Stor mangel på kvenske barnebøker, men Anna–Kaisa tok affære

«Linus laittaa tomaattivellin» ble lansert med brask og bram ved Tromsø bibliotek i forrige uke.

Forfatteren Anna–Kaisa Räisänen var strålende fornøyd med lanseringen, og særlig det at barna likte boka så godt.

– Linus har vært min inspirasjonskilde. Da venninna mi fikk barn og bestemte seg for å lære barna kvensk, bestemte jeg meg for å skrive barnebøker på kvensk, forteller Räisänen.

• Les også: Anna-Kaisa prøver å redde språket fra å dø ut

Gir kvenske barn ord for følelser

Forfatteren som ga ut den første boken «Linus kaottaa Karhu Rievun » i fjor, syntes det var viktig at barna skulle ha bøker som var skrevet på kvensk. Som språkarbeider ved Kvensk institutt i Børselv, har hun i en årrekke jobbet i kvensk språkreirprosjekt. I tillegg har hun virket som tekstforfatter og leder for kvensk musikkprosjekt for barn.

I Linus-bøker har hun fokusert på barnas følelser, og hvordan de også kan takle ubehagelige følelser som sinne, redsel og sorg. Språket er dermed også litt mer avansert enn i vanlige bildebøker.

– I første boka mistet Linus en veldig god bamsevenn men fikk han tilbake.

– I den andre boka blir en voksen sint på Linus og han blir redd, men alt ender godt likevel. I den tredje boka som forhåpentligvis kommer ut i mai i år, havner Linus i en livsfarlig situasjon, men kommer seg gjennom det også, forteller forfatteren.

Boka er finansiert av Kvensk institutt/Kainun instituutti og Kulturdepartementet, og utgitt av Ruija Forlag.

Skulle ha kommet for 70 år siden

Asveig Hasselberg kom fra Nordreisa (Raisi) og var veldig glad for at en slik kvenskspråklig barnebok er kommet ut. For 70 år siden var det fremdeles rikelig med folk som kunne kvensk/finsk i Nordreisa.

– Jeg skulle ønske at slike bøker hadde kommet ut for 70 år siden, men bedre sent enn aldri. Kvenene eller reisafinnene hadde nok mer enn gjerne lest til sine barn og barnebarn på sitt eget hjertespråk. Dagens ungdom har ikke lært kvensk og husker naturligvis ikke noen gamle kvenske ord, sukker Hasselberg.

Les også denne: En kopp kaffe og kvensk, takk!

I årtier har Hasselberg jobbet som finsk– og kvensklærer på skolen i Nordreisa. Hun vet hvor mye ekstra arbeid manglende litteratur har forårsaket for lærerne som i lange tider måtte lage læremateriellet sitt selv.

Hun håper at det etter hvert kommer barnebøker på reisakvensk også. Selv er hun i gang med å samle gamle reisakvenske ord og ordtak fra hjembygda. Rune Bjerkli fra «Nordreisa kvensk–finsk forening/Raisin kveeni–suomiseura» jobber også med saken. De håper de før eller siden klarer å gi disse ut i en bokformat.

– Vi har mye arbeid foran oss, sier Hasselberg.

Kommer ikke på bibliotekene

Det finnes nesten ingen barnebøker på kvensk i Norge. Bibliotekene er en viktig formidlingskanal for all litteratur, men den kvenskspråklige litteraturen faller utenom innkjøpsordninger. Det gjør Rune Bjerkli fra «Nordreisa kvensk-finsk forening» opprørt.

– Ja, til de grader! Anna–Kaisa Räisänen har gjort en fantastisk jobb. Det er mange som prøver å lære seg kvensk og finsk slik som jeg gjør. Både voksne og barn trenger kvensk litteratur, vi ønsker å ta vare på språk- og kulturarven vår, sier Bjerkli.

Problemet med bibliotekenes innkjøpsordninger eksisterer også i Sverige, litteratur på meänkieli havner ikke på bibliotekhyllene. Dette ønsker Bjerkli å gjøre noe med.

– Vi må finne nordiske løsninger for bedre finansieringsordninger slik at det kommer ut flere bøker både på kvensk og meänkieli.