– Fint at kvensk kunsthåndverk er en naturlig del av utstillingen

Det er i satsingen som Nordnorsk Kunstmuseum gjør på aktivistisk kunsthåndverk at det kvenske har fått plass. Utstillingen Å rope uten ord, har fokus på kreativitet, deltagelse, aktivisme og skaperglede, forteller kurator Tiina Porrti.

– Tanken er å vise hvordan man kan bruke kunsthåndverk aktivistisk og kunne si noe med det man skaper. Håndverksaktivisme er en sakte form for aktivisme der man ikke roper høyt, men har veldig tydelige, klare beskjeder.

Besøk av kvenskelever

På kvensk heter utstillingen Huuttaat ilman sanoitta og det innebærer at også kvensk håndverk og kunsthåndverk har fått plass. Det setter en av utstillerne, Åsne Kummeneje Mellem, stor pris på. Hun er en av ikke altfor mange unge kvenske kunstnere som jobber med kvenske temaer.

– At det ikke blir eksotifisert eller satt på en pidestall alene, men er en naturlig del av en tematikk, det syns jeg er kjempeflott.

Utstillingen blei åpna torsdag i forrige uke og samme dag fikk muséet besøk av den kvensk/finske skoleklassen fra Kvænangen barne- og ungdomsskole. De er Lennart Jensen, Birthe Wassnes og Linn Elisabeth Warth.

Åsne fikk anledning til å vise de tre skoleelevene rundt og fortelle litt om hvordan hun jobber. Hun bruker mye plantefarger og farger stoff som hun så syr sammen. Dessuten prøver hun seg på gamle teknikker med tre, som rikule, never, og tegebinding.

Blant anna bruker hun røtter av bjørk, teger, som hun har henta i naturen og som hun så legger i bløyt for å kunne bruke det seinere.

Hun har sjøl måtta lære seg teknikkene.

– Jeg kjenner ingen som kan lære meg de her tingene, så jeg er nødt til å lære det sjøl, sier hun.

• Les også: Fotokunstner jakter på den moderne kvenen

– Spennende å vite mer om historien

– Håndverk på kvensk er jo käsityö, ordet hand og ordet arbeid, sier Nora Ollila fra Kvenungdommen som også er til stede. Hun lurer på om de tre elevene har hørt ordet før. Det har de tydeligvis ikke.

Men Linn Elisabeth Warth syns utstillingen er fin.

– Og så er det spennende å se på gamle ting fra fortida og vite mer om historia. Det er jo litt viktig å få med seg hvis man går på kvensk og vil lære litt mer om det.

– Så du har lært noe her i dag?

– Ja, det har jeg.

Lennart har lært seg kvensk i tre år og er en engasjert elev. Han blei nysgjerrig på grunn av gamle familiehistorier om sin oldefar.

– Oldefar min brukte å stoppe finske busser, for han ville bare prate finsk, han hadde ingen å snakke med, forteller han.

Han vet ikke helt hva han skal synes om utstillinga, men både han og de andre forstår at de driver på med håndverk de og. Blant anna har Lennart stikka kvenvotter.

Må lære seg teknikkene sjøl

Foruten Åsne Kummeneje Mellems gjenstander, er verk av etablerte kunstnere henta fram fra museets egne samlinger, som Inger Blix Kvammen, Kristian M. Kvakland, Eli Marie Johnsen, Elsie-Ann Hocklin og Grethe Winter Svendsen.

Åsne sier hennes ting ikke er perfekte fordi hun har måtta prøve seg fram. Men hun syns det er helt greit å stille ut ting som ikke er perfekte. Det viser en del av hennes utvikling, men også ståa til kvensk kunsthåndverk akkurat nå, sier hun.

– Akkurat nå er kvensk håndverk på et stadium der man ikke har alle puslespillbrikkene. Jeg kan ikke gå på en skole for å lære med kvensk håndverk og da må jeg finne ut av det sjøl. Og da kan jeg enten sitte i 10–20 år og finne ut av det og bli flink eller så kan jeg vise prosessen min.

Det betyr at hun viser fram håndverk som ikke er perfekt. Hun syns veldig mye av det man ser er perfekt når det vises fram.

– Og det tror jeg også speiler hvordan den kvenske kulturen er i dag, at vi jobber med saken. Og vi finner ut av ting sammen. Og det kommer også fram i objektene som jeg stiller ut.

• Les også: Kvenungdommen: – Vi har mista en stor kulturarv

• Les også: – Og så har jeg investert i den første kvenske fornøyelsesparken