Ungdom ble kjent med kvensk musikk i Tromsø

I helgen arrangerte JM Norway et kvensk musikkverksted i Tromsø.

Det lokale produksjon- og kompetansesenteret, Tvibit, ble fylt med gamle og nye viser da unge deltakere ble kjent med kvensk musikk.

Produsent Gro Raattama forteller at verkstedets mål var å øke bevisstheten rundt kvensk musikk blant ungdommen, men også undersøke hva kvensk musikk er, og hva den kan innebære.

– Jeg tror at vi klarte å finne svaret på det, sier hun når NRK møter henne mens verkstedet fortsatt er i gang.

Foredrager og øvelser

For å gi verkstedets deltakere en mulighet til å bli grundig kjent med kvensk musikk, hadde Raattama invitert en rekke foredragsholdere

Språkforsker og barnebokforfatter Anna-Kaisa Räisänen snakket eksempelvis om kvenenes historie og kultur, og konservator Ola Graff holdt et foredrag om Nordnorsk Folkemusikksamling.

Der finnes det nemlig opptak av en rekke kvenske og finske viser og åndelige sanger.

– Ellers har vi helt praktisk gått inn i en del av materiale som vi definerer som kvensk, sier produsenten.

Det vil si at ungdommen har fått mulighet til å gå gjennom en del gamle viser og nyskrevede melodier, og fått lære å synge dem.

– Vi har primært jobbet muntlig – altså fra munn til øre. Altså uten tekst, forteller den andre instruktøren Mikal Lundemo.

Han har vært musikalsk leder for Lakselv spellemannslag, og har der hatt fokus på kvensk folkemusikk.

– Å lære sangtekstene gjennom gjentagelse er en gammel folkemusikkmetode. Da vi har trallet, har de gjentatt. Og da vi har sunget, har de gjentatt strofe for strofe, linje for linje, sier han.

I tillegg kan instruktørene fortelle at deltakerne også har fått en kjapp innføring i kvenske dansetradisjoner.

– Vi har hatt Astrid Serine Hoel med både som instruktør og deltaker, sier Raattama.

– Trenger flere slike verksted

Det var syv ungdommer mellom 18-30 år som deltok på helgens musikkverksted. Alle ville lære mer om kvensk musikk, men flere hadde også sine egne spesielle interesser for temaet.

En av de var Elisabeth Seppola Simonsen, som er kjent fra den kvenske kunstnergruppen Jokiroikka.

– Jeg har nylig skaffet meg kantele, og har en stor lyst til å komme inn i den kvenske folkemusikken, sier hun.

– Men den er ikke så tilgjengelig på nett eller om man ikke kjenner til de riktige personene. Derfor var det her en god mulighet til å få litt innsikt i hva kvensk musikk egentlig er.

Amelia Hoff fra Børselv håper at hun kan bruke kunnskapen hun nå har fått i jobben sin. Hun holder på å utdanne seg som musikkterapeut.

– I Nord-Norge er det mange som går tilbake på morsmålet sitt, kvensk eller finsk, når de blir eldre og får demens, sier hun.

– Derfor er det viktig at flere har kunnskap om gamle kvenske- og finske musikktradisjoner.

Både Elisabeth og Amelia mener at verkstedet har vært en positiv opplevelse, og at alle deltakerne går hjem med noe nytt.

– Denne type arrangement blir for meg en måte å ta tilbake den felles kulturarven vi har, men som mange har mistet kjennskapen til, sier Elisabeth.

– Og derfor er det viktig at vi får flere sånne arrangementer. Som kan være med å inspirere oss til å ta den kvenske identiteten tilbake og bruke den selv.

Kvensk musikk: – Et åpent begrep

– Men hva er kvensk musikk?

– Vi har kommet fram til at det kan være veldig mye, akkurat som norsk musikk. Det er et veldig åpent begrep, sier Raattama.

Som norsk musikk, kan kvensk musikk ifølge Raattama være både gammel og ny. Den kan godt eksempelvis inneholde den gamle folkemusikktradisjonen, men kan også være noe som dagens artister produserer, enten på kvensk, norsk eller til og med engelsk.

– Vi har kommet fram til at den også kan være musikk fra det området hvor kvenene opprinnelig har kommet fra. Altså tradisjonell musikk fra Nord-Finland og Nord-Sverige.

Det mener også Elisabeth, Amelie og andre deltakere. Det viktigste er at den er laget for å være kvensk musikk, sier de.