Høybråten berørt av møte med kvener

– Jeg er berørt av å merke både den stolthet som mange nå uttrykker for sin kvenske opprinnelse og identitet og samtidig av den smerte som ligger i det å vite at så mye av dette er blitt fortrengt og skambelagt gjennom årene. Det sier leder av Sannhets – og forsoningskommisjonen Dagfinn Høybråten.

Dagfinn Høybråten

Leder av Sannhets – og forsoningskommisjonen Dagfinn Høybråten deltok på det første arrangementet der han fikk møte kvensk kultur og tradisjon.

Foto: Laila Lanes / NRK

Høybråten møtte kvensk språk og kultur for første gang da han deltok på kvenfestivalen Paaskiviikko lørdag formiddag.

– Jeg er veldig glad for å få møte dere her. Kontakten med de miljøer som vi i Sannhets– og forsoningskommisjonen arbeider med er viktig for oss, sa han til publikum.

Høybråten la vekt på at de er granskingskommisjon så de skal først og fremst granske. Men de skal også ut å lytte. Og det fikk han anledning til på Halti kulturscene lørdag. Her fikk han høre historiene til noen av tidsvitnene fra kvenske miljøer.

Kvener ikke ønsket

Høybråten viste til eksempler der blant anna kvener ikke var ønska som søkere til arbeid, her ved bygginga av Ofotbanen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Tidsvitner fortalte

Paaskiviikko har pågått i Nord–Tromskommunene i hele uka, først i Lyngen, Storfjord og Kåfjord og mot helga flytta festivalen til de nordre delene, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa.

Lørdag formiddag var det seminar om arbeidet til Sannhets– og forsoningskommisjonen for fornorskningen av samer, kvener og norskfinner på Halti kvenkultursenter på Storslett.

Her fortalte Høybråten om arbeidet i kommisjonen som starta for ett år siden.

Tidsvitner Paaskiviikko

Inger Birkelund snakka med tidsvitner som fortalte sine historier, fra ve. Julia Sofie Sørum Bjørklund, Egil Sundelin og Kristin Mellem.

Foto: Laila Lanes / NRK

På scenen kom også såkalte tidsvitner, folk som har opplevd fornorskningspolitikken på en eller annen måte. Det var Egil Sundelin, Kristin Mellem og 19 år gamle Julia Sofie Sørum Bjørklund som alle ble intervjua av Inger Birkelund.

Julia Sofie Sørum Bjørklund fortalte hvordan hun reagerte da hun flytta til Tromsø for å gå på videregående skole og forsto at der var det mange som ikke visste at kvenene eksisterte. Hun laga en sang som hun framførte på UKM, den fikk hun også framføre for Høybråten og resten av forsamlingen lørdag formiddag. Det var tydelig at sangen berørte mange.

Egil Sundelin er vokst opp med kvensk og snakker språket. Han forsøker å overføre det til sitt barnebarn gjennom et eget filmprosjekt.

Sundelin fortalte at det ikke alltid har vært lett. Han fortalte blant anna om hvordan kvenene var blitt utestengt fra media, at de blei nekta å ha innlegg i avisen Finnmarken, og at NRK hadde kåserier der kvenene blei omtalt som bastarder. Og han fortalte at han på et årsmøte i Finnmark arbeiderparti, der han har vært medlem i 50 år, blei forsøkt nekta taletid fordi han ville ta opp kvenske saker.

Egil og Gunn Sundelin

Egil Sundelin fortalte blant anna hvordan han blei forsøkt nekta å gå på talerstolen i Finnmark arbeiderparti fordi han ville ta opp kvenske saker, her med kone Gunn.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det er historier som går på struktuelle opplevelser, altså opplevelser som er knytta til opplevelser i samfunnet. De kommer kanskje ikke gå godt fram i hverdagen. Men de sterkeste historiene som vekker følelser er jo de individuelle, de som vi personlig har opplevd og som er veldig viktig å fram overfor kommisjonen.

Han sier det også er viktig å formidle hvordan deres foreldre og besteforeldre opplevde fornorskningen.

– Så det er jo en er en tregenerasjons reise, sier Sundelin.

Viktig at folk forteller

Høybråten oppfordra folk til å komme med sine fortellinger.

Sannhets – og forsoningskommisjonen har oppretta en egen nettside der folk kan melde seg med sine historier.

Her kan folk ta kontakt med kommisjonen: Sannhets- og forsoningskommisjonen

Og folk velger selv om de vil være anonyme eller om de vil at historiene deres skal fortelles offentlig, sier Høybråten.

Høybråten sier han er blitt styrka i at det var riktig av Stortinget å oppnevne en kommisjon som skulle forholde seg til fornorskning av både samer, kvener og norskfinner. Og skogfinner som kommisjonen selv har lagt til.

– Jeg tror dette er så vevet sammen og fellesnevneren er fornorskningspolitikken. Derfor er det bekrefta for meg i dag at det er en riktig tilnærming, sier han.

Publikum under Høybråtens foredrag Paaskiviikko 2019

Mange møtte fram for å høre Høybråten fortelle om arbeidet i Sannhets- og forsoningskommisjonen, og de blei oppfordra til å komme med sine historier.

Foto: Laila Lanes / NRK

Han sier også at det blir viktig for kommisjonen å spre kunnskap om det som skjedde til hele det norske folk.

– Det er definitivt et stort underskudd av kunnskap i den norske befolkningen om hvordan Norge har praktisert en til tider hardhendt fornorskningspolitikk overfor samer, kvener og norskfinner. Den sannheten må på bordet om vi skal komme videre og den må være en del av vår historiske kunnskapsbase, sier Høybråten.

Høybråten fikk mange innspill på møtet og sa at han kommer til å ta dem med i det videre arbeidet.