Vil ta tilbake sitt identitetsspråk

– Det er et språk som er knyttet bakover til mine forfedre, sier Gro Raattama. Hun er en av mange som nå vil lære kvensk.

Studenter i kvensk ved lærerutdanninga avd. Alta.

Gro Raattama (helt til ve.) er en av mange som vil lære seg kvensk. På bildet er hun med på kvensk lærerutdanning i vinteren 2020 sammen med Grethel Mathisen og Maija Lindbæck.

Foto: Anneli Naukkarinen

Gro Raattama vil lære seg kvensk. Og hun er ikke det eneste.

Ifølge Porsangin kväänin kielisentteri/Porsanger kvenske språksenter og UiT Norges arktiske universitetet er interesse for å studere kvensk økt.

– Når jeg lærer språket, kan jeg kommunisere med faren min på hans språk, sier Raattama.

Interessen øker

Anneli Naukkarinen, fagleder i Porsangin kväänin kielisentteri/Porsanger kvenske språksenter, ser en økende intresse for det kvenske språket tydelig gjennom sin jobb.

Vi opplever stadig vekst i spørsmål om kurs og nybegynnerkurs.

På grunn av økende etterspørsel holdt språksenteret tidligere i år Grunnkurs i kvensk i Lakselv. Kurset ble holdt i samarbeid med UiT Norges arktiske universitetet. Gjennom kurset var det mulig å få studiepoeng på universitetsnivå, samt gjennomføre en avsluttende eksamen.

Anitta Viinikka-Kallinen

Anitta Viinikka-Kallinen, førsteamanuensis i finsk og kvensk kultur og litteratur ved UiT, ser tydelig at enda flere vil studere kvensk også ved universitet.

Foto: Privat

Den økende interessen for det kvenske har også blitt oppdaget på UiT. Anitta Viinikka-Kallinen, førsteamanuensis i finsk og kvensk kultur og litteratur, forteller at tallet på nye kvenske studenter har gått opp. Viinikka-Kallinen underviser Kvensk kultur og litteratur ved universitetet og i januar startet åtte nye studenter å studere kvensk.

I et lite språk- og kulturfag er dette veldig bra tall, skriver Viinikka-Kallinen til NRK Kvensk.

Ved UiT er det også mulig å studere kvensk på forskjellige nivå. Man kan ta årsstudium eller bachelor i kvensk, eller velge noen enkeltemner som inngår i årsstudiumet og bachelorgraden. UiT tilbyr også kvensk som fag i lærerutdanningen.

Leena Niiranen, professor i finsk og kvensk språkvitenskap, forteller at det også er noe flere studenter i språkstudier enn før.

I det siste semesteret av bachelorgraden har det vært tre studenter som har fullført. I tillegg fullførte en student master i kvensk.

Mer synlig og tilgjengelig

Men hvorfor vil stadig flere lære seg kvensk og hva har endret seg de siste årene?

Naukkarinen tror at årsaken til den økende interessen er at det kvenske språket har blitt mer tilgjengelig og synlig enn det har vært før. Markering av Kvenfolkets dag, Kvensk språkdag og Kvensk språkuke har stor påvirkning å synliggjøre det kvenske, sier Naukkarinen. I tillegg har antallet kvenskspråklige ressurser økt.

Tilgjengelighet har veldig mye å si. Vi har litteratur på kvensk. Vi har grammatikk. Det finnes nettbaserte opplæringsmateriell som Meiđän joukko. Kvensk har ikke vært så tilgjengelig før som det er nå, sier Naukkarinen.

Det samme mener Kine Helen Sarre. Hun var sammen med Britha Marie Stavang Berg og Gro Raattama en av de som tok Grunnkurs i kvensk gjennom språksenteret.

– Det kvenske språket er nå tilgjengelig for alle. Om man er interessert i det kvenske og vil vite mer, er det nå lettere å finne informasjon og materiale enn før.

Britha Marie Stavang Berg. En av de som tok Grunnkurs i kvensk via Porsanger kvenske språksenteret.

Britha Marie Stavang Berg er en av de som tok Grunnkurs i kvensk som ble holdt i Porsanger tidligere i år.

Foto: PRIVAT

At samfunnet har endret seg, har også en stor betydning, mener trioen. Kvenske språk er nå anerkjent som et eget språk, og har fått en høyere status i samfunnet, sier Stavang Berg. Språket har også mer politisk oppmerksomhet rundt seg enn før. Dette gjør at myndighetene satser mer på det kvenske.

Det skjer mye mer med det kvenske nå enn for 15-20 år siden.

Satsingen på det kvenske har blant annet skapt flere språksentere rundt om i Troms og Finnmark og flere skoler og barnehager tilbyr nå kvenske aktiviteter for barn og unge.

Dette er hvordan Gro Raattama også endte opp med å lære seg språket. Hun hadde alltid vært interessert i kvensk, men begynte først selv å studere det da hennes barn startet å lære kvensk i barnehagen.

Jeg tenkte allerede for 20 år side at det hadde vært artig å lære pappa sitt morsmål, men det eksiterte utrolig lite informasjon om kvensk den gang.

Vil ta «foreldrenes språk» tilbake

For alle i trioen er kvensk et språk som ble brukt aktivt hjemme av en av foreldrene. Men som mange andre som vokste opp i en samme type familie, lærte ingen i trioen selv kvensk hjemme. Kvensk var de voksnes «hemmelige språk».

Nå vil Sarre, Stavang Berg og Raattama ta «foreldrenes språk» tilbake. Det er den viktigste årsaken til å starte å studere kvensk.

– Hovedgrunnen til at jeg startet å studere kvensk er fordi det er pappa sitt morsmål, sier Stavang Berg.

For trioen er kvenske studier også en måte å lære mer om sin egen historie. Det er et språk som er knyttet bakover til mine forfedre, forklarer Raattama. I tillegg til at det er en måte å lære mer om seg selv på og finne sin identitet.

– Det er fordi jeg vil få tilbake den delen av meg selv som har vært gjemt. For meg er kvensk et hjertespråk. Det har vært noe jeg har manglet. Et identitetsspråk, forklarer Sarre.

Trioen ble ferdig med grunnkurset i begynnelsen av juni. De tok avsluttende eksamen og får ti studiepoeng fra kurset. Alle har planer om å studere kvensk videre.

– Jeg holder nå på med enkeltemner i årsstudium i kvensk og har tatt to eksemer nå i vår. I tillegg blir det to til høsten, forteller Raattama.

Mer brukt i det lokale miljøet

For det kvenske miljøet er det en fin nyhet at enda flere har startet kvenske studier. Anneli Naukkarinen har allerede nå oppdaget økende bruk av kvensk i lokalmiljøet i Lakselv.

– Om jeg er innom butikken og hilser på andre kvener, bruker vi de kvenske uttrykkene som «Päivää!». Vi utveksler også litt som småprat på kvensk for eksempel om vær.

Språksenterets neste mål er å kjøre et nybegynnerkurs der man kan lære daglige ord og utrykk på kvensk. Det blir nå til høsten 2021, forteller Naukkarinen.

– Det er mange flere som vil lære kvensk, men ikke alle har tid til å ta et akademisk og lære seg et språk fullverdig.

Om man kan noen kvenske ord, er det allerede en fordel for det kvenske miljøet. Det mener også Kine Helen Sarre.

– Bruk det du kan. Om man allerede kan noen ord, er det viktig å bruke dem. Det kan tenne et lys i noen som gjemmer språket inn i seg, og motivere dem til å bruke språket.