Kvensk kompetanse skal inn i Sannhetskommisjonens sekretariat

Det er klart etter et møte før helga der Høybråten og sekretariatet møtte Norske Kveners Forbund.

– Sannhets- og forsoningskommisjonen er opptatt av å sikre at det finnes god utrederkompetanse på kvenske spørsmål i kommisjonens sekretariat. Det blir en snarlig utlysning av en ny utrederstilling til sekretariatet for å ivareta dette, opplyser kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.

Kritikk fordi kvensk kompetanse mangla

Det kom kritikk etter at det blei ansatt tre personer i sekretariatet der ingen hadde kompetanse i kvensk språk og kultur, men alle tre hadde samisk kompetanse. Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto ba da om at det ble ansatt en til med kvensk kompetanse.

Forklaringen fra Stortinget, som står for ansettelsene, var at det ikke var noen søkere med kvensk kultur- og språkkompetanse som søkte ved den offentlige utlysningen.

Fornøyd med avgjørelsen

Leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru er svært fornøyd etter møtet med Høybråten og sekretariatet.

– Det var et hyggelig og godt møte. Vi snakka om hvordan sekretariatet kan suppleres med kompetanse som dekker behovet for kjennskap til kvenske forhold og til miljøene, samt den nødvendige utrederkompetansen, sier hun.

Hun viser til at leder Høybråten i møtet understreket at mangel på søkere med slik kompetanse gjorde at man i første omgang ikke fikk det på plass, og at man da prioriterte å komme i gang med de tre som nå er ansatt.

– Det var bra å høre at vi har tenkt ganske likt om hvordan dette bør sikres. Dette er en gylden mulighet til å bidra til en gransking av stor betydning for det kvenske folket! Jeg vil gjøre det jeg kan for å bidra til at vi finner den rette kandidaten, sier Huru.

Hun understreker at hun ikke har retta kritikk mot dem som er ansatt og mener Stortinget har ansatt tre dyktige og kunnskapsrike personer i sekretariatet.

– Når kvensk kompetanse nå sikres blir det et virkelig bra team, sier Huru.

Høybråten opplyser også at det skal en nettside for kommisjonen.

– Det er viktig at folk får informasjon på sitt eget språk, og det kommer til å bli gitt informasjon på norsk, nord-, lule- og sørsamisk, kvensk, finsk og engelsk, presiserer Høybråten.