Julia Sofie blei sjokkert – og inspirert til å lage egen sang

Det var helt surrealistisk å komme til Tromsø og oppdage at få hadde hørt om kvenene, derfor laga 19 år gamle Julia Sofie Sørum Bjørklund fra Storfjord sang om sitt opphav.

Julia Sofie Sørum Bjørklund

Julia Sofie Sørum Bjørklund har sang som hovedinstrument på Kongsbakken videregående skole, men spiller også piano og komponerer.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg er egentlig en lite emosjonell person når det gjelder nasjonalitet og sånn, men da jeg sang sangen først gang, sto jeg med tårer i øynene etterpå.

Det som gjorde henne berørt, var sangen «Koti oon ilman juritta», på norsk «Et hjem uten røtter» som hun framførte for første gang under Ung Kultur Møtes (UKM).

En sang hun laga om sitt opphav og sine forfedre, kvenene.

Her kan du se framføring fra UKM:

Blei sjokkert over manglende kunnskap

Julia Sofie er nå i ferd med å avslutte siste år på musikklinja på Kongsbakken videregående skole. Hun har sang som hovedinstrument, men komponerer og lager også egen musikk.

Oppvokst i Storfjord, har hun hele livet vært klar over sitt kvenske opphav. Der har den kvenske fortida vært en naturlig del av det å vokse opp. Likevel var det mer fokus på det samiske også der.

– Jeg var sjalu på vennene mine som hadde samekofte og kunne samisk, og når samefolkets dag kom, var det stas. Mamma har alltid vært klar på at vi har litt samisk blod, men hun har alltid understreket at vi hovedsakelig er kvener.

Julia Sofie Sørum Bjørklund

Julia Sofie framfører sangen «Koti oon ilman juritta» på UKM i Storfjord.

Foto: Hallgeir Naimak

Da Julia flytta til Tromsø for å begynne på videregående skole, møtte hun en annen verden. Hun ble sjokkert da hun forsto at få hadde hørt om kvenene.

– Er du samisk, spurte folk, og jeg svarte: Nei, jeg er kven. Da spurte folk om det var en blandingsrase fra Finland.

Hver måned har skolen nyhetsoppslag som henges opp – blant anna på do – om hva som skjer måned for måned. I mars sto det om Samefolkets dag, men ingenting om Kvenfolkets dag, den 16. mars. Det reagerte Julia på.

– Jeg ble ganske irritert over det, og bestemte meg for å gjøre et prosjekt om kvensk kultur.

Hun lette litt for å finne et kvensk musikkuttrykk. Det var ikke så lett.

Det finnes en del kvenske salmer, men ikke et klart kvensk musikkuttrykk, slik det samiske har i joik.

Julia valgte å bruke blant anna nynning. Hun mener det gir mulighet til å få fram følelser. I tillegg mener hun det minner litt om joik uten å være det.

Henta diskriminerende uttalelser fra media

For å nå ut til et så stort, og ikke minst et ungt, publikum, synger Julia både på norsk og kvensk i sangen.

Hun synger sin egen historie, der hun først synger på norsk og så etter hvert begynner å forstå mer og mer av den kvenske historien.

Hun leste seg opp og fant en rekke utsagn og ting skrevet om kvenene som hun har tatt inn i sangen, som «kvener er bastarder» og «annenrangs mennesker».

Julia Sofie Sørum Bjørklund
Foto: UKM

– Det bygger seg opp med rasistiske utsagn til et slags «breaking point», og da begynner jeg etter hvert å synge på kvensk.

Den kvenske teksten har hun fått hjelp til å oversette på Storfjord språksenter.

– Hva betyr det kvenske for deg?

– Det er litt vanskelig å sette ord på det, det er egentlig fortsatt litt ukjent fordi jeg ikke har nådd å utforske det så mye. Men jeg merker at jo mer jeg lærer, desto mer har jeg lyst til å lære.

Vil lære mer om kvensk

Den kvenske historien står sterkt i Julia og hun har som mål å lære mer.

Hun har opplevd at eldre folk i Storfjord har stått med tårer i øynene etter at hun har framført sangen.

– Det var veldig fint. Det var nok folk som har vokst opp med at det ikke var greit å være kven, og at de ikke har kunnet stå fram med det. Når de da ser noen yngre som tar kulturen tilbake, så er det emosjonelt.

Sangen ble framført på fylkesfinalen til UKM, her fikk hun mange tilbakemeldinger på at det var et kreativt innslag. Den 15. juni skal hun framføre den på kvenkulturfestivalen Paskiviikko på Storslett under arrangementet Forsknings- og Sannhetskommisjonen.

– Jeg er veldig klar for å lære mer og utforske røttene litt mer.

Og hun kommer til å fortsette med å formidle om den kvenske kulturen gjennom musikk. Men først må hun lære seg kvensk. Hun håper hun kan inspirere flere til å lære mer om kvenene.

– Det må jo være målet!