Språkloven gjør det lettere å arbeide for minoritetsspråkene, mener Språkrådet

«»Den nye språkloven forplikter det offentlige sterkere til å styrke kvensk. – For vårt arbeid så er det veldig mye verdt at kvensk er skrevet inn i språkloven, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Anna-Kaisa Räisänen

Kvensk kan få bedre kår både i skolen og eller, sjøl om språkloven ikke pålegger ytterligere tiltak.

Foto: Anne-Mari Rahkonen Berg / NRK

Kulturdepartementet bekrefter at språktiltak for kvensk har et sterkere lovgrunnlag enn tidligere på grunn av språkloven.

Språkrådet er optimistisk

Det er nå mer enn to måneder siden språkloven ble vedtatt i Stortinget. For første gang har Norge fått en språklov. Og i den er minoritetsspråkene inkludert. Språkloven sidestiller kvensk, romani og romanes med norsk som språklig og kulturelt uttrykk.

– Vi vedtar i dag en allmenn språklov, en lov som omfatter alle språkene Norge har et ansvar for. Det har vi aldri hatt før. Loven skal verne om norsk språk som vårt viktigste uttrykk for kultur, historie og identitet og bidra til å sikre samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk gode levevilkår.

Kulturminister Adid Q. Raja i Stortinget

Men hva innebærer dette i praksis, har NRK Kvääni forsøkt å finne ut. Får det noen praktisk betydning?

Språkrådet arbeider for å styrke det norske språket og språkmangfoldet i landet og er statens fagorgan i språkspørsmål. Det betyr blant anna at det har ansvaret for å følge opp den norske språkpolitikken på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Direktør Åse Wetås sier språkloven ikke gir minoritetsspråkene og samisk økte rettigheter. Rettighetene til vern vil være de samme som språkene har i dag gjennom den europeiske minoritetsspråkpakten.

Direktør Åse Wetås i Språkrådet

Direktør i Språkrådet Åse Wetås

Foto: Moment Studio

Men det at de nå er forankra i norsk lov og ikke bare i en avtale, betyr en utvidelse av statens ansvar for språkene. Det innebærer en form for nasjonal gjennomføring av det som har ligget i språkpakten. Så det representerer en styrking, men ikke en utviding av ansvaret.

Hun mener det at det er slått fast i lovs form at kvensk er et offisielt nasjonalt minoritetsspråk i Norge, har en praktisk betydning.

– Nettopp det tror jeg i seg sjøl vil gjøre språket mer synlig og det vil gjøre det lettere å arbeide for nye og styrka oppfølgingstiltak.

For Språkrådet vil den språkloven gjør det lettere å arbeide for minoritetsspråkene.

– Jeg vil si at for vårt arbeid med å styrke kvensk så er det veldig mye verdt at kvensk er skrevet inn i språkloven.

Bedre rammevilkår

Det er Kulturdepartementet som har hovedansvaret for å følge opp loven.

I en e-post fra departementet svarer de at det at språkene skal vernes og fremmes går fram av særmerknaden til § 1 i lovproposisjonen Prop. 108 L (2019–2020.) Her står det:

På spørsmål om det kommer til å bety økt satsing på kvensk, får vi som svar:

«Språklova er ment å føre til økt satsing på kvensk, men det er ikke noe krav til at bestemte aktiviteter skal settes i gang.»

Departementet viser til den samme paragrafen som slår fast at en satsing på kvensk skal gjøres som ledd i annen politikkutvikling, der det er relevant å vurdere situasjonen for kvensk.

Men de bekrefter at de formelle rammevilkårene er bedra fordi kvensk har et sterkere lovgrunnlag enn tidligere.

«Språkloven forplikter offentlige organ til å sette i verk positive tiltak for å øke bruken av kvensk», skriver departementet viser til punktene ovenfor og føy at man dermed «kan si at de formelle rammevilkårene er bedre».

Glad for økt vern og fremming

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto er fornøyd med at vern og fremming av kvensk språk nå er beskytta i den nye språkloven.

