Faller naturlig å synge på fire språk  

Lena Jinnegren er fra Sverige og er av landsdelsmusikerne i nord. Med gruppa Torne ros, en forholdsvis ny konstellasjon, har hun nylig turnert i Norrbotten og i Nord-Troms.

Men om Torne ros som gruppe er ny, består den av musikere med lang fartstid i å spille nordlig folkemusikk. I tillegg til Jinnegren, er det Jan Johansson og Susanne Rantatalo, begge med bakgrunn i gruppene JORD og WAO i Sverige. I tillegg er felespiller Johanna-Adele Jüssi fra Estland, som også er bosatt i Målselv, med. Hun har bodd og studert folkemusikk i hele Norden.

«Endelig krysses våre veier – og da slår vi følge med hverandre!»

Musikerne har lenge ønska å skape noe sammen på tvers av grensene i nord, sier Jan Johansson, kjent som Janne blant venner og kjente.

– Nå blei det tiden til å gjøre noe sammen.

– Det har vært en veldig fin reise sammen med Susanne og Janne. Vi har mye felles, og vi har mye nytt, supplerer Lena Jinnegren.

Det handler om nordlig folkemusikk, og da synges det på fire språk – meänkieli, svensk, finsk og norsk. Men det er også plass til estisk, som er et språk beslekta med kvensk og finsk.

– Vi fletter inn mange ulike uttrykk. Jeg tror alle kjenner seg hjemme i den her konstellasjonen, sier Jinnegren.

– Det faller naturlig, syns jeg. Vi bruker de språkene vi har tilgjengelig, og det språket som er i sangene fram for alt. Det blir en stor spennvidde også på musikken når vi har mulighet til å bruke forskjellige språk, legger Johansson til.

Vil få frem kvensk og tornedalsk folkemusikk

Det er Folkemusikk Nord som står bak konsertene. Folkemusikk Nord er folkemusikkavdelinga til Scene Nord og holder til i Målselv.

«Denne produksjonen (gruppa) er et initiativ fra oss i Folkemusikk Nord», skriver Terje Foshaug i Folkemusikk Nord i en e-post.

Han forklarer at Scene Nord de siste tre-fire årene har vært norsk partner i EU/Interreg-prosjektet Arctic Pulse. Arctic Pulse har som oppgave å opplyse om musikk og kultur fra nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

«Det har gitt oss muligheten til gode samarbeid på tvers av grensene i nord. Vi har sjølsagt ønsket å trekke fram folkemusikken og i dette tilfellet musikken i de kvensk/tornedalsfinske områdene, noe vi synes vi har lyktes godt med gjennom gruppa Torneros», skriver Foshaug.

Jinnegren har også røtter i Tornedalen

Torne ros hadde premiere på festivalen Pitefolk i Piteå i november i fjor og har siden spilt konserter flere steder i Norrbotten. De spilte også flere konserter på årets kvenfestival i Nord-Troms, Paaskiviikko.

Folkemusikkgruppa Jord, som bestemte seg for å ta en pause for tre år siden, har tidligere hatt mange konserter i Nord-Norge, ikke minst på kvenfestivalen i Nord-Troms.

– Det har alltid vært morsomt å være her på Paaskifestivalen. Man kjenner på slektskapet mellom kvenene og tornedalinger som har flytta hit, man kjenner at man har en tilhørighet her, sier Johansson.

Også for Lena Jinnegren er det naturlig, mer naturlig enn mange tror, sier hun.

– Min mamma er fra Tornedalen, men fra finsk side. I hele min barndom har jeg vært på besøk i Nord-Finland, forteller hun.

Hun har mange minner fra barndommen og selv om hun ikke snakker finsk, så er hun vokst opp med det finske språket. Hun har også studert i Övertorneå i to år sammen med andre som snakka meänkieli, så også det språket kjenner hun en del.

– Så det her kjennes egentlig veldig naturlig.

Kan bli aktuelt med flere konserter

På konsertene kan publikum blant anna høre toner fra Estland fletta sammen med svenske, tornedalsfinske og kvenske harmonier. Også noen norske sanger er på repertoaret.

– Det pendler mellom glede og låter som berører. Jeg kjenner at vi har en stor spennvidde på følelsene i låtene. Det syns jeg er kjempefint, sier Johansson.

– Og dette er ekte nordkalottmusikk?

– Det syns jeg absolutt, alle låtene har sin plass på Nordkalotten, selv om noen er fra Estland så syns jeg tonespråket faller naturlig inn i det å være «nordkalottisk».

Gruppa gleder seg nå til å spille på Kalottspel i Målselv i august. Og det kan bli aktuelt med flere konserter, skriver Foshaug.

«Det er allerede snakk om å gjøre mer med denne gruppa på et senere tidspunkt. Musikerne bor og virker her i nord, så det er en forholdsvis enkel sak å få de på veien igjen hvis anledningene byr seg».

Og det gjør gruppa gjerne, sier Jan Johansson som har registrert etterlysninger på Facebook.