For noen uker siden ba Tobias Eriksen (18) sammen med to andre ungdommer kongehuset, flere statsråder og prinsesse Ingrid Alexandra om å likestille finsk og kvensk språk i Norge. Bak forespørselen lå bekymringen for tilstanden til det finske språket i landet.
Kvensk Finsk Studentnettverk, der ungdommene er styremedlemmer, mener nemlig at myndighetenes ensidige satsing på det kvenske språket har ført til et dokumenterbart resultat: antallet elever som tar finsk, har gått drastisk ned.
– Myndighetene må satse på begge språk, ikke bare på et av dem. Slik tar de vare på hele minoriteten, ikke bare halvparten, sa Eriksen til NRK og mente at finsk må bli et av de offisielle minoritetsspråkene i Norge, og inkluderes i språkloven.
Kristine Jonas (24) er imidlertid ikke enig med studentnettverket. Hun er nestleder for Kvenungdommen/Kvääninuoret, ungdomsorganisasjonen under Norske kveners forbund, men vil uttale seg som privatperson.
Hun mener at likestillingen hadde betydd døden for det kvenske språket.
– Ikke gi myndighetene flere snarveier for å nedprioritere det kvenske språket.
Likestilling vil bety døden for det kvenske språket
Jonas kan være enig med studentnettverket i mange ting. Egentlig om alt, når det gjelder retten til å lære seg finsk i skolen.
– Jeg syns det er utrolig fint at de som identifiserer seg med finsk, har mulighet til å velge finsk som andrespråk i grunnskolen og videregående skole, og bære identiteten sin med stolthet.
Når det gjelder likestillingen av språkene, er hun allikevel uenig med studentnettverket.
Kristine Jonas selv lærer seg kvensk hjemme.
Foto: Tomi Vaara / NRK– Det er viktig at språkene er likestilt i opplæringsloven, men om de også blir likestilt på nasjonalt nivå, slik at begge blir offisielle minoritetsspråk i Norge, betyr det døden for det kvenske språket. Det er ingen annen måte å se det på.
Ifølge Jonas vil en likestilling av språkene kunne føre til en situasjon hvor statlige institusjoner og organisasjoner vil prioritere finsk over kvensk. Mulig i enda større grad enn det som allerede skjer i dag.
– Vi kan se hvordan denne prioriteringen er i skolen i dag. Siden finsk er et levende språk med massevis ressurser og språkbrukere, er det lettere for skolene å tilby finsk enn kvensk opplæring.
Jonas tror at om finsk også blir likestilt med kvensk på nasjonalt nivå, vil også andre offentlige institusjoner og skoler velge finsk over kvensk. Og det vil true eksistensen til det kvenske språket.
– Om vi lar resten av samfunnet prioritere finsk over kvensk, er det snart ikke behov for kvenskkompetanse, som kvensklærere og andre språkbrukere. Og når det ikke lenger er behov for kvensklærere, mister folk motivasjon til å ta lærerutdanning i kvensk. Det blir en ond sirkel som fører til døden for det kvenske språket.
Kvensk er definert som et av Europas mest truede språk. Det er et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli i Sverige og med nordfinske dialekter i Finland.
Andre østersjøfinske språk er blant annet samisk og estisk.
Kvensk ble anerkjent som et minoritetsspråk av norske myndigheter i 2005.
Er kvensk en finsk dialekt?
Før anerkjennelse foregikk det mange og grundige diskusjoner om kvensk kan oppfattes som et eget språk eller som en finsk dialekt.
Er kvensk en finsk dialekt?
Over en lang periode hadde kvensk utviklet seg uavhengig av språkutviklingen i Finland, og til slutt var forskjellene så store at man kunne snakke om forskjellige språk.
Kvensk vs. Finsk
Kvener og finlendere kan forstå hverandre, men det største hinderet for forståelse angår ordforråd knyttet til moderne liv og samfunn.
departement (n.) / departementti (k.) / ministeriö (f.)
regel (n.) / reekeli (k.) / sääntö (f.)
statsminister (n.) / staatinministeri (k.) / pääministeri (f.)
