Nordnorske jazzmusikere fokuserer på det kvenske

Snøen laver ned i Nord-Troms. I Nordreisa blåser det kraftig, men lyden av den sterke vintervinden klarer ikke å trenge inn i den store salen i Halti kultursenter på Storslett.

Salen er fylt av harmonisk musikk fra piano, trompet og trommer. En kvinne synger, men hun synger ikke på norsk, hun synger kvensk.

«Hyvän illan sanon sulle kultani armas, kun tulen sua taas tervehtimään.»

Ulla-Stina Wiland, daglig leder i Nordnorsk Jazzsenter, sitter ved scenen, og hører de jazzmusikkens toner smilende. Det er det her hun ønsket at skulle skje da senteret valgte samle nordnorske jazzmusikere og komponister i Nordreisa.

– Det her er helt fantastisk, sier Wiland.

Vil lære mer om det kvenske

Musikerne som er samlet i salen er Nordnorsk Jazzensemble, og er der for å bli kjent med kvenske sanger og salmer. Jazzensemblet er skapt av Nordnorsk Jazzsenter for å samle noen av Nord-Norges fremste musikere innen jazz og improvisert musikk i et stort, profesjonelt prosjektorkester.

Målet er å skape attraktive, nytenkende produksjoner som har en klar nordlig signatur, og som speiler den nordnorske kulturarven.

Derfor er de nå samlet på Storslett.

– Den kvenske musikktradisjonen og kulturen er en stor del av nordnorsk kulturarv. Derfor ønsker vi denne gangen å fokusere på det kvenske, sier Wiland.

For å bli bedre kjent med musikktradisjonen og folket bak den, har jazzsenteret i samarbeid med Halti kvenkultursenter og Kvääniteatteri laget en Kvensk Camp for ensemblet.

– Vi ønsker å bli inspirert av alt som er en del av det kvenske. Derfor har vi satt sammen et program som skal informere oss om den kvenske kulturarven.

I løpet av tre dager i Nordreisa vil musikerne møte ulike aktører fra det kvenske miljøet. Historiefortellere, dansere, kunstnere, folk som arbeider med litteratur og språk, lister Wiland opp.

– I går hadde vi for eksempel en kvensk kunnskapskveld der Rune Sundelin fortalte oss om kvensk historie og kultur. I tillegg snakket Tove Raappana Reibo om kvensk språk, og Kaisa Maliniemi om kvensk litteratur.

Når musikerne ikke har noe annet i programmet, samles de i salen og slår seg løs. Til nå har ensemblet gått gjennom en rekke ulike kvenske sanger og salmer, og skapt noe helt eget.

– Det har vært kjempefint å se hvordan musikere fra ulik bakgrunn har funnet hverandre med en gang gjennom musikken. I går startet de å spille før jeg rakk å si «velkommen hit», ler Wiland.

Syv musikere

Nordnorsk jazzensemble har en varierende besetning og engasjerer ulike nordnorske musikere og komponister fra prosjekt til prosjekt. Denne gangen består ensemblet av syv ulike musikere fra hele landsdelen.

Arve Henriksen, en internasjonalt anerkjent jazzmusiker og komponist, er for eksempel nå både trompetist og en kunstneriske leder i prosjektet. Ifølge Wiland var Henriksen det første valget, og grunnen til at prosjektet nå eksisterer.

– Hans kvenske bakgrunn var egentlig inngangen til dette prosjektet. Det er veldig viktig for oss at Arve er med på dette med sin interesse og enorme engasjement for det kvenske.

• Les også: Arve Henriksen ble inspirert til å lage nye musikk av forfatter Alf-Nilsen-Børsskog sin diktlesning.

Ellers består ensemblet av Frida Lydia Hansen Virtanen (vokal), Mariann Torset (pumpeorgel), Viktor Wilhelmsen (gitar og vokal), Ole-Morten Indigo Larsen (trommer), Alexander Aarøen Pedersen (piano) og Svein Schultz (bass). Med til Nordreisa er også danser og koreograf Astrid Serine Hoel.

Arild Johnsen, produsent i Nordnorsk Jazzsenter, forteller at alle musikerne har ulik musikalsk bakgrunn, og ble spesifikt valgt til dette prosjektet

– Vi har satt sammen en veldig fin gruppe med ulik musikalsk bagasje. Noen har jobbet med klassisk musikk, og andre med jazz- eller folkemusikk.

Frida Lydia Hansen Virtanen er med blant annet på grunn av hennes språklig kompetanse. Hun er fra Sørøya i Finnmark, men er finsk.

– Det har vært veldig spennende å synge på kvensk. Før dette prosjektet visste jeg veldig lite om kvener og ble nesten irritert på grunn av det. Jeg kunne jo lært dette språket da jeg var barn.

Spennende å se hva som skjer videre

Verken Wiland, Henriksen eller musikerne vet hva som skal skje videre, eller hva sluttproduktet av prosjektet vil bli. Nå var målet å bli kjent med hverandre, og hente inspirasjon fra det kvenske.

– Dette er startfasen og vi skal møtes igjen. Poenget med denne samlingen var å møtes og se hvor vi står. Hva vi kan produsere sammen og hvordan vi spiller på hverandre. Vi ville slippe musikerne våre fri, og se hva de finner ut, sier Johnsen.

Wiland satser på at vi skal se resultatet i 2023. Men blir det konsert, turné eller forestilling, det hun kan ikke love.

– Men vi tørr å si at det blir nok noe spektakulært.