I år får man oppleve kvensk musikk på Nordlysfestivalen

– Nordlysfestivalen skal ta et særlig ansvar for det nordnorske musikklandskapet, og det kvenske er absolutt en del av det, sier festivalsjef Heidi Beate Lekang.

Hun snakker om den årlige musikkfestivalen som starter i Tromsø i dag.

I år vil det også være mulig å oppleve kvenske musikk under festivalen.

Lekang har vært festivalsjef siden mars 2020, og de har ikke hatt noe kvenskinspirert musikk i programmet i løpet av hennes tid – før nå.

– Jeg tror ikke det har vært prosjekter som har vært så sterkt knyttet til det kvenske, sier hun om festivalens 36 år lange historie.

To kvenske innslag på Nordlysfestivalen

Det er Nordnorsk jazzsenter og deres satsning Nordnorsk jazzensemble som står bak begge innslagene.

Musikkeventyret Matka hadde premiere under Festspillene i fjor, men blir på Nordlysfestivalen vist i Tromsø for første gang.

– Det er jo fantastisk når man først får det kvenske inn i programmet, og faktisk kan tilby noe også til den yngre garden, sier festivalsjefen om konserten som er laget for barn.

Årets festival vil også være et premierested for ensemblets nye konsert.

Kaipu er et jazzverk som er basert på kvensk musikk og historie.

Jazzmusiker Arve Henriksen, som er del av jazzensemblet, skal blant annet være med på den første fremføringen på onsdag på Hålogaland Teater.

– Det blir fint å se hva slags respons vi får på verket, sier Henriksen når NRK Kvensk snakker med ham på telefon.

Beskriver dagens situasjon

Den kjente jazzmusikeren har allerede jobbet en stund med det kvenske. Alt begynte da han ble nysgjerrig på sine besteforeldres hemmelig språk.

Det førte til prosjektet Merimies muistelee – a sailor recounts som er en kombinasjon av Alf Nilsen Børsskogs lydbok og Henriksen sin egen musikk.

– Da det plutselig dukka opp et språk som mine besteforeldre snakket i hemmelighet, blei jeg nysgjerrig, sa han til NRK Kvensk.

Det nye verket Kaipu, eller Lengsel på norsk, er fortsettelsen av musikerens arbeid med det språket besteforeldrene hans snakket.

Jazzverket prøver å beskrive dagens situasjon med kvensk kultur gjennom gamle kvenske og finske slikkingsviser, salmer og tekster, som er blandet med jazzimprovisert musikk, sier forteller Henriksen.

I tillegg til Henriksen er også sangeren Frida Lydia Hansen med i bandet. Akkurat som i musikkeventyret Matka, skal hun synge på kvensk i det nye verket.

– Det er gøy og betyr mye for meg å få synge på et språk som minner om mitt andre språk, sier Hansen som i tillegg til norsk kan prate finsk.

Hun forteller at i tekstene, som er med i verket, ligger mye følelser.

Lengsel til egne kulturtrykk som eksisterte en gang, men som ikke fikk mulighet til å bli overført ellet utviklet videre, er spesielt noe som kommer frem.

– Det kommer frem i tekstene at det var savn. Lengsel etter noe, forteller Hansen.

Hør mer om jazzverket Kaipu og Frida Lydia Hansens sine tanker rundt det på Morrasendinga fra NRK i Troms.

Innslagene passer for alle

Det kvenske musikkeventyret blir vist på Hålogaland Teater på mandag. To dager senere har Kaipu premiere på samme sted.

Hansen håper at flere kommer og lytter på begge innslagene. Hun har også en klar beskjed om at disse konsertene ikke bare er for de som elsker jazz, selv om spesielt Kaipu er jazzinspirert.

– Folk må ikke være redd for å komme på Kaipu om de er redde for at det er en jazzkonsert, presiserer Frida Lydia Hansen.