Kvensk språk omtaltes av kvenene/norskfinnene på mange måter.
Utenom kvensk/kväänin kieli, hører man ofte begrepene kainun kieli, våres språk, kjøkkenfinsk, Skibotn-/Alta-/ Varangerfinsk el.l., eller rett og slett bare finsk.
Antallet språkbrukere er usikkert, og anslag varierer mellom 2000 og minst 10 000 ifølge utdanningsdirektoratet.
De fleste av disse språkbrukerne er imidlertid eldre, og derfor er det nå stor fare for at språket kan dø ut.
Jonas kan heller ikke forstå hvorfor finsk bør bli anerkjent som et av minoritetsspråkene i Norge. Det hadde medført at Norge får en plikt til å beskytte, og verne om det finske språket på lik linje med det kvenske.
– Som Hilde Skanke fra Kvensk institutt sa, er finsk ikke verneverdig. Det er et nasjonalspråk i Finland, og står godt på egne ben. Ja, finsk har en rolle i Norges og Nord-Norges historie og kan brukes som et hjelpemiddel til å lære kvensk, men det er kvensk som er kvenenes språk i dag, ikke finsk.
Statistikken ikke et brukbart bevis
I brevet Eriksen sendte til kongehuset og en rekke statsråder, bekgrunner han likestillingen med blant annet Utdanningsdirektoratet (UD) sin grunnskolestatistikk 2021/22.
For første gang inkluderte statistikken nemlig elevtallene for både finsk og kvensk, og den viser at 380 elever valgte finsk for skoleåret 2021-22. Kun 46 valgte kvensk.
– Unge i Troms og Finnmark vil heller lære seg finsk enn kvensk, sa Eriksen og mener at statistikken er et klart bevis på det.
Kristine Jonas mener allikevel at grunnskolestatistikken ikke er et brukbart bevis. Statistikken sier hvor mange som tar finsk, ikke hvor mange som velger finsk, sier hun med et ekstra trykk på ordet «velge».
– Statistikken som studentnettverket peker til sier ingenting om hvilke valgmuligheter disse elevene har. At alle elever hadde hatt tilbud om både kvensk og finsk, tviler jeg sterkt på.
I dag har grunnskoleelever i Troms og Finnmark med kvensk/norskfinsk bakgrunn rett til opplæring i finsk og kvensk, dersom minst tre elever krever det. Retten gjelder enten det er tre som velger ett av språkene, eller henholdsvis en og to elever som velger hvert sitt.
Jonas sier at mangel på kvensklærere er en kjent problemstilling. Derfor tilbyr mange skoler kun finsk, selv om de også hadde hatt elever som ønsker å lære seg kvensk.
– Jeg kjenner ganske mange barn og unge som ikke får tilbud om kvensk og må derfor velge finsk. Og det gjør de fordi det er det nærmeste de har mulighet til. Men det er ikke nok. Språkopplæring er en ting, men de får heller ikke opplæring i kvensk kultu.
Derfor mener Jonas at statikken heller viser hvor god situasjon det finske språket har i Troms og Finnmark.
– Statistikken kan like gjerne si noe om hvor mye mer utbredt tilbudet om finsk undervisning er i forhold til det kvenske tilbudet. Det er så mye mer tilgjengelig for folk, spesielt for barn og unge.
– Finsk ødelegger ikke kvensk
Tobias Eriksen forstår ikke hvordan en likestilling av finsk og kvensk skulle bety døden for det kvenske språket. Det er jo stort sett folk med finsk bakgrunn som jobber på kvenske språksentre og institutt, sier han.
– Trusselen mot det kvenske språket kommer fra norsk og engelsk. Bruken av finsk skriftspråk er et løft både for det kvenske miljøet og det nyutviklede kvenske skriftspråket.
Eriksen tror Jonas ikke har satt seg inn i skolens finskopplæring. Ifølge ham inneholder fagplanen for finsk også opplæring i kvensk kultur og dialekter.
