Hopp til innhold

Her ble det solgt tobakk tilsvarende 500 000 pakker

Med skilt på tre språk skal den gamle markedsplassen i Nallavuopio bli mer tilgjengelig for folk. Her har kvener, samer og nordmenn handla med hverandre i flere hundre år. Og det var anselige mengder varer som blei omsatt i løpet av et marked, blant anna tobakk.

Nallavuopio, Skibotn

Flere titalls mennesker var samla på den offisielle åpningen, og Skibotn slo til med sitt rykte om lite nedbør.

Foto: Laila Lanes / NRK

Nallavuopio i Skibotn har vært en viktig arena for «tre stammers møte». Området er i dag et populært utfartssted, med et åpent landskap og utsikt utover Lyngenfjorden.

Nå er stedet bedre tilrettelagt for folk der også stedets spennende historie blir fortalt med skilt på tre språk. Torsdag formiddag blei dette markert med et åpningsarrangement.

Eldgammel historisk plass

Og mange er kanskje ikke klar over at dette er et historisk sted som går langt tilbake i tid.

– Vi kan føre historia tilbake til sånn cirka 1570, det er ikke så mange som vet det selv blant dem som bor i Storfjord og i Skibotn, sier ordfører i Skibotn, Geir Varvik.

Åpningsarrangementet skjedde med taler, og sanger og salmer på kvensk og samisk i god nordkalottcocktail-ånd. Nå forteller skilt på stedet om markedsplassens historie og også læstadianismens historie har fått sin plass. Samtidig blei det markert at Hotti kvengård like nord for Skibotn og fjellformasjonen Jettankallen som ligger ute på Nordnes har fått skilt som forteller det gamle samiske sagnet og hvordan formasjonen kom til.

Sametingspresident Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo er glad for at historien til det samiske og kvenske folket blir synlig.

Foto: Laila Lanes / NRK

Varvik er fornøyd med at skiltene nå er kommet opp.

– Vi må fortelle folk hvilken historie som ligger her, sier han.

Prosjektet er et samarbeid mellom Sametinget, Troms og Finnmark fylkeskommune og Storfjord kommune.

Markedsplassen i Skibotn handler om den samiske historien, men den handler også om den kvenske, noe fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo tok fram i sin tale. Han fortalte om kvenenes inntog til Troms og Finnmark, ikke minst på markedet.

Han snakka også om fornorskningspolitikken og om kvenene som nasjonal minoritet.

– For mange er denne historien liten kjent og lite vist fram og jeg syns det er særlig stas at det gjennom dette prosjektet fortelles deler av den kvenske historien.

I henhold til skriftlige kilder var såkalte birkarler, handelsmenn og skatteinnkrevere fra Bottenvikområdet, i hvert fall noen av dem kvenske, aktive på markedet før 1608.

Riksantikvaren har bidratt

Også sametingspresident Aili Keskitalo var fornøyd med at dette nå er på plass, etter at arrangementet måtte utsettes ett år på grunn av koronapandemien.

Fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo og sametingspresident Aili Keskitalo

Fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo og sametingspresident Aili Keskitalo fikk æren av å klippe over snora.

Foto: Laila Lanes / NRK

Vi er veldig glad for at vi her har lyktes så godt, at vi på denne måten kan formidle den rike kulturarven og historien som tilhører dette området. Det har jo virkelig vært, i det minste tre stammers møte, og kanskje flere kulturer også har vært her og utveksla både varer, historier og kultur. Jeg er veldig glad for at historien her nord løftes fram på denne måten.

Også Riksantikvaren har bevilga penger til prosjektet. Riksantikvar Hanna Geiran var til stede, og uttrykte glede over at de har vært med og bidratt til at dette kom på plass.

For det første så syns jeg ordet Tre stammers møte er så flott, det forteller så mye om de ulike kulturene som møttes. Dette har vært et sted hvor ulike folkegrupper og språk og kultur har levd sammen Det er en spennende og viktig historie i seg selv. Og nettopp det å ta vare på den samiske historien, og ikke minst den kvenske historien, det å kunne bidra til at begge språkene nå er med på skiltene det er viktig og det er betydningsfullt.

Riksantikvar Hanna Geiran

Riksantikvar Hanna Geiran syns historien om tre stammers møte er spennende.

Foto: Laila Lanes / NRK

Funn fra 7-800-tallet

På andre siden av E6 foregår det spennende ting, noe som også blei vist fram.

For tredje sommeren på rad har UiT Norges arktiske universitet studenter og fagfolk på utgravinger her. Etter at åpningsarrangementet var ferdig, var det omvisning i utgravningsfeltet og professor i arkeologi Gørill Nilsen fortalte om noen av funnene de har gjort.

På et sted har de blant anna funnet rester etter trekull som ved datering blei påvist å være fra 7-800-tallet.

Vi blei jo i fyr og flamme selvfølgelig, sa hun.

I tillegg har de funnet rester som kan være fra 1600-tallet.

500 000 pakker tobakk

For at området har mye å fortelle er det ingen tvil om.

Geir Varvik fortalte i sin tale publikum om hvilke kvanta som har vært omsatt på et marked. På høstmarkedet i 1856 og vårmarkedet i 1857 blei det omsatt varer tilsvarende 20 trailerlass. Alt ble kvantifisert i såkalt våg, og omsatt til dagens kilo tilsvarer det, han ramsa opp:

  • 2 240 våger sei, tilsvarer 41 500 kg
  • 8230 våger mel, tilsvarer 152 000 kilo,
  • 5000 våger kaffe, litt over 30 000 kilo
  • 3 400 våger sukker, nesten 21 000 kilo
  • 2 600 våger sirup, ca. 16 000 kilo
  • 2990 våger tobakk, det er siger og skriver 18 500 kilo tobakk, sier Varvik.

Og Varvik omgjorde dette til dagens målestokk, 40-gramspakker med tobakk.

Da tilsvarer det 500 000 pakker med tobakk, sa han til publikums forbauselse og latter.

Geir Varvik, ordfører i Storfjord

Ordfører i Storfjord, Geir Varvik, er stolt over at den gamle markedsplassen nå er blitt enda mer tilgjengelig for publikum.

Foto: Laila Lanes / NRK

Om man ganger dette med prisen på tobakk i dag, så sier det noe om verdien av handelen som skjedde. I tillegg kom salg av flere tusen reinskrotter, ryper og annet, sa han.

Varvik sier det forteller noe om hvor viktig markedet har vært.

Skriftene sier jo at dette er et av Nord-Norges aller viktigste marked.

Han er ekstra glad over at skiltene som nå er satt opp på denne måten kan fortelle om historien og hvor viktig området har vært. Og han er glad for at området nå er tilrettelagt.

Området er mye brukt av turister både sommer og vinter Nå har vi laga to store bålplasser, i stedet for at det skal være 10–20 mindre bålplasser. Det handler om bevare på naturen. Det er blitt kjempeflott, jeg er stolt over jobben som er gjort her.

NRK Kvääni kommer med en reportasje som selve utgravingene litt seinere i sommer.