For kvensk er det snakk om grenseovergangene fra Bjørnfjell og nordover. For samisk gjelder det fra Engerdal i sør til Kirkenes i nord.
Forslaget om kvensk og samiske navn på Kongeriket Norge har vært under behandling i departementene en stund. Saken har også vært ute på høring. I høst blei forslaget presentert under samisk språkuke.
Nå er arbeidet kommet så langt at den er oversendt Stortinget. Det skjedde sist fredag. Da la Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram proposisjonen der de foreslår kvensk og samiske navn på Kongeriket Norge.
Departementet begrunner det med at «det har en viktig symbolsk verdi at Stortinget vedtar offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge.»
Fortsatt en jobb å gjøre
Statens vegvesen har så langt ikke kunnet sette opp skilt på kvensk og samisk på grenseovergangene. Norge har nemlig ikke hatt offisielt kvensk og samiske navn. Når navnene nå i løpet av våren blir godkjent, betyr det at skiltene kan komme på plass på grenseovergangene.
– Vi syns det er viktig at dette blir gjort raskt, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet Ingelin Noresjø (KrF).
Men før det kan skiltes gjenstår et arbeid i Statens vegvesen. Skilting reguleres av noe som heter skiltnormaler. De nåværende skiltnormalene tillater ikke at det skiltes på kvensk. Den har åpna for skilting på samisk, men bare Troms og Finnmark.
– Det er ikke nevnt noe om kvensk i skiltnormalen. Da blir det jo en utfordring når de skal sette opp skilt på kvensk som det ikke er hjemmel for. Så da må vi gi en tillatelse sånn at Statens vegvesen kan gjøre om på sine skiltnormaler, sier Noresjø.
Vegvesenet har derfor fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet å gjøre noe med dette. Det bekrefter seksjonsleder i Statens vegvesen, Oddbjørg Mikkelsen.
– Vi har fått et oppdrag fra departementet om å gjøre endringer i skiltnormalen. Det gjør at man skal kunne skilte på samisk i hele det samiske området, ikke bare Troms og Finnmark. Og at det også kan skiltes på kvensk, sier hun.
Dette er et arbeid de nå er i gang med.
Alle skal føle seg velkommen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt ute forslaget til offisielle navn på høring. Sametinget har i høringen foreslått at de samiske navnene skal brukes ved grenseoverganger fra Europavei 105 i Pasvik til Fylkesvei 218 i Engerdal.
Det betyr at det skiltes på henholdsvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk sørover langs grensen. Når det gjelder kvensk, er det altså fra grenseovergangen ved på Bjørnfjell, på E10, det blir kvensk skilting
Noresjø sier de ønsker at alle norske statsborgere skal føle seg velkommen når de kommer til grensen.
– Vi har norske statsborgere som er kvener. De skal føle seg ivaretatt fordi de er en minoritet i Norge. Spesielt i de områdene der det er en større kvensk minoritet er det viktig at de er velkommen inn i Norge. Det viser at vi har et mangfold også språkmessig, sier hun.
Mikkelsen sier at vegvesenet er klar til å sette opp skilt så snart Stortinget har gjort vedtak om navnene.
– Statens vegvesen er jo glad for at det kommer en avklaring. For oss er det viktig at vi har skilting som er i henhold til språknorm, sier hun.