Biskopen om kvensk-kritikk: – Vi har mye å gjøre og lære

Kritikken fra kvenske miljøer mot Nord-Hålogaland bispedømme, bispedømmerådet og Kirkerådet fra kvenske miljøer har vært heftig i det siste.

Nylig skrev NRK Kvensk at bispekontoret fikk beskyldninger om å «være fornorskere» da en komité som har jobba med å hente fram gamle kvenske salmer opplevde at arbeidet deres ikke blei verdsatt. Bispedømmerådet vedtok at det videre arbeidet med heftet, som skal inneholde 50 kvenske salmer, skal overtas av en ny komité.

Også den kvenske avisen Ruijan Kaiku har skrevet flere artikler om misnøye blant kvenene mot kirka.

Samtidig har flere trukket seg fra Utvalg for kvensk kirkeliv, og i Ruijan Kaiku stilles det spørsmål ved hvor mange kvener som kommer inn der i deres sted.

Jobber med å bli bedre

Biskopen i Nord-Hålogaland bispedømme, Olav Øygard, svarer på kritikken, men er ydmyk på at ting kan gjøres bedre.

Et av tiltakene han nevner er en egen kvensk rådgiver ved bispedømmekontoret på sikt. Dette har han tatt opp nylig.

– Seinest i forrige uke var jeg i kontakt med folk på kirkerådsnivå som jobber med hvordan man skal bygge kirka fremover når det gjelder forskjellige spesialfelt. Vi snakka i klartekst om kvensk kirkeliv, og jeg sa at det (kvensk rådgiver, journ.anm.) må også inn som noe vi må ha særskilte midler til, sier han.

Salmekomitéen møtte ledelsen

I forrige uke var det møte mellom salmekomitéen som hadde laga heftet, biskopen og bispedømmets administrasjon.

Etter det NRK Kvensk kjenner til kom det ikke til noen forsoning på møtet. Ingen av medlemmene er heller aktuelle for å fortsette arbeidet i den nye komitéen, det til tross for at det før møtet blei sagt fra bispedømmets administrasjon at det kunne være aktuelt. Den nye komitéen er ikke klar enda og Øygard vil ikke si noe om hvem som er aktuelle.

– Jeg vil ikke gå inn på hvem som er spurt fordi jeg har medium kunnskap om det . Jeg tenker at vi skal spare folk for å bli offentliggjort om de er spurt før ting er landa og avklart, sier Øygard.

Men han sier at arbeidet med salmeheftet skal fortsette, målet er å få inn en større bredde av salmer, noen barnesanger og noe knytta til høytider samt kanskje noe fra Tornedalen.

– Intensjonen er å lage et hefte med utgangspunkt i det som foreligger til Kvenfolkets dag neste år.

Også en del av de gamle kvenske salmene som den forrige komitéen har foreslått skal være med.

– For all del, det er viktig å ta med de kvenske tradisjonene. I heftet ligger også de femten salmene som nå finnes i norsk salmebok og de aller fleste av de tilhører denne kategorien.

Usikkerhet rundt Utvalg for kvensk kirkeliv

Striden rundt salmekomitéens arbeid er ikke det eneste som har skapt uro i kvensk kirkeliv i det siste. Det har også oppstått uro rundt Utvalg for kvensk kirkeliv.

Allerede i fjor kom det reaksjoner da Kirkerådet ikke ville opprette et eget kvensk kirkeråd. Det reagerte blant andre medlem av Utvalg for kvensk kirkeliv Kristin Mellem på den gang.

Også den gang blei ordet fornorskning brukt, blant anna i Vårt Land som først skrev om saken.

Kirkerådet viste da til at de ikke ville ha et eget kvensk kirkeråd, men at Utvalg for kvensk kirkeliv har som oppgave å ivareta kontakt med kvenske organisasjoner og legge til rette for kvensk kirkeliv. Utvalget er oppnevnt av og er et rådgivende organ for Nord-Hålogaland bispedømmeråd.

Øyjord henviser til dette svaret når han skal svare på hva de vil gjøre for å bedre samarbeidet.

– Kirkerådet har bedt Nord-Hålogaland bispedømme å ta ansvar for kvensk kirkeliv og det prøver vi å gjøre. Det står i nasjonale visjonsdokumenter at man skal styrke kvensk kirkeliv. Det kjenner vi oss også forplikta til som bispedømme også, sier han.

Nytt utvalg ikke på plass

Etter at flere av medlemmene i Utvalg for kvensk kirkeliv har sagt nei til gjenvalg, jobber administrasjonen i bispedømmet med å få på plass et nytt utvalg. Det er rådgiver Steinar Sneås Skauge som har ansvaret for dette.

For øyeblikket er to medlemmer på plass. Det er prost Sven Becker i Varanger som representant for de ansatte i bispedømmet og Oddgeir Sølvfæstersen som representant for bispedømmerådet.

Sneås Skauge sier til NRK Kvensk at de nå venter på innspill fra menighetsrådene rundt omkring. Han regner med at det vil være naturlig å ha to-tre til, men sier det kommer an på hvilke innspill de får.

På spørsmål om kvensk deltagelse sier han at de ikke kan ikke spørre folk om etnisitet eller kulturell bakgrunn.

– Jeg vil tro at folk som syns det er aktuelt gjør det fordi de har en grunn, sier han.

De vil gjerne ha flere innspill.

– Er det sånn at folk med interesser i det kvenske kirkeliv bør kjenne sin besøkelsestid nå?

– Ja, men det hadde vært fint om de meldte sin interesse via de lokale menighetskontorene, det har med representativitet å gjøre. Men ingenting er bedre enn at folk melder seg selv.

Beskyldning om fornorskning

At kirka blei beskyldt for å fortsette fornorskningspolitikken er ikke biskop Øygard enig i.

– Jeg kan jo ikke nekte folk en opplevelse for det er deres egen. Men det er litt rart at vårt kontor blir beskyldt for fornorskning når det faktisk er vårt kontor og vår direktør som kjempa fram de femten kvenske salmene i salmeboka. Da er det litt rart at det kontoret skulle drive på med fornorskning med den andre handa, sier han.

Han viser til historien med fornorskning der kirka også må ta sin del.

– Vi har jo en stygg historie både Den norske kirke og storsamfunnet i Norge for å ha undertrykt det kvenske. Og det er dessverre ikke lenge siden det skjedde heller.

– Hva tenker du om misnøyen i de kvenske miljøene innafor kirka nå?

– På den ene side tenker jeg at så flott at man sier ifra og ønsker at kirka skal være tydelig – og mer tydelig enn den er i dag når det gjelder kvenske tradisjoner og kvensk kristenliv. Samtidig bringes det også inne en del ting som jeg tenker er misforståelser og blir tolka feil og det ønsker jeg på en måte å oppklare. Og så er jeg jo veldig ydmyk på det at veldig mye kan vi gjøre bedre. Og først og fremst kan vi gjøre mer av det.

Og han åpner for at de kan gjøre ting annerledes.

– Samtidig er det jo fort slik at ting kan oppleves annerledes enn ting er tenkt. Vi lykkes ikke med alt vi gjør, men det er i hvert fall ikke bevisst fornorskning, sier han.

Han sier de nå knytter til seg gode folk for å få til gode vilkår for kvensk kirkeliv og håper på en god kommunikasjon med de kvenske miljøene i fortsettelsen.