– Vi uttalte i vår høringsuttalelse at kvensk språk må få en selvstendig beskrivelse som retter seg etter de internasjonele rettighetene kvensk språk har. Det må ikke gjemmes i sekkebetegnelsen «nasjonale minoritetsspråk», som er uten innhold rent rettighetsmessig og derfor ikke er egna til å gi noen av språkene status. Det sier leder Kai Petter Johansen.

Fordi kvensk språk er sterkt trua håper NKF at den nye språkloven fører til at myndighetene bruker muligheten til å ta større ansvar for revitaliseringen av kvensk språk. Det kan de gjøre ved å ta i bruk nye og sterkere virkemidler. Dette arbeidet vil NKF følge opp videre.

«Kvensk Finsk Riksforbund ser positivt på at nasjonale minoritetsspråk gjennom den nye språkloven skal «sikres gode levevilkår», slik Kulturminister Adid Q Raja sa det under behandlingen av saka i Stortinget», skriver styreleder Bjørnar Seppola i en e-post.

Han sier samkvemet med brukere av finsk (herunder karelsk og meänkieli) er et av de viktigste praktiske tiltak som gir kvensk gode levevilkår. «Vi ser for oss at dette samkvemmet, som har økt år for år, vil fortsette å øke i årene som kommer,» skriver han.

Utfordingen for språkbrukerne er å få brukt utvikla det muntlige språket, mener han.

Norsk tegnspråk har allerede merket det

Et av språkene som nå er kommet inn, er norsk tegnspråk. Wetås sier de allerede nå ser at det har begynt å gi en virkning. Norsk tegnspråk er blitt nedfelt eksplisitt i forslaget til ny tolkelov som Kunnskapsdepartementet utformer nå.

– Og det var med direkte referanse til språkloven. Hvis lovverket kan brukes på den måten så vil det absolutt innebære en styrking av både norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene og de samiske språkene, sier hun.

Tegnspråk

Norsk tegnspråk merker allerede at den nye språkloven omfatter også dette minoritetsspråket.

Foto: Nadia Frantsen / NRK

Språkrådet forventer at regjeringen og de offentlige organene fyller opp forpliktelsene i loven med styrkende og aktive tiltak både for kvensk og for de andre nasjonale minoritetsspråkene.

– Når staten er forplikta til å fremme et språk så innebærer det at staten sjøl må gå aktivt inn for å synliggjøre og støtte dette språket. Så vi forventer vi tiltakene vil bli tilpassa de ulike minoritetsspråkene.

For kvensk som et trua språk mener hun det er viktig å sett i gang flere typer revitaliseringstiltak, en hel virkemiddelpakke.

Kan åpne for kvensk litteratur

For en måned siden etterlyste Ruija forlag en innkjøpsordning for litteratur på kvensk.styremedlem Trygg Jakola mente at den nye språkloven må få betydning for tilbudet av kvenske bøker.

Wetsås sier kvensk litteratur ikke er spesifikt nevnt i språkloven. Men det å bidra til at litteratur på minoritetsspråk blir tilgjengelig vil være en god måte å fremme minoritetsspråkene på.

– Å fremme et språk betyr jo å gjøre aktive tiltak for språket. Et økt litteraturtilbud vil være et tiltak som vil kunne gi mange gode ringvirkninger, sånn som vi ser det. Det synliggjør språket og hever språkets status både hos de kvenske språkbrukerne og i samfunnet. Og det videreutvikler skriftspråket som vi vet er veldig viktig for kvensk. Ikke minst vil det kunne bidra til å øke leseferdighetene til de som lærer seg språket.

Hun mener en ordning som innkjøpsordningen for litteratur vil være et viktig virkemiddel. I andre språk har slike virkemidler hatt positiv effekt.

– Støtteordninger har vært en god måte å fremme samisk litteratur på, både originallitteratur og oversettelser. Det er en type virkemiddel som vi vet virker, sier hun.

Jakola regner med at det må være et klarsignal til Kulturrådet om å starte arbeidet med å få kvensk litteratur inn under innkjøpsordningen.

– Så nå regner jeg med at det er på plass ganske så snart, sier han optimistisk.