Terje Aronsens moped står nå vinterlagra i uthuset på hans eiendom i Børselv i Porsanger.
Men den starter villig, han vil ikke røpe hvilket triks han har gjort for den er egentlig litt tungstarta. Ved hjelp av en tidligere elev i motorlære fikk de satt den, en Panter 1968, og en innlånt Panter 1978 i stand til turen.
De to mopedene blei sentrale rekvisitter da den kvenske roadmovien Mopeetila jurhiin – Med moped til røttene skulle spilles inn i fjor sommer.
Kvenveteraner på moped
Roadmovien som skal vises på NRK1 på kvenfolkets dag 16. mars handler om Terje Aronsens tur tilbake til sine røtter i Svanstein. Sammen med en annen kven-nestor, Arvid Petterson, kjørte de moped fra Pajala til Kukkulankoski (Kukkolafossen) litt nord for Haparanda, i områder der mange av de kvenske slektene i Nord-Norge kom fra.
For Aronsen ble turen til Tornedalen nesten som å komme hjem, han møtte mange gamle kjenninger.
– Ser vi bort ifra en som var finsk, så kjente jeg alle fra før. De hadde jeg truffet på min første offisielle tur til Tornedalen i 1984, sier han.
Terje Aronsen og Arvid Petterson har begge fått heder og ære fra kongen for sitt arbeid for kvensk språk og for kultur.
Foto: Laila Lanes / NRKDer det hele startet
Det er filmskaper Anstein Mikkelsen og hans produksjonsselskap Siivet som har laga filmen. Han ønska å lage en film om Terje Aronsen og hans lange arbeid for kvensaken. Ideen var å ta ham med tilbake til der han fikk sin kvenske oppvåkning.
– Det fant han på svensk side i Tornedalen, det var der det starta, sier Mikkelsen.
Dermed la han opp til en tur der de skulle bringe Terje tilbake til gamle marker, til områder han kjente godt. Og ikke minst til et språk han kjente godt.
I filmen snakkes det i all hovedsak kvensk og meänkieli, søsterspråket i Tornedalen. Og på samtalene er det ikke vanskelig å forstå at de to språkene er nær hverandre.
Den opprinnelige planen var å kjøre moped hele veien, men den tanken ga de opp. 50 mil på moped fra Børselv til Pajala var kanskje litt vel langt for to eldre herrer. Dermed ble det til at de frakta mopedene ned til Pajala på tilhenger og starta turen der.
De frakta mopedene på tilhenger fra Børselv til Pajala på grunn av de store avstandene.
Foto: skjermdump fra filmen Med mobil til røttene / SiivetFikk sin kvenske oppvåkning
Målet var Svanstein i Tornedalen. På et seminar her i 1984 kom Terje Aronsen i kontakt med folk som snakka meänkieli, et språk han forsto godt.
– Jeg la merke til at når de snakka så var det som å høre eldre folk i Børselv snakke, sier han.
Utover kvelden snakka de om ord de hadde felles og de sang gamle sanger som han kjente igjen. Da forsto han for alvor at språket han hadde lært hjemme i Børselv ikke var det mange hadde kalt for et «skitspråk», det var et språk som levde i beste velgående der nede.
– Jeg tenkte for meg sjøl før jeg la meg den natta at nå er jeg kommet hjem, sjøl om det var 700 km hjemmefra.
Da starta hans snart 40-årige kamp for kvensaken, som han for noen år siden blei slått til ridder av 1. klasse for. Han fikk lenge høre at språket var blitt borte for lengst og at det ikke var noen vits å snakke om det i det hele tatt.
– Men jeg visste jo at folk rundt omkring i bygdene kunne språket, sier han.
Terje Aronsen starta blant anna den første kvenske organisasjonen Norske kvener – Børselv/Ruijan kväänit – Pyssyjokilaiset, med stiftelsesdato 16. mars 1984. Dette er seinere blitt datoen for feiringen av kvenfolkets dag.
Utfordrende filming
Mikkelsen og hans produksjonsselskap Siivet møtte på noen utfordringer under filmingen. Mikkelsens bror Bjørnar og hans nevø Kenneth Ulstein Johansen var med på prosjektet.
Produksjonsteamet måtte blant anna gå til anskaffelse av et avanserte kamera som gjorde det mulig å filme fra bil uten for mye rystelser.
Foto: Laila Lanes / NRKEn ting var været som inntil like før var dårlig, men som snudde omtrent da de starta filminga i Pajala. En annen ting var å filme kjøringa til de to. Blant annet måtte de konstruere en innretning i bakluka på bilen som gjorde det mulig å filme ut av bakdøra uten å falle ut av bilen.
– Det var greit å henge ut bakluka, jeg fikk i hvert fall sitte, ler Kenneth.
Det ble en travel uke, sier de.
– Det var hektisk, veldig hektisk. Men det gikk bra, jeg tror vi fikk det meste av det vi hadde planlagt, sier Bjørnar.
Teamet hadde vært på en rekognoseringstur noen uker før. Da tok de også dronebilder til filmen. Så alt var ikke helt improvisert.
De tre fra Siivet som produserte filmen, Bjørnar Mikkelsen, Kenneth Ulstein Johansen og Anstein Mikkelsen.
Foto: Laila Lanes / NRKMange likheter mellom kvenene og tornedalingene
Tornedalens betydning for den kvenske kulturen i Nord-Norge er viktig å få fram for Anstein Mikkelsen. Det har vært viktig å vise fellesskapet på Nordkalotten.
– Spesielt på svensk side av Tornedalen, at vi som har bakgrunn her oppe kan se hvor mye vi kan finne igjen der nede og hvor tette båndene egentlig er til den delen av verden.
Gjennom samtaler som Terje Aronsen har med folk i Tornedalen, får vi i se de mange likhetene mellom den kvenske historien i nord og historien til tornedalsfolket og språket deres meänkieli i Sverige.
Ikke minst gjelder det konsekvensene av fornorskningspolitikken og den tilsvarende politikken som blei gjennomført i Sverige overfor tornedalsfolket. Historiene er for en stor grad sammenlignbare.
Og at det har vært hyppig kontakt allerede før grensene blei trukket, er det ingen tvil om. Arvid Petterson kjenner godt til historien i nord og har fått kongens fortjenstmedalje for sitt kulturarbeid.
– Folk har flytta i århundrer, frem og tilbake, over etniske grenser og over nasjonale grenser. Vi er ett folk på Nordkalotten, sier han.
Filmen vises på NRK1 kl. 22.00 på kvenfolkets dag, 16. mars, med reprise på NRK2 dagen etter. Den blir også tilgjengelig i NRK TV.
