Lager film om oldemoras dramatiske historie: – En viktig del av vår historie

– Det er en spennende historie og representativ for veldig mange av oss, sier han.

Jan Harald Tomassen sitter og ser på opptak av et intervju han har gjort med Tomas Simo fra Matarenki forskarförening. Simo har hjulpet han med å finne ut mer om livet til hans tippoldemor og familien som kom fra Kemijärvi litt lenger øst i Finland til Övertorneå/Matarenki med familien.

– Det han forteller her er litt av familiehistoria, det som skjedde med familien Toloinen i Övertorneå på 1800-tallet hvor tre barn dør og etter hvert også mora. Det er sannsynligvis en av årsakene til at først faren, min tippoldefar, og deretter hans datter reiser til Norge.

Oldemora kom som 16-åring til Norge

Tippoldefaren reiste i 1866 og vinteren etter reiste også 16 år gamle Maria Greta Johansdatter Toloinen, Jan Haralds oldemor.

Jan Harald jobber til daglig som kommunikasjonsleder hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Da han fikk vite mer om sine aner fra Tornedalen blei han fascinert av denne historien og vil fortelle den gjennom en film.

Han har lenge visst at oldemora kom til Sørreisa fra Tornedalen. I hans barndom blei det sagt at hun kom fra Haparanda. Mer enn det visste han ikke.

Da Kulturrådet tente på ideen om en film om oldemoras dramatiske historie starta opptakene for alvor.

– Hvorfor er det blitt viktig for deg å fortelle denne historia?

– Som gammel journalist har jeg vel litt nese for en spennende historie. Og så er det jo en del av en større historie om utvandringen fra Tornedalen til Nord-Norge. Det er viktig at vi har den med oss.

Vært i Tornedalen flere ganger

Jan Harald er godt i gang med opptakene, blant anna har han vært i Tornedalen i flere omganger både sommer og vinter.

– Jeg har snakka med både historiske kilder og jeg har begynt å snakke med noen av etterkommerne.

Han forteller at det blei snakka lite om denne historien i familien. At oldemora kom fra Haparanda som barn, slik det blei sagt i familien, har han funnet ut ikke stemmer. Hun kom sammen med åtte andre da hun var 16 år.

Han har i ettertid tenkt mye på hvorfor det ikke blei snakka noe særlig om hennes bakgrunn.

– Hvor blei det av den kulturen og språket og tradisjonene hun hadde med seg? I min familie har det aldri vært et tema. Det blir jeg veldig nysgjerrige på.

Han tenker mye på hvorfor etterkommerne fikk vite så lite.

– Var det bare det at hverdagen tok folk eller var det et bevisst valg fordi det blei vanskelig å være innvandrer på den tida? Det kan være sammensatt, jeg vet ikke.

– Det er en del av vår historie

I dag mener han er det viktig å løfte fram historien.

– Det er ikke mer enn rett og rimelig at vi husker på hva slags forhistorie vi har. Det er en del av vår historie og det syns jeg ikke vi skal glemme. Det strevet og de valgene de tok og måtte ta er verdt å huske på, det var antagelig relativt tøffe tider.

Ikke minst mener han er det er viktig fordi oldemoras historie ikke er den eneste.

– Jeg tror at denne historia er ganske representativ og at veldig mange vil kunne kjenne seg igjen i familien Toloinens reise fra Tornedalen til kysten i Nord-Norge fordi det er en del av historia på Nordkalotten rett og slett.

Fant tuftene etter husmannsplassen

Maria Greta kom til Sørreisa, fant seg en mann og slo seg ned på en husmannsplass der. Den plassen har han nylig funnet. Han viser fram noen ferske dronebilder fra Sørfossbogen. De stammer fra forrige helg.

– Jeg var sist helg i Sørreisa og fikk grave fram tuftene av en mer enn 130 år gammel husmannsplass. Der står det rester av en trapp og av en mur som viser at her har det stått et lite hus på fem ganger fem meter og en liten fjøs.

– Det må ha vært litt spesielt å finne den plassen der de faktisk bodde?

– Jeg måtte faktisk dra tilbake dagen etter og sette meg ned og se meg rundt i fred og ro. Det var veldig spesielt. Hva slags liv har de hatt der med to voksne og fire barn på fem ganger fem meter, det kan man jo bare forestille seg.

Det hører med til historien om hans oldemors dramatiske liv at mannen døde tidlig og hun blei sittende igjen med de fire barna.

– Og så er jo spørsmålet: hvordan gikk det? Det har jeg begynt å nøste i. Et av resultatene er jo åpenbar i og med at jeg sitter her.

Hans bestemor havna på Bakkejord i Sørreisa. Han har funnet ut en del om etterkommerne og planlegger blant anna en tur til Canada. Mer vil han ikke røpe foreløpig.