Biskopen tok igjen oppgjør med fornorskningen

Kvensk kirkelig var et viktig tema i biskopens årstale og Øygard brukte anledningen til å love at kirka skal jobbe videre for å løfte kvensk språk og kultur.

Årstalen blei holdt i forbindelse med søndagens gudstjeneste i Tromsø domkirke.

– De siste årene har vi opplev en sterk bevisstgjøring om kvenske tradisjoner i vårt land, og særlig i våre områder her nord, sa han.

Dette er en bevisstgjøring som også kirka skal jobbe videre med. Nord-Hålogaland bispedømme har fått et nasjonalt kirkelig ansvar for kvensk kirkeliv.

– Det betyr at det arbeidet vi gjør på dette feltet gjør vi på vegne av hele vår kirke, sa Øygard.

Oppvåkning også i kirka

Det har gleda biskopen at kvensk språk og kultur var viktig ved bispevisitasen i høst både i Nordreisa og i Alta. Ved de forrige visitasene på disse stedene for ti og ni år siden var dette knapt nok tematisert.

– Det sier nok en del om voksende kirkelig bevissthet om temaet, men det sier også noe om en kvensk befolkning som med sterkt engasjement ønsker å ta tilbake så mye som mulig av det som er gått tapt med fornorskningen. Og jeg håper vi som kirke kan være med å gi gode bidrag på det, sa han.

Og kirka er på gang. De har et eget utvalg som arbeider med dette, der de blant anna har utarbeida en del liturgier. Men han vil at de skal komme lenger.

Øygard viste til den harde fornorskningspolitikken som blei vist overfor kvenene. Den hadde mange likhetstrekk med den samiske befolkningen, men med en litt annen begrunnelse. En mer politisk begrunnelse, frykten for at Finland skulle gjøre krav på landområder der kvensk og finsk var dagligtale.

– Og vi kommer ikke unna, kirka var en vesentlig del av fornorskningen, også av kvener, sa han

Og fornorskningen slutter ikke av seg sjøl, sjøl om politikken ikke lengre gjelder.

– Den fortsetter med sin egen tyngde og om man ikke gjør noe aktivt for å løfte fram kvensk språk og kvensk kultur.

Positiv utvikling

Kirka har fått en del kritikk for ikke å inkludere det kvenske godt nok. Blant anna reagerte mange kvener på at Kirkerådet ikke vil opprette kvensk kirkeråd og inkludere kvenene med en paragraf i den nye kirkeordningen. Kvenene har bedt om større synlighet i kirka.

Også et arbeidet med kvensk salmehefte blei en hodepine for biskopen da hele prosjektet på et tidspunkt blei lagt i en skuff.

Arbeidet fortsatte imidlertid og nærmer seg et sluttprodukt. Håpet er at det kan være begynnelsen på det som kan bli en kvensk salmebok. I sin årstale benytta biskopen anledningen til å takke for arbeidet som er gjort med heftet.

– Kristin Mellem sammen med en fagkomité har gjort et unikt arbeid med å salme gamle kvenske salmer sammen med en del nyere.

Striden rundt salmeheftet og et kvensk kirkeråd førte til at Norske kveners forbund ba om et dialogmøte. Nå sier biskopen at de jobber tett med Norske kveners forbund om hvordan arbeidet rundt det kvenske skal organiseres videre.

Og det skjer andre positive ting. I fjor sommer var den første kirkelige vielsen på kvensk.

Øygard sier de oppfordrer menighetene til å bruke kvensk språk ved gudstjenester, men at de sliter litt med dette.

Han mener kirkens rolle blir viktig når rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen skal legges fram og følges opp våren 2023.

– Jeg regner med at vår kirke vil få en utfordring fra denne kommisjonen. Det er viktig at vi tar imot dem på en god måte slik at vi kan være med å skape forsoning. Den største risikoen med arbeidet er at det blir glemt og lagt i en skuff. Vi som kirke skal være med å bidra til at det ikke må skje.

Bispedømmerådet har også vedtatt i de skal ha kvensk navn. I dag heter de Nord-Hålogaland bispedømme – Davvi Hålogalándda bismagoddi – Pohjais-Hålogalandin pispaseura.