Ble inspirert til å lage nye musikk av kvensk diktlesing

Det var en lydbok med dikt av Alf Nilsen-Børsskog, kvenenes store forfatter og poet, lest av forfatteren sjøl, som vakte Henriksens nysgjerrighet.

– Jeg kjøpte den av rein nysgjerrighet for å høre hvordan dette språket klinger. For det er jo ikke så mange personer jeg har møtt som har snakka til meg på dette språket eller vist meg eksempler.

Fikk høre besteforeldrenes språk i dikt

Og det var ikke uten grunn han var nysgjerrig. For sjøl om trompetist Arve Henriksen er født og oppvokst i Stryn på Vestlandet, har han sterke røtter fra Storvik i Nordreisa kommune. Her har han vært hver sommer sammen med faren på farens hjemgård. Lite hadde det vært snakka om den kvenske fortida, men det var noe likevel noe.

– Det fantes stedsnavn og rykter om at min bestefar og bestemor kunne et språk som de snakka når barna ikke skulle forstå, forteller han.

Den samiske kulturen i Nordreisa hadde han fått med seg. Gradvis oppdaga Arve Henriksen at det fantes kvenske aner i hans familie.

Et slektstreff og et besøk på Halti kvenkultursenter på Storslett i 2016 fikk han for alvor interessert. Det var her han fant lydboka «Merimies muistelee» (en sjømann forteller) av Alf Nilsen-Børsskog.

Alfs stemme, og klangen av språket, tok han med på en fantasireise. Han har før jobba med poesi og musikk, nå ville han teste hvordan det ville fungere å kombinere lesingen med egen musikk. Det ble cd-en «Merimies muistelee – a sailor recounts».

Sjokkert over behandlinga minoritene har fått

Arve Henriksen har reflektert mye over at det kvenske språket ikke ble brakt videre i familien. Da han starta med prosjektet var hans farv ikke interessert. Men da Arve viste faren litteratur han hadde funnet om kvenene og fortalte hva han hadde funnet ut sa faren: «Hvorfor har ingen fortalt meg det?»

Var det skam, eller var det ikke så viktig? undrer han seg. Men han forstår besteforeldrene som valgte å ikke snakke kvensk til barna. I Storvik ble husene brent under krigen og folk hadde annet å tenke på, sier han.

– De har hatt nok med å overleve. Du er ikke så veldig opptatt av om du er kvensk eller norsk eller hva, det er et annet fokus i hverdagen da.

Han er likevel sjokkert over hvordan norske myndigheter har behandla både den samiske og den kvenske befolkningen gjennom fornorskningspolitikken.

– Jeg har blitt litt sjokkert over historien og den elendige behandlinga av minoritetsfolk i Norge, sier han.

Merker det flerkulturelle i nord

Han har feriert mye i Storvik og har alltid kjent på at det har vært litt annerledes her nord. Lyset og midnattssola har gitt en annen type atmosfære. Men det er ikke bare det.

– Det folkelynnet som jeg oppdaga gradvis hadde en litt annen tidsoppfatning, et mer avslappa forhold til mange ting. I ettertid som godt voksen person opplever jeg at det finnes en totalt annerledes kultur, en mer multikulturell «mingling» nord i landet.

Nå er faren stolt og kry over hele historien sin og at han er av kvensk herkomst, sier han.

Viktig å sette kvenene på det internasjonale kartet

Arve Henriksen bor i Sverige. Han er vel kjent i jazzmiljøene i hele Europa og har samarbeida med mange ulike jazzartister som Jon Balke, Trygve Seim og Arild Andersen Han har også samarbeida med Kari Bremnes og Odd Nordstoga.

Nilsen-Børsskogs tekster er oversatt til både norsk og engelsk. Nå vil Arve spre kunnskapen om kvenene i sine miljøer. For det trengs informasjon. Han har ikke lært noe om kvenene og den kvenske historien på skolen. Heller ikke de han samarbeider med har noen ganger hørt om kvenene.

– Derfor er det stas – og viktig – for meg å være en del av denne folkeopplysninga, i hvert fall for det musikkpublikummet jeg har, sier han.

• Les også: Få i Norge kjenner til at også kvenene ble fornorska

Arve er ivrig på at den kvenske kulturen må formidles. Han er glad for å se at det spirer og gror i de kvenske kulturmiljøene. Og han er glad for at den yngre generasjonen nå kan være med på å vitalisere med nye kulturuttrykk og nye former.

– Jeg tror vi er mange flere nå enn vi var før som vil ta tak og løfte fram den kvenske kulturarven som vi mener er veldig, veldig viktig for den norske befolkningen å oppdage. Det er fint å være en ny generasjon som vitaliserer den så de ikke blir noe musealt anliggende det å sette fokus på det kvenske.

Han viser til den samiske kulturen som har fått nye uttrykksformer gjennom ungdommen.

– Det er veldig flott å oppdage den entusiasmen, sier han.

Viktig å sette kvenene på det internasjonale kartet

Det er Halti kvenkultursenter som har oversatt diktene til norsk.

Daglig leder Pål Vegard Eriksen er fornøyd med resultatet.

– Halti kvenkultursenter er glad for at Arve Music ønska å involvere oss i dette flotte og viktige prosjektet. Arve Henriksen er et kjent navn i det internasjonale jazzmiljøet, og vi har stor tro på at denne nyutgivelsen kan bidra til å nå ut til en bredere målgruppe, og sette kvenene og det kvenske språket på kartet også internasjonal, sier han i en pressemelding.

For Arve Henriksen er det fint å kunne ta fram den gamle poeten og forfatteren Alf Nilsen-Børsskog inn i det moderne.

– Det er stas når en kan lytte på en poet som kanskje ikke har gjort så mye ut av seg i sin levetid. Han gjorde fantastisk masse fin poesi. Nå kan jeg sette lys på det, dessverre etter han død.

• Les også: Bidrar til kvensk språkrikdom også etter sin død