– Minoritetsspråkene må inn i den nye bokloven

Det er rådsleder av Kulturrådet Sigmund Løvåsen og direktør i Språkrådet Åse Wetås som i et debattinnlegg tar til orde for at minoritetsspråkene må omfattes av den nye bokloven.

Debattinnlegget er nylig publisert blant anna i Dagsavisen.

Bokloven er under utarbeidelse i Kultur- og likestillingsdepartementet etter at den har vært ute på høring. Høringsfristen var 18. november og det er kommet inn nesten 200 høringssvar.

Minoritetsspråkene er utelatt

Hovedformålet med loven er «å sikre at det skapes en mangfoldig norsk litteratur på bokmål, nynorsk og de samiske språkene og at denne er tilgjengelig for alle i Norge.»

Derfor foreslår departementet at loven skal gjelde for skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål, nynorsk og samiske språk.

Ingen av minoritetsspråkene er med i forslaget. Begrunnelsen er at det finnes lite litteratur skrevet på disse språkene og markedet må derfor sies å være minimalt.

Det er dette de to i Kulturrådet og Språkrådet tar til motmæle mot.

Bokloven skal gi folk i Norge et større mangfold av bøker på eget språk enn det et uregulert marked ville gitt. Den skal sikre folk lik tilgang til de bøkene de ønsker å lese.

Da må det også gjelde minoritetsspråkene, mener de.

– Det vesle som finnes må være tilgjengelig

Rådsleder for Kulturrådet Sigmund Løvåsen sier de ser det som naturlig at også bøker på minoritetsspråkene er inkludert i bokloven.

At det finnes lite litteratur gjør det ekstra viktig. Det vesle som finnes og som skal utgis må bli en del av rammeverket som resten av litteraturen er under, sier han.

– Det handler om at den skal gjøres tilgjengelig i butikker, nettbutikker og strømmetjenester for lydbøker sånn at den kan nå ut til de leserne som finnes og som er interessert.

De to viser i innlegget sitt til den nye språkloven som gjelder fra 1. januar i fjor. Den slår fast at kvensk, romani og romanes er kulturelt og språklig likeverdig med norsk. Det offentlige har et særlig ansvar for å verne og fremme disse språkene.

Støtte fra flere instanser

Det eneste forlaget som i dag gir ut bøker skrevet på kvensk, Ruija forlag, er glad for støtten. Styremedlem Trygg Jakola håper det fører til at kvensk kommer inn i loven.

Forlaget reagerte på at språket var utelatt da lovforslaget kom.

– Hvis man vil at det skal skrives flere bøker på kvensk, så må man også sørge for at den nye loven gjelder for litteratur skrevet på kvensk, sa han til NRK Kvensk i oktober.

Også Troms og Finnmark fylkeskommune har støtta dette i sin uttalelse vedtatt av fylkestinget i fjor høst.

En rask gjennomgang i noen av høringssvarene viser at kvensk også har støtte fra andre instanser. Harstad bibliotek sier for eksempel i sin uttalelse at også kvensk språk må omfattes av lovforslagets intensjon.

Også Norsk bibliotekforening og Universitetsbiblioteket i Tromsø vil ha inn minoritetsspråkene. Det samme skriver NFFO, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

– Staten har et særlig ansvar

Løvåsen og Wetås mener at det er særlig viktig at disse språkene får ta del i tiltakene som norsk og samisk får med bokloven.

Om de ikke får det, vil det legge ekstra hindrer for at språkene skal kunne revitaliseres og styrkes som kulturuttrykk, skriver de.

– Den vanskelige situasjonen språkene står i som trua språk handler om en feilslått fornorskingspolitikk, blant anna med undertrykking av bærerne av språkene, sier Løvåsen.

Staten har derfor ansvar å styrke og sørge for at de overlever i åra framover. Det må skje på mange fronter. Det er ikke en løsning alene at de inkluderes i en boklov, men det er en del av løsningen.

– Her er det mange ulike tiltak som må settes i verk på mange ulike plan, sier han.

Både Språkrådet, Kulturrådet og Kulturdirektoratet rår over ordninger som gir støtte til de nasjonale minoritetene og språkene deres, også litteratur. Men ordningene er langt fra nok til å gi språkene et løft, skriver de to i sitt innlegg.

Ungt skriftspråk

Kvensk som skriftspråk er ungt og er fortsatt under utvikling. Den første litteraturen på kvensk var romanene og diktsamlingene til Alf Nilsen-Børsskog. Han debuterte med romanen Kuosuvaaran takana i 2004. Hans siste bokutgivelse kom etter hans død.

Når det gjelder romanes er det gitt ut noen får bøker i Norge, viser de to til. Det gjelder blant anna ei eventyrsamling, ei kokebok og læreboka «ABC romani shib».

For romani kjenner de bare til en utgivelse. Det er boka «Vandriane rakkrar – taterne forteller / taterane fortel» fra 2015.