Hopp til innhold

– Ny dokumentarserie kan få øynene opp for minoritetene

– Prosjektet «Ett folk?» kan bidra til at flere fra majoritetssamfunnet får øynene opp for minoritetene. Det sier Unni Eriksen som er en av dem som intervjues i en stor dokumentarserie om de nasjonale minoritetene.

Loni Bjerkholt-Pedersen og Unni Eriksen

Loni Bjerkholt-Pedersen og Unni Elisabeth Eriksen fikk fant en god tone da de møttes for opptak nylig. – Loni er varm, nysgjerrig og har et smittende humør, så det var bare gøy å bli intervjuet av henne, sier Unni.

Foto: Kristoffer Sandven

Loni Bjerkholt-Pedersen fra Larvik og Kristoffer Sandven som er fra Oslo, har satt seg et stort mål. De skal lage en dokumentarserie om de nasjonale minoritetene. Serien har så langt navnet «Ett folk? En dokumentarserie om nasjonale minoriteter og urfolk i Norge.»

Unni Eriksen, bosatt i Horten, men opprinnelig fra Arnøya i Nord-Troms, sier at hun blei glad da hun blei spurt om å være med.

– På den ene siden fordi noen var interessert i det jeg driver med, men også fordi jeg synes det er et viktig prosjekt som fortjener oppmerksomhet.

Unni oppdaga i godt voksen alder at hun har kvenske aner. Hun synes det er interessant at de to ønsker å se på de nasjonale minoritetene og den norske urbefolkningen under ett.

– Skjebnefellesskapet er at alle gruppene har vært utsatt for diskriminering, og for noen også forfølgelse. Dette tror jeg vil styrke saken for alle gruppene, sier hun.

Har sjøl kvenske aner

Det hele har sitt utspring i Loni Bjerkholt-Pedersens bakgrunn. Hun har i alle år visst at hun har familie i Nord-Norge, både på morssida og farssida, med kvenske røtter. Bestefar Birger var fra Borge i Lofoten. Først etter at han døde blei det snakk om familiens bakgrunn. Da fikk Loni vite mer om familiens bakgrunn, fra mora som fortalte om sin oldemor.

Loni Bjerkholt-Pedersen

Loni Bjerkholt-Pedersen tar gjerne imot tips fra folk om personer de kan intervjue fra alle minoritetene, og ber folk sende e-post til lonibjerkholt@gmail.com.

Foto: Kristoffer Sandven /

– Min tippoldemor var kven og veldig stolt av det, sier Loni.

Lonis tippoldemora het Karoline og i kirkebøkene står det at hun «taler kvensk». Men ellers var det ikke snakk om saken, de vet ikke noe mer.

Etter at broren hadde tatt en DNA-test som viste at han var 10,5 prosent finsk, gjorde hun det samme. Og hennes test viste at hun var 9,5 prosent finsk. Da begynte hun å nøste i slekta, og hun fant også skogfinneslekter.

Samtidig begynte hun å diskutere med kjæresten Kristoffer Sandven, som er fotograf og filmer. De blei enige om at de ville lage noe om den kvenske historien, hennes jakt på sine aner.

Lærte ingenting i skolen

De reagerer begge på at de har lært så lite om minoriteten og bestemte seg for å utvide perspektivet. I skolen lærte de ingenting om minoritetene. OgsåLonis sønn, som nå går i 2. klasse, lærer minimalt.

– De feirer for eksempel 6. februar, Samefolkets dag, men hva lærer de? At samene driver med rein og bor i nord, sier hun.

Kristoffer Sandven har ikke minoritetsbakgrunn. Men han er opptatt av historie og slektsforskning.

Filming dokumentar om de nasjonale minoritetene

Kristoffer Sandven i opptak med Elfi Sverdrup som driver med strupesang og skal lære Loni dette, noe som blir en del av dokumentarserien.

Foto: privat

– Så vi begynte å se på hva minoritet egentlig er, og så kom begrepet nasjonale minoriteter opp som et offentlig begrep.

Derfor skal hensikten med dokumentarserien være nettopp det: Å lære folk om de nasjonale minoritetene i Norge og samene som et urfolk.

