Gjennom prosjektet med å lage musikk til diktene av den kvenske forfatteren Alf Nilsen-Børsskog har Arve Henriksen funnet ut mer om sin kvenske identitet. Han har fått lov å være med på flere prosesser, som å lage musikk til Kvääniteatteri sin nye oppsetning som kommer i september.
– Det har forandra meg litt ja, jeg kjenner meg litt mer kry, sier han.
I fjor høst bidro han også ved åpningen av Ruija kvenmuseum i Vadsø, og nå kan det bli aktuelt å lage filmmusikk, men her vil han ikke røpe så mye.
Blei nysgjerrig på besteforeldrenes hemmelig språk
Under kvenfestivalen Paaskiviikko nylig holdt Henriksen konsert på Storslett, basert på diktene til Nilsen-Børsskog. Den kjente trompetisten fra Stryn ga i september i fjor ut plata «Merimies muistelee – a sailor recounts». Prosjektet starta da Henriksen i 2016 fikk høre Alf-Nilsen Børsskogs lydbok av diktsamlinga si.
– Jeg har jo, hver sommer nå jeg har kommet opp hit, sett og hørt lyden av det nordnorske. Da det plutselig dukka opp et språk som mine besteforeldre snakka i hemmelighet, blei jeg nysgjerrig – som 54-åring så blir jeg nysgjerrig på min historie.
Innspillingen til plata Merimies muistelee blei gjort for fire år siden, utgivelsen blei forsinka på grunn av koronapandemien og kom ut først i fjor høst.
Foto: / Halti kvenkultursenterGjennom prosjektet har Henriksen kommet nærmere sin kvenske identitet.
– Det er vel et forsøk på å sette fokus på det, sier han og legger til at han ikke vil «være en søring» som skal komme opp her og smykke seg med en kultur man ikke har vokst opp i.
Kjente jazzmusikere er med
Når det nå skulle bli en konsertversjon av plata og diktene, hadde Henriksen med seg den svenske kontrabassisten Anders Jormin og keyboardist Ståle Storløkken. For begge er dette et spennende prosjekt.
– Dette er noe helt nytt, det er veldig gøy å være med på dette, å få et ørlite innblikk i den kvenske kulturen, sier Storløkken.
Han har spilt med Arve Henriksen i en årrekke og beskriver det som det lengste musikalske ekteskapet han hatt med noen musikere. Gjennom samarbeidet har han blitt litt bedre kjent med den kvenske kulturen, men å spille musikk til dikt på et fremmed språk har han ikke gjort før.
Anders Jormin, Arve Henriksen og Ståle Storløkken.
Foto: Laila Lanes / NRK– Det er et tonefall som er veldig musikalsk og som man kan henge seg på både rytmisk og tonalt. En varm, melankolsk rytmikk og tonefall, vil jeg kalle det. Det er veldig inspirerende selv om man ikke skjønner det han sier, sier han.
Et nytt kunstnerisk uttrykk
Heller ikke Anders Jormin har gjort noe lignende før og syns det er spennende å skulle lage musikk til diktene. Selv om han ikke kan finsk, forstår han et og annet ord fordi han har en finsk kone og også har undervist i Finland. Dermed oppfatter han noe av det som blir sagt i diktene.
– Jeg oppfatter diktene som veldig sterke, sier han.
– Hva gjør det med prosessen å lage musikk at man lager det ut av et språk man ikke forstår?
– Det at vi vet at noe sterkt og menneskelig fortelles i ordene og at vi samtidig ikke riktig forstår nyanser og detaljer kanskje. Det gjør at vi må engasjere oss, vi må legge til våre egne opplevelser og erfaringer til det. Det gjør det faktisk lett å integrere musikk og tekst til noe som kanskje er noe mer enn tekst og musikk, et nytt kunstnerisk uttrykk, sier han.
Hedrer både dikter og språket
For Arve Henriksen handler det også litt om å hedre Alf Nilsen-Børsskog og hans forfatterskap.
– Jeg fikk aldri møtt han, men når jeg ser på den store produksjonen av poesi som han har skapt – og som veldig mange jeg har spurt aldri har hørt om – så det er klart at jeg kjenner et behov for også å formidle ukjente skatter. Så jeg ønsker å hedre han, og språket.
For han er det også spesielt å komme til Storslett for å ha konsert.
– Jeg må jo si at å ta med mine kollegaer opp hit til dette stedet som jeg har besøkt, mest på sommerstid da, fra jeg var liten gutt, gjør meg litt stolt. Å vise fram Storvika, kvenkultursentrett, Bios, og Reisadalen, det er jo litt som å komme hjem på en litt underlig måte.