Kvenske bøker er utelatt i forslag til ny boklov

Det er Kultur- og likestillingsdepartementet som har sendt ut på høring «Forslag til lov om omsetning av bøker (Bokloven)», også bare omtalt som bokloven.

Lovforslagets hovedformål er «å sikre at det skapes en mangfoldig norsk litteratur på bokmål, nynorsk og de samiske språkene og at denne er tilgjengelig for alle i Norge.» Et av de sentrale forslagene er å innføre obligatorisk fastpris på bokutgivelser for alle aktørene i bransjen.

For lite litteratur på kvensk, mener departementet

Forslaget sier også: «Departementet foreslår at loven skal gjelde for skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål, nynorsk og samiske språk.»

Det er dette som får Trygg Jakola i Ruija forlag til å reagere.

For når det gjelder minoritetsspråkene, som kvensk er, heter det i forslaget:

«Det fins lite litteratur skrevet på disse språkene og markedet må derfor sies å være minimalt. På bakgrunn av dette finner departementet det ikke hensiktsmessig å omfatte bøker på nasjonale minoritetsspråk i boklovens virkeområde.»

Jakola mener argumentasjonen fra departementet ikke henger på greip. Han viser til at loven skal bidra til at det skrives og selges bøker på flere språk.

– Men det inkluderer da ikke kvensk. Samtidig sier de at det er så få bøker som skrives på kvensk. Hvis man vil at det skal skrives flere bøker på kvensk, så må man også sørge for at den nye loven gjelder for litteratur skrevet på kvensk, sier han.

Ruija forlag eies av Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto og Kvensk institutt – Kainun institutti. Forlaget har som formål å gi ut bøker om kvenske og norskfinske emner, på norsk og på kvensk. For dem vil det ha stor betydning å få kvensk inn i bokloven, sier Jakola.

– Det vil bety at de som skal selge bøker har plikt til å skaffe og levere de bøkene som kommer inn under lovparagrafen. Når bøker på kvensk ikke kommer inn under loven, får ikke bokhandlerne plikt til å skaffe og selge disse bøkene.

Forlaget har også lenge kjempa for at kvenske bøker skal komme inn under bibliotekenes innkjøpsordning. For et halvt år fikk han en halv seier da det blei klart at forlag og andre utgivere kan få penger til å utgi nye bøker på kvensk og andre nasjonale minoritetsspråk.

Fylkesråden vil også ha inn kvensk

Også fylkesråd for økonomi og kultur i Troms og Finnmark, Ronald Værnes, reagerer på at kvensk ikke er med. Når fylkestinget denne uka skal avgi høringsuttalelse, er utelatelsen av kvensk et av temaene.

– Vi ønsker best mulig distribusjon av kvensk litteratur rundt omkring på bibliotekene, sier han.

Han viser til at den kvenske litteraturen er så begrensa i utgangspunktet.

Derfor foreslår han i sin innstilling til fylkestinget at kvensk må inn i loven. «Å ikke gi kvensk plass på linje med norsk og samisk vil minimere tilgangen til språket ytterligere, og det er viktig å sikre at det lille som produseres blir tilgjengelig i bibliotekene», skriver han.

Wærnes er ikke overraska over at kvensk ikke er med. Språket har en annen status enn norsk og samisk. Kvensk er et minoritetsspråk og sidestilt med romani. Samisk er et offisielt språk sidestilt med norsk og nynorsk i de kommuner og fylkeskommuner som tilhører det samiske forvaltningsområdet.

Men hans syns det er viktig at språket blir med. Det vil det ha stor betydning å være med i bokloven, sier han.

– Det vil utgjøre en stor forskjell for da vil man få forpliktelser i et annet omfang enn man vil ha uten at det blir presisert i den nye bokloven. Det vil få stor betydning for å få tilgjengeliggjort kvensk litteratur rundt omkring på bibliotekene.

– Kan det også kunne bidra til at det gis ut flere bøker på kvensk?

– Det er også sannsynlig ja. Det har vi ikke sett så grundig på, men selvfølgelig vil det kunne ha en positiv effekt på det også.

Regjeringen vil gjerne drøfte tiltak for kvensk

Lovforslagets hovedformål er å få til et fastprissystem. Fylkesråden mener det er viktig at kvensk inkluderes i språkene under lovens virkeområde med hensyn til skaffe- og leveringsplikt, men ikke nødvendigvis omfattes av fastprisbestemmelsene.

Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann (Ap) sier de er ikke er uenige i målet om mer litteratur på kvensk.

– Regjeringen er veldig opptatt av at det skrives litteratur på kvensk og andre nasjonale minoritetsspråk. Det er jo nettopp derfor vi har egne tilskuddsordninger som skal stimulere til det. Om det å innlemme kvensk i bokloven tjener formålet er jeg mer usikker på, skriver han i en e-post.

Men forslaget til bokloven er ute på høring og de er glad for å få tilbakemeldinger fra de kvenske miljøene om hvordan man kan løfte det kvenske språket.

– Hittil har nok vi tenkt at det er mer målrettede tiltak som fremmer kvensk litteratur, best og mest. For regjeringen så er det helt klart viktig at skrives litteratur på kvensk, derfor eksisterer det flere tiltak for å bidra til det, men vi drøfter gjerne flere.