Reidun Mellem (90 år): – Jeg tror ikke jeg skal slutte

– Vi har båret blomster hele onsdagen, men det var jo artig at man blir huska på, ler Reidun når vi kommer til henne et par dager etter feiringen.

Men sjøl om det vanka mange blomsterbuketter, blei det lite feiring. Det er naturligvis på grunn av koronapandemien. Hele feiringa er utsatt til sommeren. Da håper Reidun å samle hele slekta.

Lang kamp i kvensakens ånd

Reidun Mellem vokste opp på Elvevoll i Storfjord med en klar bevissthet om familiens kvenske aner. Hun er vel kjent i kvenmiljøet og har i flere tiår jobba for kvensaken. Blant anna var hun involvert da Norske kveners forbund/Ruijan Kvääniliitto blei stifta i 1987 og hun har også vært leder av forbundet fra 1997 til 2001.

Og det har ikke alltid vært like enkelt.

– Det skal jeg si at vi har hatt så mye motgang når det gjelder å prøve å fremme det kvenske. Vi prøvde å komme i kontakt med myndigheten, departementene, og vi fikk ikke svar!

Den nystifta organisasjonen sendte blant anna skriftlige henvendelser til myndighetene sentralt og fortalte om organisasjonen og hva de hadde tenkt å gå i gang med. Og de ba om penger til denne jobben. Men fikk ikke svar.

– Så ubetydelig starta vi. Og det har vart lenge. Men nå aner vi jo at vinden holder på å snu.

• Se programmet: Kvenske historier – Ei hiva tøtta

Har fått ungdommene med

– Jeg ser jo at det er framgang nå og i dag har jeg fått den store glede å høre at Vårt Land har snudd og begynner å støtte kvenene. Det er så utrolig, for nettopp mot Vårt Land har jeg hatt ganske store feider.

Til tross for sine 90 er engasjementet fortsatt der. Og nå har hun fått ungdommene med på laget, ikke minst ungdomsorganisasjonen til Norske Kveners forbund Kvenungdommen-Kvääninuoret.

– Det har vært en så stor glede å se at Kvääninuoret er kommet på føttene og er ivrig opptatt av saken, syns hun.

Reidun og Åge Mellems barnebarn, Åsne Kummeneje Mellem, tok over som leder i Kvääninuoret i januar.

– Det er av de store gleder.

– Snakker dere mye om kvensaken?

– Ja, vi gjør det, ler Reidun, men nekter for at det er hun som har inspirert Åsne.

Men når hun får tenkt seg litt om innrømmer hun at det kanskje kan være sånn at hun har inspirert de unge i familien.

– De har jo greie på at det kvenske er viktig for oss, det har jo ungene våre visst hele sitt liv. Og dermed også barnebarna.

Men hun har ikke prøvd å få dem til å melde seg inn i kvenforbundet.

• Les også: – Fint at kvensk kunsthåndverk er en naturlig del av utstillingen
• Les også: Fotokunstner jakter på den moderne kvenen

Framgang i kvensaken

Reidun Mellem er svært glad for den kvenske oppvåkningen som skjer, spesielt i Nord-Troms og Finnmark det har vært en stor kvensk eller norskfinsk befolkningen mange steder. At Sannhets- og forsoningskommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner inkluderte kvenene i sitt arbeid er hun glad for.

• Les mer: Fornøyd med Sannhetskommisjonen
• Les mer: Kvensk kompetanse skal inn i Sannhetskommisjonens sekretariat

I lag med andre kvener venter hun på en unnskyldning fra de sentralene myndighetene og Kongen for uretten som er begått mot kvenene.

–Vi er så vant å bli tilsidesatt og derfor trenger vi en unnskyldning fra kirkelig hold og fra staten, statsministeren og Kongen, sier hun.

Hun viser til at Kongen har bedt samene om unnskyldning, noe hun sier var riktig. Men at Kongen og andre snakker om at vårt land er bygd på territoriet til to folk, reagerer Reidun Mellem på i lag med mange andre kvener. For kvenene har bodd her i flere hundre år, sier hun.

– Vi står på skattelistene i Alta fra 1541, sier hun.

Derfor mener hun at det er på tide at dette blir retta opp og at også kvenene får en unnskyldning.

– Skal du fortsatt stå på for kvensaken sjøl om du har fylt nitti år?

– Jeg tror ikke jeg kan slutte, ler hun og fortsetter: – Når urett begås mot oss får jeg stå på så lenge forstanden holder.

• Les også: Snart er det ingen som kan sy disse draktene