Et pauseår for kvensk i statsbudsjettet

– De grep som er gjort for å gjøre opp for fornorskingen mot kvenene er ubetydelige sett i forhold til fornorskningens omfang og styrke. Det sier leder i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto i en kommentar til statsbudsjettet.

Hilja Huru med kvenflagget

Leder av Norske Kveners Forbund Hilja Huru er ikke fornøyd med at de ikke har fått mer penger til å drive organisasjonen over mange år.

Foto: Pressebilde / Norske Kveners Forbund

Det hun reagerer mest på er at kvenske organisasjonene ikke får noen økning i sine budsjetter. Tvert imot får de en tilbakegang på 36 000, og det er ikke første gang den posten reduseres.

Må forsvare rettigheter på dugnad

Det gjelder kap. 567 post 70 Nasjonale minoriteter i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

– Denne posten er ikke økt på flere år. Det er driftsstøtte til de fem nasjonale minoritetenes arbeid, blant anna de kvenske organisasjonene, for å fremme våre rettigheter og delta i beslutningsprosesser i saker som angår oss. Det vil si at NKF/RK også i 2020 må forsvare kvenske rettigheter hovedsakelig på dugnad, og dette gjelder både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Huru.

I en pressemelding skriver Norske Kveners Forbund:

«Årets statsbudsjett er et hvileskjær, men ingen av oss kan hvile på våre siste fremskritt. Økningen de siste få årene har gjort godt utslag for kvensk kultur og språk. Men det kulturelle og utdanningsmessige etterslepet etter fornorskingstiden er fremdeles enormt. Tallenes tale er klare: De grep som er gjort for å gjøre opp for fornorskingen mot kvenene er ubetydelige sett i forhold til dens omfang og styrke.»

Norske Kveners Forbunds forbundsstyre 2018-2020

Vi må fortsette å jobbe med å forsvare kvenske rettigheter hovedsakelig på dugnad, sier leder Hilja Huru, her sammen med forbundssstyret for Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto for 2018-2020.

Foto: NKF

En liten økning til andre formål

Regjeringen foreslår ellers å bevilge 10,5 millioner kroner til styrking av kvensk språk og kultur, en økning fra 9,962 millioner for inneværende år. Dette skal bl.a. gå til drift av Kvensk institutt, Halti kvenkultursenter, språksentre og tilskudd til Ruijan Kaiku. Men behovene er store, mener forbundet.

«Vi trenger flere språk- og kultursentre og disse må enkeltvis gradvis styrkes sammen med kvensk media. Kvensk i barnehagen må på samme måte som kvensk i skolen få faste, stabile tildelinger, og problemet med lærermangel må løses med sterke intensiver. Og sammen med språket må kulturen med kvensk samtidskunst, teater, film og litteratur få den støtten våre kulturarbeidere fortjener og våre kulturminner må få det vernet de trenger», skriver de.

Penger til Ruija Kvenmuseum

Kvensk Institutt får en økning på 180 000. Daglig leder Hilde Skanke sier dette omtrent tilsvarer lønns og prisvekst.

– For vår del, så var det ganske forventet i og med at vi hadde en stillingssøkning på statsbudsjettet i fjor, selv om vi selvfølgelig ønsket en økning i år også, sier daglig leder hun.

Også hun har lagt merke til er at nasjonale minoriteter på post 70 får en nedgang på 40 000 kroner.

– Det synes jeg er merkelig når man vet at i Kommunal- og moderniseringsdepartementets statsbudsjett er målet for nasjonale minoriteter at de skal delta aktivt i samfunnet og i offentlige beslutningsprosesser, sier hun.

Statssekretær Anne Karin Olli i departementet forklarer nedgangen for de kvenske organisasjonene slik i en e-post:

«2020 er et trangt budsjettår, og vi har derfor ikke funnet plass til å øke denne budsjettposten. Samtidig er vi inne i en prosess der vi gjennomgår statens politikk overfor de nasjonale minoritetene. Vi skriver nå en stortingsmelding om nasjonale minoriteter som skal legges fram høsten 2020. I forbindelse med dette arbeidet vil vi se på virkemidlene i politikken overfor de nasjonale minoritetene, inkludert om det er behov for å legge bedre til rette for organisasjonsarbeidet.»

Regjeringen bevilger også 7 millioner til ombygging av Ruija Kvenmuseum. Der skal det til sammen bevilges 43 millioner gradvis over de neste årene.

Kjøkken Varangerhus-utstilling Vadsø museum

Et typisk kjøkken fra en kvensk bolig i Varanger-området, kjøkkenet er utstilt på Ruija Kvenmuseum/Vadsø museum i forbindelse med Varangerhusutstillingen. Museet får penger til å fortsette ombygging til Ruija Kvenmusem.

Foto: Laila Lanes / NRK

Troms og Finnmark fylkes får ansvar

Regjeringen foreslår også at Troms og Finnmark fylkeskommune får ansvaret for å forvalte tilskuddsordningen. Det betyr at fylkeskommunen som skal bestemme hva pengene skal gå til, innenfor rammer som settes av en ny forskrift for ordningen. Denne forskriften er nå ute på høring med frist 1. november.

– Når de kvenske midlene nå skal forvaltes av Troms og Finnmark flyttes makten nærmere det kvenske kjerneområdet. Kvenenes ønske om et nasjonalt kvensk rådgivende organ som skal bidra i forvaltingen er møtt med åpne armer av både Troms og Finnmark. Når den nye forvaltingen er på plass kan vi sammen brette opp ermene og ta neste steg, sier Hilja Huru.