Få i Norge kjenner til at også kvenene ble fornorska

Kunnskapen er liten i Norges befolkning om en viktig del av historien til våre minoriteter. Det sier forsker Eva Josefsen om resultater fra en spørreundersøkelse UiT har fått gjennomført.

Klasseundervisning samisk internatskole

Mange samiske og kvenske barn blei nekta å snakke sitt eget språk, det er imidlertid mange i Norge som ikke kjenner til dette.

Foto: Filmavisen

Mens fire av ti i Norge har hørt om fornorskningen av samene, er det bare en av ti som kjenner til at kvenene og norskfinnene led samme skjebne. Det er foreløpige resultater fra forskning som UiT Norges arktiske universitet holder på med som viser dette.

En av de som merker at folk ikke kjenner til kvenene er den 24 år gamle popartisten Thea Thomassen fra Alta.

– Ingen i bandet mitt kjente til hverken samisk eller kvensk.

Thea Thomassen

Popartisten Thea Thomassen fra Alta opplever at ingen av klassekameratene i Oslo kjenner til kvenene.

Foto: Laila Lanes / NRK

Gap i kunnskapen

Både samer, kvener, norskfinner og skogfinner har opplevd fornorskningspolitikken som blei ført fra norske myndigheter, særlig fra rundt 1850. Den førte blant anna til at samiske og kvenske elever ikke fikk snakke sitt eget språk i skolen.

Spørreundersøkelsen er gjort i forbindelse med forskning som UiT Norges arktiske universitet gjør på Sannhets- og forsoningskommisjonen og dens arbeid. Den er gjort av Digscore ved Universitetet i Bergen og gjelder hele landet. Den blei presentert i forbindelse med åpningen av Ruija kvenmuseum før helga.

Førsteamanuensis Eva Josefsen ved TRUCOM ved universitetet sier undersøkelsen viser at kunnskapen om fornorskningen er liten i den norske befolkningen generelt. Men den er større når det gjelder samene enn kvenene/norskfinnene.

– Vi fant at det er stor forskjell mellom kjennskapen til fornorskningspolitikken mot samer der om lag 40 prosent mente at folk kjente til det. Mens når det gjaldt kvener, norskfinner og skogfinner var det om lag en av ti som gjorde det samme, sier hun.

– Er det med på å bekrefte at kvenene er det usynlige folket?

– Ja, det viser jo sånn generelt at folk kjenner ikke til at det har skjedd en fornorskning mot kvenene. Vi har jo ikke spurt om de kjenner til kvenene. Om det ligger et fravær av slik kunnskap at det finnes en slik minoritetsgruppe det har vi ikke tall på.

Eva Josefsen

– 40 prosent er jo ikke mye av en såpass viktig del av historien i Norge, sier førsteamanuensis Eva Josefsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Foto: Laila Lanes / NRK

Hun synes kunnskapen om fornorskningspolitikken mot minoritetsgruppene i Norge generelt er veldig liten i det norske samfunnet, og viser til tallene for samene.

40 prosent er jo ikke mye av en såpass viktig del av historien i Norge og hva som har skjedd mot minoritetene, sier hun.

Klassekameratene kjenner ikke til kvenene

Thea Thomassen fra Alta har både kvensk og samisk bakgrunn som hun tar inn i musikken sin. Hun har nylig flytta til Oslo og begynt på nytt studium i musikkproduksjon ved Høgskolen Kristiania. Her har hun fått nye klassekamerater.

– Det er en veldig sentral skole i hovedstaden vår, og ingen hadde hørt om kvensk. De hadde hørt om samisk, men hadde ingen anelse om hva kvensk er, sier hun.

Heller ikke i bandet hennes visste de om samisk eller kvensk, med unntak av gitaristen som har hatt en lærer med samisk bakgrunn og derfor fikk lære om samene.

Hun syns det var trist, men sier hun ikke tar på vei for det.

– Da ser jeg at min jobb er å si at kvensk eksisterer, vi er et folk så bare få øynene opp for nå skal jeg være i klassen og dere kommer til å lære masse.

– Mange vet ikke at de har kvensk bakgrunn

På åpningen av Ruija kvenmuseum sist torsdag deltok flere unge artister. En av dem var trompetist Arve Henriksen, oppvokst på Vestlandet. Han har nylig oppdaga sine kvenske aner.

Leder i Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen, mener mange vil, om de ønsker det, etterhvert finne ut at de har kvensk bakgrunn.

– Folk fra alle samfunnslag og alle deler av landet oppdager at de har besteforeldre eller oldeforeldre, eller til og med foreldre, som snakka kvensk, eller finsk om du vil. Og at de har en historie som er veldig spennende for folk å vite om. For du får jo vite om deg sjøl når du får vite om det som var før deg.

Kai Petter Johansen

Leder av Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen, mener kunnskapen om kvenene er for liten i det norske samfunnet.

Foto: Laila Lanes / NRK

Han er ikke overraska over at bare en av ti kjenner til fornorskningen av kvenene.

– Det er ikke veldig overraskende og det er også veldig lite kunnskap om det kvenske i samfunnet, sier han.

Han sier kvensk må gjøres mer synlig og ikke bare nevnes i festtaler.

Melkhein viikon uutiset, ukesnyheter på kvensk. Uke 46.

Melkhein viikon uutiset / Viikko 46

Melkhein viikon uutiset / Viikko 45