– Det er fult mulig å lese kvensk og avslutte 10. klasse med kvensk på vitnemålet gjennom finskopplæring.
Derfor kan han ikke forstå hvorfor elevene bare skulle lære et språk som ikke har nok ressurser eller språkbrukere. Han mener at de 380 elevene, som tok finsk som andrespråk for skoleåret 2021/22, gjorde det med vilje.
– Hovedgrunnen er at de fleste ønsker å lære seg finsk. Jeg er selv et eksempel på det, sier Eriksen og begrunner det med at det finske språket er mer nyttig.
– Vi velger ikke finsk for å støtte det finske språket. Vi gjør det for å utvikle egen kompetanse med tanke på å kunne bruke det i fremtidig yrkesliv, samtidig som vi tar vare på vår gamle kultur.
Sammen med resten av styret for Kvensk Finsk Studentnettverk mener Tobias at finsk må likestilles med kvensk på grunn av språkets fortid og framtid. Han peker på at kvener /finner har brukt religiøse bøker i alle år, og derfor er finsk grunnmuren for kvener/norskfinners språk i langt større grad enn kvensk.
– Det kvenske språket er ikke levende. Man må se realistisk på problemstillingen. Det eneste reelle alternativet i dag, og mest sannsynlig i uoverskuelig framtid, er det finske sporet.
Kan ikke si med sikkerhet
NRK Kvensk tok kontakt med Utdanningsdirektoratet (UD) for å høre hva den nyeste grunnskolestatistikken forteller om finsk og kvensk opplæring.
Kommunikasjonsrådgiver Vebjørn Løvås kan bekrefte at det er flere elever som tar finsk enn kvensk, men tør ikke å si om tallene viser hvor mange av disse som kunne velge mellom finsk og kvensk.
Vebjørn Løvås, kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet.
Foto: Utdanningsdepartement– Vi kan ikke med sikkerhet si at det er flere som «velger» finsk enn kvensk. Det er avhengig av om skolen har plikt til å tilby opplæring i finsk og/eller kvensk.
Det Løvås derimot kan fortelle er at i skoleåret 2021/22 hadde åtte skoler elever som tok kvensk som andrespråk, og 53 skoler hadde elever med finsk som andrespråk.
– Det finnes ikke noen oversikt hvor mange skoler som tilbyr undervisning i kvensk uten at noen elever benytter seg av tilbudet, sier han.
– Vi må redde kvensk, ikke finsk
Kristine Jonas tror personlig at det er ganske mange kvenske barn og ungdommer som har startet finsk opplæring i barneskolen, som vil lære seg kvensk. Ifølge henne kan grunnen til den drastiske nedgangen i antall finske elever være at disse elevene til slutt finner ut at finsk ikke var det språket de ville lære seg.
– Men siden vi ikke har noe statistikk om det, kan vi ikke si noe med sikkerhet. Og derfor kan studentnettverket heller ikke si med sikkerhet at «flere elever heller velger finsk enn kvensk», når det ikke finnes noe statistikk om dette.
Kristine Jonas er nestleder for Kvenungdommen/Kvääninuoret, men jobber også som ungdomsmedarbeider i organisasjonen.
Foto: Tomi Vaara / NRKJonas mener det er kvensk som har blitt brukt i Norge, og derfor er det anerkjent som et minoritetsspråk av myndighetene, og ikke finsk.
– Myndighetene har ikke anerkjent kvensk som et minoritetsspråk for å være snill med kvenene. Det er et tiltak for å reversere fornorskingspolitikk.
Jonas vil understreke at finsk og Finland hadde og fortsatt har en viktig rolle i Norges historie, men det er ikke det finske språket som er truet. Og for å få opplæring i finsk, trenger ikke språket å bli et av Norges minoritetsspråk.
– Vi trenger ikke å redde finsk, vi trenger å redde kvensk. Og derfor trenger ikke det finske språket å bli likestilt med det kvenske språket i Norge, sier Jonas.
