– Smuler til det kvenske folket

Kvenske organisasjoner er skuffa over manglende satsing i forslag til statsbudsjett også i år. «Smuler til det kvenske folket», mener Norske Kveners Forbund.

Kvener er kommet for å bli

Det blir stadig flere som identifiserer seg som kvener, men bevilgningene til å opprettholde kvensk språk og kultur følger ikke etter. Det beklager de kvenske organisasjonene. Her fra Utstillingen «Met olema ja tulema olemhaan – Kväänit Porsangissa / Vi er kommet for å bli – Kvener i Porsanger» fra juli 2019.

Foto: Riinakaisa Laitila / RDM-Museum

I fjor da statsbudsjettet blei lagt fram i fjor blei det karakterisert som et pauseår for kvenene. Det var stor skuffelse hos Norske Kveners Forbund/Ruijan kvääniliitto den gang fordi de kvenske organisasjonene ikke fikk noen økning i bevilgningene.

Men også årets budsjett ser ut til å være et hvileskjær, skriver NKF i en pressemelding.

Stadig flere kvener

Norske Kveners Forbund viser til at det blir stadig flere som identifiserer seg som kvener. Flere og flere ønsker å bidra til å ta tilbake språket og kulturen sin over hele landet.

NKF har i møter med myndighetene lagt vekt på at behovet for mer penger til kvenske organisasjoner.

Kai Petter Johansen

Det trengs mer penger til kvenske formål, det er skuffende at ingen av behovene er tatt med i årets statsbudsjett, sier leder i Norske Kveners Forbund, Kai Petter Johansen.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

«Det er nødvendig for å motvirke en udemokratisk utvikling hvor kvenene blir gjort til tilskuere og tilhørere i flere viktige saker som angår kvener, uten å ha reell kapasitet til å påvirke politikken i nevneverdig grad». Det skriver leder Kai Petter Johansen i pressemeldingen.

Etterslepet når det gjelder kultur og utdanning er fortsatt enormt. Lite tyder på at myndighetene tenker å gjøre dette etterslepet mindre i 2021, skriver han.

Norske Kveners Forbund har pekt på at det trengs flere språksentre og at de som finnes må styrkes. Det må også kvensk media. Kvensk i barnehagen må på samme måte som kvensk i skolen få faste, stabile tildelinger. I tillegg må problemet med lærermangel løses. Det må bli bedre tilrettelagt opplæring og opptakskriterier, samt sterke insentiver for å velge kvensk utdanning.

«Det er skuffende å se at ingen av disse tingene er tatt med i årets statsbudsjett», skriver Johansen.

95 prosent til samiske formål

Også Kvensk Finsk Riksforbund er misfornøyd med forslaget. De ønsker å sammenligne bevilgningene med bevilgninger til samiske formål.

Rune Bjerkli, Kvensk Finsk Riksforbund

Sekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, Rune Bjerkli, peker på at organisasjonen Født fri har fått mer penger over statsbudsjettet enn de nasjonale minoritetene til sammen.

Foto: Torgrim Halvari

I 2020 var økningen til samiske formål større enn den totale bevilgningen til de nasjonale minoritetene. Dette gjentar seg i år. «Av en bevilgning på over en milliard kroner øremerkes omtrent 95 prosent til samiske tiltak og 5 prosent på øvrige nasjonale minoriteter», skriver Kvensk Finsk Riksforbund.

De peker også på at organisasjonen Født fri, stifta av Shabana Rehman, fram til 2020 fikk nærmere 6 mill. kroner hvert år. Det er mer enn interesseorganisasjonene til de nasjonale minoritetene får samla per år.

Kvensk Finsk Riksforbund og fellesorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge har pekt på den økende forskjellsbehandlingen. Det blei blant anna gjort i et fellesmøte med myndighetene høsten 2019, sier sekretær Rune Bjerkli.

Han mener forskjellsbehandlingen er en «hinsidige diskrimineringen av skogfinner, jøder, tater/romanifolk, kvener/norskfinner/sjøfinner og romfolk/sigøynere kontra samene».

Kvensk Finsk Forbund har også tidligere påpekt denne forskjellen. Det gjorde de blant anna i en kronikk i forbindelse med at statsbudsjettet blei lagt fram ifjor.