Den ene er oppvokst med kvensk taushet – den andre med stolthet

Men nysgjerrigheten over familiehistorien har de felles. Når NRK Kvensk møter de to på kafe i Tromsø går praten om slekta ivrig. Per Oskar gir en oversikt over sin del av familien til Tove Karoline.

– Så spennende, dette har jeg ikke visst noe om, sier Tove Karoline og studerer navnene.

Stolthet for den ene og taushet for den andre

Tidligere biskop Per Oskar Kjølaas og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Tove Karoline Knutsen, har samme oldefar og oldemor. Jakob Nilsen, eller Jakob Nilsa som han blei kalt, var kvensk eller finsk som er begrepet de bruker.

I folketellingen for 1900 er han registrert bosatt på Bjørkebakken i Dyrøy. Hans fødested er omtalt som Jokasjerv, Sverige i folketellingen, det vil trolig si Jukkasjärvi som er på svensk side i Tornedalen.

Mens Tove Karoline vokste opp i Gryllefjord, har Per Oskar sin oppvekst i Kirkenes, dit hans besteforeldre flytta da hans far var liten.

Kontakt var det mellom familiene hele tida. Likevel var oppveksten ulik for de to.

– Jeg vokste opp med historien om Jakob Nilsa som kom vandrende som helt ung og som etter hvert traff ho Oline som jeg tror kom fra Rørostraktene. Og jeg opplevde jo i min familie at det var en veldig stolthet over det, sier Tove Karoline.

For Per Oskar er historien litt annerledes. Han blei klar over sin kvenske/finske bakgrunn først i voksen alder.

– Mine foreldre snakka aldri om dette. Jeg har hatt et mer perifert forhold til den finske slekta fordi det var en taushetskultur. Det var ikke det at man ikke vedkjente seg slekta, men det var likevel en taushetskultur rundt det.

Lite kunnskap om kvener og skogfinner

Per Oskar Kjølaas var medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen som la fram sin rapport 1. juni i år. De fant blant anna ut at det er stor mangel på kunnskap om minoritetene i Norge.

– Undersøkelsen vår viser at ganske mange vet om samer, men kvener og skogfinner er det svært dårlig kunnskap om i Norge. Her må et stort kunnskapsløft til, sier han.

Det samme viste forskning som UiT Norges arktiske universitet gjorde gjennom prosjektet TRUCOM.

Sannhetskommisjonen påviste også at det kvenske mer eller mindre forsvinner i tida etter krigen. Det var en offentlig taushet om temaet.

– Mellomkrigstida var så steinhard i Norge med at det ikke skulle undervises i kvensk i skolen og det kvenske blei sett på som en trussel. Jeg tror det har vært med på å påvirke også min far og hans søsken i Kirkenes, sier han.

Han viser blant anna til at det var en periode hvor kvenene ikke var velkommen til å jobbe i gruvene på Syd-Varanger.

– Håper at kvenene får den respekten de fortjener

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport skal nå følges opp av det norske storting.

Kjølaas håper at oppfølgingen betyr at det kvenske blir styrka.

– Jeg håper at det får en revitalisering og at kvenene får den respekten de fortjener, det håper jeg virkelig. Det blir veldig spennende å se hva Stortinget gjør i fortsettelsen.

Tove Karoline Knutsen er opptatt av kulturen og musikken. Det har vært mye musikk i familien, blant anna spilte oldefar Jakob Nilsa fiolin. Dette ser ut til å ha gått videre i familien, hennes bestefar spilte fiolin og hennes onkel spilte trekkspill. Og hennes mor var en god sanger, sier hun.

Tove Karoline har sjølen fortid som sanger og har blant anna gitt ut musikk med Arvid Hanssens tekster. Hun har opptrådt i NRK ved flere anledninger og NRK har også laga program om henne.

– Jeg har litt lyst til å gå inn i den kvenske musikken, sier hun og føyer til at hun ønsker at noe av oppfølgingen etter kommisjonsrapporten kan bli at man tar tak i den kvenske kulturen.

Hun tror også kulturen kan bli viktig når vi skal se framover.

– Jeg er så glad for at kventeateret et kommet, det er så spennende. Og så tror jeg veien til de nye generasjonene går gjennom kulturen.