Hopp til innhold

NRK Kvensk/NRK Kvääni er ett år – lover nye, spennende tilbud på nyåret.

I dag er det ett år siden NRK Kvensk/NRK Kvääni ble lansert. – Nå er tiden kommet for å utvide tilbudet, og det vil skje på nyåret, sier distriktsredaktør Nina Einem.

Fra innspilling av opplæringsvideoer

Levi Vangen og Peder Hovdenak Isaksen, kvenelever ved Manndalen barne- og ungdomsskole, er to av dem som er med på innspilling av opplæringsvideoer i kvensk, et tilbud som kommer på nyåret.

Foto: Laila Lanes / NRK

Einem sier seg godt fornøyd med trafikken på en nyetablerte nettstedet. Fra 1. januar til 2. desember har artikler på siden vært lest 132 000 ganger. For et nettsted som i utgangspunktet henvender seg til en liten kulturell og språklig minoritet i Norge, så syns vi dette er en veldig god start, sier redaktøren.

Kventilbudet ble nettbasert

NRK Kvensk/Kvääni ble etablert for ett år siden i forbindelse med at FM-nettet ble slukket og at det ikke lengre var mulig å sende de ukentlige 12 minuttene Finsksending som hadde sendetid i nord på P2.

Sida ble etablert etter et utviklingsarbeid i NRK der man så etter hva som ville erstatte denne sendingen best, og samtidig gi et nytt og mer fremtidsretta tilbud til den kvenske/norsk-finske minoriteten i Norge. Løsninga ble et nettsted med innhold som brukerne kan velge når det passer dem, og som lett lar seg dele og spre både i det kvenske miljøet og utenfor.

Målet var å skape et nettsted hvor man kan lese, høre og se kvensk/norskfinsk tale og bli oppdatert på hva som rører seg i det kvenske/norsk-finske miljøet i Norge. Publikum skal også gjennom å bruke nettstedet bli inspirert til å lære mer om kulturen, samt til å lære språket, heter det i NRKs målsetting om tilbudet.

Mange utfordringer

Det har vært mange utfordringer underveis, sier distriktsredaktør Nina Einem.

– Siden kvensk er et ekstremt utrydningstrua språk, er det blant annet utfordrende å finne journalister som behersker språket godt nok til å praktisere det. Det har blant annet ført til at det er utfordrende å finne vikarer som kan steppe inn når våre to journalister i hver sin halve stilling skal ha ferie og annet, sier hun.

NRK har også måttet bruke ekstern oversettelseshjelp for å kunne publisere artikler på korrekt kvensk.

– Vi er opptatt av at skriftlig kvensk skal være korrekt på siden, og det krever grundig arbeid, sier Einem

NRK Kvensk/Kvääni har også valgt å publisere på norsk på siden, fordi svært mange kvener har mista sitt språk som et resultat av fornorskningsprosessene.

– Vi ønsker at også de som ikke behersker språket skal få et tilbud og følge med hva som rører seg i de kvenske miljøene. I tillegg oversetter vi og publiserer en del artikler på kvensk, føyer hun til.

Om tilbudet og trafikken

Så langt er det publisert rundt 110 artikler som omhandler kvenske saker i Norge og rundt 15 med tema i vårer naboland Sverige og Finland.

Rundt ti artikler er oversatt til kvensk og i en del artikler er det også lagt ut lydlenker med kvensk tale.

Vel 20 artikler er en presentasjon av tv-programmer som har gått i NRK1 og det er også lagt ut tv- og radioprogrammer fra arkivet, da NRK har hatt som mål å ta i bruk både NRKs og andres arkivmateriale om norske kvener.

Det er også lagt ut en del informasjonsartikler om kvenske forhold på siden, samt noen tilbud til barn.

Her er de mest leste sakene:

29 saker har mer enn 1 000 visninger. Og tallene viser også at omtrent hver tredje leser befinner seg i Oslo. Ellers varierer den geografiske spredningen noe fra sak til sak, men Troms og Finnmark er de to viktigste fylkene etter Oslo.

– Vi vet jo fra samiske miljø også at det er et levende minoritetsmiljø i hovedstaden, og det er tilfellet for kvenene også. Det er derfor ikke veldig overraskende at vi har god trafikk herfra, sier Nina Einem.

Og hun fortsetter:

– Vi vet imidlertid også at en del som er ansatt i offentlig virksomhet, eller firma med hovedsete i Oslo vil bli registrert fra Oslo dersom de bruker jobbens datamaskin på nettet.

– Med tanke på at dette er en sterk fornorsket og sårbar norsk minoritet, så er vi fornøyde med at så mange på ett år har funnet innholdet vårt på NRK Kvensk/NRK Kvääni, sier Nina Einem.

Noen av barna fra kvensk avdeling i Lakselv

Her er noen av barna fra Kvensk avdeling ved Bærtua barnehage som også bidrar i opplæringsvideoene som skal være publiseres på nettsiden i 2019.

Foto: Laila Lanes / NRK

Nytt innhold

NRK jobber nå med å få til et nytt innhold for barn og unge.

– I utviklingsarbeidet konkluderte vi med at barn og unge, og unge voksne med barn er de som er hovedmålgruppa fordi det er de som kan være med på å redde språket. I oppstartsåret har vi hatt fokus på å få god oversikt over miljøene og nyhetsbildet, og har ikke hatt godt nok fokus på tale og video på sida. Det har vi også fått tilbakemelding på at mange savner. Dette er ressurskrevende produksjon. Nå jobber vi imidlertid med å rette på dette, sier Einem.

Hun forteller at NRK nå utvikler korte videoer retta mot barn og ungdom der målet er at de skal kunne lære seg noen kvenske ord, og dermed motiveres til å lære seg mer og ikke minst å ta språket i bruk i hverdagen.

Det jobbes også med å få lagt ut samtaleprogrammer på kvensk på nettsiden.