Unge kvener tar sine forfedres språk tilbake frase for frase

I dag er det 17 år siden kvensk ble anerkjent som et eget språk i Norge. Siden den gang har en rekke organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner jobbet hardt for å få plass et eget skriftspråk som vil hjelpe språket til å overleve.

Den kvenske ungdomsorganisasjonen, Kvenungdommen – Kvääninuoret, har hatt en spesielt stor rolle i dette arbeidet. Siden 2008, da ungdomsorganisasjonen ble stiftet, har de jobbet for å gjøre språket mer tilgjengelig for unge kvener.

Nå jobber organisasjonen med å gjøre det kvenske språket enda mer tilgjengelig for ungdommer. De kommer nå ut med en egen frasebok som er full av nye, moderne ord og begrep.

– De voksne jobber med rettighetene og mulighetene for å lære kvensk. Vi har funnet vår egen rolle i dette arbeidet. Vi ønsker at terskelen for å lære seg kvensk skal bli lavere for unge kvener, sier leder i Kvääninuoret Åsne Kummeneje Mellem.

Stort ansvar

«Kvensk er et av Europas mest truede språk og holder på å dø ut.»

Det er en setning som unge kvener er godt kjent med. Situasjonen for deres språk er nemlig kritisk, og en av årsakene til det er at språkbrukerne i dag hovedsakelig er eldre mennesker.

– Og for å redde språket må barn og unge nå ta ansvar for og redde språket ved å lære det.

Det er store sko å fylle, mener lederen i Kvenungdommen. Spesielt, når bare en liten andel av barn og ungdom kan språket fra før. Få hadde mulighet til å ta kvensk i grunnskolen, og enda færre lærte det hjemme.

– Realiteten er at kun et fåtall av unge kvener kan språket. Det kan også være tungt og demotiverende å begynne, særlig siden samfunnet rundt deg mener at du har et ansvar for å lære det bare fordi du er ung, sier Kummeneje Mellem.

Derfor prøver den kvenske ungdomsorganisasjonen å endre holdningene til de unge, ved å skape mer positive følelser rundt språket. På denne måten vil de gjøre det lettere å få forhold til kvensk språk, uten press.

– Unge kvener må ikke oppleve at de har plikt til å redde det kvenske språket. Det er ikke deres skyld at de ikke lærte språket i barndommen.

Tar språket tilbake et ord av gangen

Ord for ord. Setning for setning.

Dette er hvordan Kvenungdommen vil gi medlemmene sine et forhold til forfedrenes språk. Man må ikke skaffe seg en kvensk grammatikkbok med en gang, om man bare vil bli kjent med språket, sier ungdomsmedarbeider i organisasjonen, Kristine Jonas.

– Vi vil senke terskelen, og la medlemmene våre oppleve kvensk i hverdagen sin uten at de føler press til å lære det.

Sosiale medier, som Facebook og Instagram, er en god måte å nå deres målgruppe på. Der forteller ungdomsorganisasjonen om arbeidet sitt, men i tillegg bruker de plattformene som en språkarena.

– Vi bruker blant annet kvenske ord og setninger i våre innlegg og Instagram-historier.

Jonas håper at når man ofte ser kvenske ord i sin Instagram-feed, så vil det også bli lettere å bruke språket i sin egen hverdag. Hun anbefaler å begynne og bruke korte ord og setninger med en gang.

– Bruk de få ordene som du allerede kan. Si «kiitos» istedenfor «takk», og start derfra. Det hjelper ingen at man føler at man ikke er god nok.

På grunn av deres satsingen fikk organisasjonen blant annet Språkrådets kvenske språkpris for 2021.

Dytter språket inn i fremtiden

Kvensk er imidlertid «et gammel språk». Det vil si at det mangler ord for mange av de moderne begrepene som dagens ungdommer bruker.

Grunnen til dette er at språket i mange år kun har vært muntlig, og i all hovedsak har vært brukt av en eldre befolking.

For å gjøre språket mer relevant for den nye generasjonen, har Kvenungdommen i samarbeid med Kvensk institutt utviklet nye ord som ikke har eksitert før. Ord som er spesielt viktig for ungdommer.

– Dagens ungdommer er for eksempel mer opptatt av kjønnsidentitet. Siden kvensk ikke hadde ord for slike begreper, måtte vi være med på å utvikle dem, sier lederen Kummeneje Mellem.

Resultatet av samarbeidet er en helt ny frasebok som er rettet mot ungdommer. Fraasikirja vil inneholde fraser som unge bruker i sin hverdag, men også enkelte ord som hjelper dem til å lære språket.

– Man lærer blant annet å presentere seg selv, og enkelte ord som farger, spørreord og hundekommandoer. Men boken har også i seg mange nyttige fraser som spesielt unge kan bruke.

Kan jeg eksempelvis dra på bar og bestille meg en øl med fraseboken?

– Ja, definitivt! Du kan også for eksempel spørre om snapen til noen og sjekke opp noen, avslør Kummeneje Mellem.

Blant de nye ordene, som ble laget i samarbeid med instituttet og det kvenske språktinget, er begreper som «skeiv», «ikke-binær» og «snap». Takket være Kvenungdommen sitt ønske, har nå disse begrepene også fått kvenske ord.

– Skeiv kan bare være «queer», men man kan også nå si «kumma», sier Kummeneje Mellem.

Ordene har blitt godkjent av Kvensk språkting, Kielitinka, som har ansvaret for å utvikle det kvenske skriftspråket.

– Vi må jo innrømme at det var en større og vanskeligere prosess å lage en frasebok enn vi hadde trodd. Språktinget måtte bruke lang tid PÅ å bli enig om noen av ordene, avslør Åsne.

Kummeneje Mellem og Jonas håper at fraseboken og de nye, moderne ordene vil motivere ungdommer til å bruke mer kvensk i hverdagen sin.

– Man må ikke være opptatt av språket for å kunne være kven, eller, man må ikke kunne språket for å være kven, men det er viktig å innse at språket er bæreren av hele kulturen, sier Kummeneje Mellem.

Derfor er fraseboken, som kan blant annet hjelper dem til å signere e-posten på kvensk eller lære hunden kvenske kommandoer, snart ute.

– Vi dytter det kvenske språket i den retningen som ungdommer vil at det skal gå.