Kirker mangler kvenske navn: – Vi har ikke vært bevisste nok

– Vi har hatt for lavt bevissthetsnivå, sier fungerende kirkedagssjef Steinar Sneås Skauge.

For sjøl om det er 30 år siden lov om stadnamn blei vedtatt, henger Den norske kirke igjen på å oppfylle loven.

Formålet med denne loven er å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner og blant anna medvirke til kjennskap og aktiv bruk av navnene. Loven skal også sikre hensynet til norske, samiske og kvenske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner.

Måtte sjøl vedta kvensk navn

I Porsanger har de sjøl vedtatt kvensk navn på kirkekontoret, forteller kirkeverge Egil Borch. Han leder også Utvalg for kvensk kirkeliv i Nord-Hålogaland bispedømme.

Dette skjedde for mange år siden. Porsanger kommunestyret vedtok allerede i 1990 at kommunen skulle være en trespråklig og trekulturell kommune med norsk, samisk og kvensk likestilt. I 1992 blei dette offisielt godkjent.

Borch forteller at de for mange år siden sendte brev til Nord-Hålogaland bispedømmekontor og søkte om godkjenning for å bruke tre navn, men fikk ikke svar.

Heller ikke da de søkte om det gjennom Kvensk stednavntjeneste, fikk de ikke svar, selv ikke etter purringer.

Kvensk stedsnavntjeneste har i løpet av de 30 åra som er gått siden lov om stadnamn blei vedtatt, sendt mange navnesaker til kirka. Likevel er ikke et eneste minoritetsspråklig navn på kirker eller kapell er vedtatt, opplyser stedsnavnansvarlig i Kartverket, Aud-Kirsti Pedersen.

– Det er viktig for kvenene, for identitet og kultur, at kirka tar på alvor kvensk språk og kultur, sier Borch og mener at om kirka ikke gjør dette fortsetter fornorskningen.

De måtte ta skjeen i egen hånd og vedta trespråklige navn på Porsanger sokn, Porsanger menighetsråd og Porsanger kirkekontor.

Også kirker og kapell mangler navn

Nordreisa menighet er den eneste menigheten som, etter bispekontorets kjennskap, har offisielt navn på tre språk godkjent av bispedømmerådet. Nå heter det Nordreisa menighet – Ráissa servegoddi – Raisin seurakunta. Også soknet har kvenske navn.

Leder Olaf Hunsdal sier de har hatt det siden 2020.

Sneås Skauge i bispedømmets administrasjon sier at de på generelt grunnlag har for lavt bevissthetsnivå på navngiving av kirker og kapeller. Det gjelder trolig også i kirken generelt.

– Dette gir seg blant annet utslag i at kirker og kapeller blir omtalt med ulike navn i ulike sammenhenger, også i offisielle dokumenter, sier han.

Dermed har de ikke en brukbar oversikt over hvilke navn de ulike kirkene egentlig har.

Han har grunn til å tro at det særlig i områder der nordsamisk er dagligspråk, brukes samiske navn på byggene på lik linje med de norske navnene. Dette skjer selv om det ikke finnes et formelt vedtak på dette navnet, mener han.

– Det er også grunn til å tro at fornorskingen har gitt seg utslag i at steder der det ville vært naturlig at byggene har navn på alle de tre språkene våre i dag bare har navn på norsk.

Husker bare to navnesaker

Det er bispedømmerådet som har vedtaksmyndighet i slike navnesaker. Men slike saker har ikke vært hyppig behandla i rådet.

– I løpet av de årene jeg har vært på bispedømmekontoret kan jeg bare huske to navnesaker, begge for menigheter og ikke bygg, sier Sneås Skauge.

Den ene var Nordreisa, den andre gjaldt et norsk navn.

Han mener bispekontoret bør gripe fatt i saken fordi det er et viktig spørsmål.

– Det er gode grunner til at både bispedømmet og resten av kirka bør ha et kritisk blikk på hvorvidt navn på bygg og menigheter gjenspeiler samfunnet de er en del av med tanke på språklig mangfold, sier han.

Heller ikke Nord-Hålogaland bispedømme har offisielt navn på kvensk, bare på bokmål og nordsamisk. De har i noen få sammenhenger brukt Den norske kirkes våpenskjold sammen med navnet Pohhjais-Hålogalandin pispaseuran.

– Vi har nå blitt minnet på om å formalisere dette navnet, slik at bispedømmet også får et offisielt navn på kvensk, sier Sneås Skauge.

Kritisert for å overse det kvenske

Kirka er de siste par årene blitt kritisert for å ikke bry seg nok om kvenene. Blant anna skjedde det da et kvensk salmehefte som det var blitt jobba med lenge blei foreslått «lagt i en skuff» i fjor vår.

Det skapte sterke reaksjoner og biskopen lovte bot og bedring.

Og det kan man kanskje se resultatene av i ettertid. På Kvenfolkets dag 16. mars i år var biskop Olav Øygard med på å heise kvenflagget sammen med leder for Tromsø kvenforening, Torbjørn Naimak.

I september skal også biskop Olav Øygard på bispevisitas i Nordreisa. Der er «tre stammers møte» tema. Torsdag 9. september arrangeres et fagmøte på Halti kvenkultursenter. Tema er: Hvordan kan kirken og menigheten bidra til å løfte og styrke samisk og kvensk kultur og identitet?