– Det finns en sorg för vi vet at vi betyder mycket för en stor publik

– Det er fantastisk morsomt å stå på scenen og vi er jo så bra!, ler Erling Fredriksson spøkefullt.

Likevel har Jord spilt sin siste konsert som gruppe, i hvert fall på en stund.

Gjennom et par tiår har den populære folkemusikkgruppa – eller verdensmusikkgruppa – turnert og spilt adskillige konserter her nord. Nå har de bestemt seg for å ta en pause, som ikke er tidsbestemt. NRK Kvensk treffer dem i Nordreisa i forbindelse med arrangementet Our Stories – Feel the northern light concert tirsdag i forrige uke, et prosjekt de har jobba med i tre år.

• Les også: Vil lokke turister med Nordkalott-fortellinger

De spilte også i Tromsø på Kvenfolkets dag lørdag 16. mars og dagen før det i Storfjord. Det var deres siste konserter her nord som gruppe. Og det er ikke uten vemod de erkjenner at de ikke skal turnere igjen på en stund.

Vemodig å slutte

Erling Fredriksson og Jan Johansson har sammen med Susanne Rantatalo og Johanna Lindgren reist mye og holdt mange konserter i Nord-Norge.

– Når var vi her første gang? Jan tenker seg om når han får spørsmålet.

– Som gruppe med denne sammensetningen har vi spilt siden 2001, kanskje i 2006–2007 for første gang i Nord-Norge?, spør han og snur seg mot Erling.

– Eller kanskje et par år tidligere, repliserer Erling.

– Jeg mener vi var her ganske snart etter starten, sier han.

De er ikke sikker. Men turnélista er lang, det viser blant anna et søk på internett.

I tillegg har de vært involvert i flere prosjekter her nord, som Uuet laulut i Lakselv for noen år siden, og ved gjentatte anledninger har deler av gruppa deltatt på Paaskiviikko, kvenkulturuka i Nord-Troms.

Synger om Nordkalotten

Det blir sagt om folkemusikk– eller verdensmusikkgruppa Jord at det er «en musikkgruppe som skaper sin egen musikalske verden hvor blendende vokalsang møter påvirkninger fra ulike deler av verden».

Det er verdensmusikk, men det er kulturen og historien på Nordkalotten de er opptatt av. Det synger de blant anna om i låten «Meän maa», eller «Vårt land».

Jord synger for det meste på meänkieli, det kvenske søsterspråket i Tornedalen, som er nokså likt kvensk. De jobber for at språket ikke skal dø ut, noe de også synger om i «Oonhän Meilä Vielä Kieli», på norsk «Enda har vi vårt eget språk».

En forandring i Nord-Norge

De vet at de har betydd mye for mange som snakker minoritetsspråket meänkieli og kvensk.

– Derfor er det også en sorg over at vi tar en pause nå, vi kjenner jo at vi betyr for mennesker her i trakten og hele Nordkalotten egentlig, sier Jan Johansson.

Og de har merka at holdningen til det kvenske i Nord-Norge har endra seg siden de var her først gang.

– Det har vært en tydelig forandring. Og så vet jeg også at det på politisk nivå har skjedd forandring. Men jeg syns nok at på et vis har publikummet vokst, sier Erling Fredriksson som skal begynne som teatersjef på Tornedalsteatren i Pajala.

Han mener Paaskiviikko og andre festivaler, der det gis muligheter til å ta språket til scenen, er blitt en effektiv måte å revitalisere det kvenske språket på.

– Det er en «nybyggerånd» i Nord–Troms som jeg kjenner igjen fra slutten av 90-tallet i Pajala der vi gjorde vårt første sommerteater. Nå har jeg fått være med på Kyläpeli som var kvenenes første sommerspill. Jeg blir inspirert av denne nybyggerånden. Selv om språket har forsvunnet og det ligger en generasjon bak om vi sammenligner med Tornedalen

• Les også: – Et unikt konsept – helt makaløs

Og selv om det kvenske språket nesten er forsvunnet i Nord-Norge, mens den fortsatt består i Tornedalen, mener han interessen for språket er større her akkurat nå.

– I Tornedalen tar vi det som en selvfølge, mener han.