Også Loni reflekterer over at hun visste så lite om dette, til tross for at hennes tippoldemor er registrert som en som snakka kvensk.

– Det er så pass nært og så aner folk ikke noe om det, det er et paradoks som mange snakker om, sier hun.

De er positivt overraska over engasjementet. De har så vidt kommet i gang med opptakene og har vært i kontakt med mange så langt, de fleste i Norge, men også noen i Finland.

– Alle er så positive, og vil stille opp som intervjuobjekter med sin historie, det er tydelig at vi har truffet en nerve på et eller annet vis, sier Loni.

Særlig har det vært lett å finne representanter for skogfinnene. De har også mange andre navn på blokka- og konkrete avtaler, men tar gjerne i mot tips om andre mulige intervjuobjekter.

Kristoffer Sandven og Loni Bjerkholt-Pedersen

Kjærestene Kristoffer Sandven og Loni Bjerkholt-Pedersen har et stort felles prosjekt som de håper å være i havn med til høsten.

Foto: privat

Skrikende behov i skolen

De har ikke pekt seg ut en bestemt målgruppe, men har blant anna fått tilbakemeldinger fra skoler om et skrikende behov for undervisningsopplegg om de nasjonale minoritetene. I ny opplæringsplan skal det undervises om nasjonale minoritetene, men foreløpig er det dårlig med undervisningsopplegg.

Dermed ønsker de i tillegg til dokumentarserien også å utvikle noe som kan ligge tilgjengelige for skoler og andre som en ressursbank. En nettside med portretter av dem som stiller opp og er med i serien.

Planen er å lage til sammen åtte episoder. Hver episode i serien skal være på 30–40 minutter og i første omgang blir den tilgjengelig på nett, men håpet er at det også skal kunne vises på TV.

Foreløpig har de ikke fått noe økonomisk støtte til prosjektet. De har fått avslag fra Fritt Ord, men kommer til å søke igjen. De har også søkt Kulturrådet om penger, men så langt ikke fått svar. Så foreløpig gjør de dette for egen regning.

Kristoffer sier det finnes en del dokumentarisk stoff om hver enkelt minoritet.

– Men de er ingen som har gjort noe samla, så vidt jeg vet, om de nasjonale minoritetene sett under ett. Hva er det, hvem er de, hva er deres historie, og hva opplever de i dag?

I gang med opptak

De er i gang med opptakene, særlig når det gjelder skogfinnene. Til sommeren blir det opptak om samene og kvenene, i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Da skal de til Børselv, Alta, det skal til Riddu Riddu i Kåfjord, til Kittilä, Kiruna og steder der Loni har funnet slektskoblinger.

Kristoffer Sandven

Kristoffer Sandven på opptak på en skogfinsk gård.

Foto: privat

I tillegg til at hver av minoritetene og samene får hver sin episode, ønsker de også å se det hele opp mot noe som er høyaktuelt i dag: Hvordan møter vi mennesker med en annen bakgrunn i dag? Minoriteter som er kommet i nyere tid, som pakistaner, bosniere, syrere.

– Har vi lært noe eller er vi i samme sporet fortsatt, sier Kristoffer.

Dette skal siste episode handle om. Det er Unni Eriksen glad for.

– Jeg har jobbet mye med integrering av flyktninger, og er glad for det store engasjementet som finnes i samfunnet for å jobbe med dette. Men jeg må si jeg er overraska over hvor få det er som egentlig bryr seg om de nasjonale minoritetene. Dette opptar meg mer og mer, sier hun.

Koronaen setter litt demper på arbeidet og forsinker det litt, men planen er fortsatt at serien skal lanseres 1. oktober.

– Det er et ambisiøst prosjekt, vi er to stykker og skal lage åtte episoder, så det er litt galskap, sier Kristoffer.

Men støtte fra Unni Eriksen har de i hvert fall.

– Loni og Kristoffer er opptatt av alle minoritetene, og ikke bare undertrykkingen, men kanskje særlig hvordan folk har levd. Jeg gleder meg til å følge med på prosjektet. De har noen spennende navn på lur blant intervjuobjektene, sier hun.