Iver Isak fikk bruke språket han lærer av bestefaren

Iver Isak lærer kvensk av bestefaren sin. I helga fikk han brukt språket på språkleir i Nordreisa. Mamma Kristin Nicolaysen, som lager film om sønnens språkopplæring med bestefaren, synes det var stor stas.

Iver Isak Nicolaysen Sundelin

Iver Isak Nicolaysen Sundelin var en av ungene som deltok på Kvensk språk- og kulturleir i Reisadalen. Der fikk han bruke språket han lærer av bestefaren, sammen med andre barn.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det er lørdag ettermiddag på Ovi Raishiin, porten til Reisadalen, øverst opp i dalen. I det kalde haglværet holder barna varmen med å springe rundt. Målet er å fange så mange haler som mulig.

Ni unger fra både Norge og Sverige leker «bjørnehalen», eller «karhuunhäntä» som det heter på kvensk.

Lek i snøkov

Det blei heftig snøkov, men det la ikke noen demper på stemningen i leken med bjørnehalene.

Foto: Laila Lanes / NRK

Tove Raappana Reibo er leder for leken og forklarer barna hva de skal gjøre.

– Met olema karhuut, vi er bjørner.

Og så får ungene gjenta ordet «karhuu».

Ti barn og omtrent like mange voksne var samla til Kvensk språk- og kulturleir 2019 i Nordreisa i helga. 
Det gir en fin mulighet for ungene til å lære seg flere kvenske ord. 
På leiren er det en del språk, men ikke minst mye lek.

Ti barn og omtrent like mange voksne var samla til Kvensk språk- og kulturleir 2019 i Nordreisa i helga. Det gir en fin mulighet for ungene til å lære seg flere kvenske ord. På leiren er det en del språk, men ikke minst mye lek.

Lærer kvensk av bestefar

Seks år gamle Iver Isak Nicolaysen Sundelin fanger mange haler og teller dem på kvensk.

– Yksi, kaksi, kolme, nelje, viisi, kuusi. Det er seks på norsk, sier han.

Han korrigerer en av de andre ungene som mener det er fem.

– Jeg lærer kvensk av bestefaren min, forteller han.

Iver Isak lærer kvensk fra bestefaren gjennom et filmprosjekt. Der er mora Kristin Nicolaysen regissør.

Hun tror det er veldig bra for han å være her på leiren, selv om han ikke var for ivrig på å bli med. Han forsto nok ikke hva det var, sier hun.

– Men fra første stund har han storkosa seg.

– Ser du at han reagerer på at her er andre barn som også snakker kvensk?

– Ja faktisk, på en veldig fin måte. Jeg tror det er veldig artig for han å merke at han har lært noe som det nå viser seg å være bruk for utafor den sfæren der han ellers bruker det, sier hun.

Jenter på språkleir i Reisadalen mai 2019

Tre av deltagerne på kvensk språk- og kulturleir, Mari Carolina Lund, Signe Alvida Anthun og Villen Yttregaard Jakobsen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Leir for femte gang

Det er kvensk språk – og kulturleir i Reisadalen. Det er ikke første gang leiren er arrangert, dette var den femte gangen, forteller daglig leder ved Halti kvenkultursenter Pål-Vegard Eriksen.

– Det er viktig for ungene som lærer seg kvensk å komme sammen slik at de får se at også andre er interessert i språket, sier han.

Også i år er Daniel Särkijärvi fra «Meän kulttuurikehto – Vår kulturvagge», som jobber for finsk og meänkieli i Sverige, med på opplegget. Han sørger for litt opplæring i kvensk, eller søsterspråket meänkieli som de snakker i Tornedalen.

Särkijävri lærer ungene hva ulike ting i naturen heter, som «kongle» eller «käpy» og «mose» som heter «sammel» på kvensk eller meänkieli.

Språk- og kulturleir kvensk

Ungene på Kvensk språk- og kulturleir får lære seg hva ting fra naturen heter på kvensk eller på meänkieli.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det er fantastisk, det å være her å få bruke meänkieli i leken, det kjennes veldig kult, sier han.

Han sier han ser hvordan barna blir mer og mer interessert.

– Selv om de kanskje prater svensk og norsk med hverandre, så får jeg noen barn til å bruke enkelte ord på kvensk eller meänkieli, og så smitter det over på de andre.

Ut å lete etter «käpy»

En av deltagerne er Hanne Jorunn Woldstad. Hun er her med datteren Signe som hadde veldig lyst til å delta da hun hørte om leiren. De var med i fjor også.

– Signe har vært med på språkdusj i fjor og i år og det er der vi har fått litt input med det kvenske, sier hun.

Hun forteller at de har kvenske aner i slekta. Hennes bestefar snakka kvensk.

– Det er litt artig å ta opp igjen det som er nesten helt borte, sier hun.

Daniel har lært ungene noen ord fra naturen. Men nå må de ut for å finne det de har lært.

Og det tar ikke lang tid bør de har funnet «oksa» som er grein og «käpy» som betyr «kongle».