På Kvenfolkets dag ber kvener om unnskyldning fra kongen slik samene har fått

Det er i sin fortelling til Sannhets- og forsoningskommisjonen for fornorskning og urett overfor samer, kvener og norskfinner Jens Pedersen fra Vestre Jakobselv (Annijoki) i Vadsø skriver dette. Blant flere andre tiltak framhever han denne:

«Det viktigste tiltaket og som antagelig er mest forsonende: At Kongen gir en unnskyldning overfor kvener som har vært utsatt for en offisiell fornorskningspolitikk».

Epletrær i Vestre Jakobselv

Jens Pedersen er en av dem som levde opp med kvensk – eller finsk som de kalte det – rundt seg, men som sjøl ikke fikk mulighet til å snakke språket.

Nå sitter han ved kjøkkenbordet sammen med kona Leena og ser på noen gamle bilder han nylig har fått fremkalt. Her er blant anna bilder av han som unggutt og et bilde av huset han vokste opp i og hagen utafor som i all hovedsak besto av geitrams, rabarbra og andre nyttevekster. Han minnes at det slett ikke var dette han tegna da de fikk oppgave på skolen å tegne noe fra hagen hjemme. Han peker på bildet.

– Da tegna jeg hagen med huset sett herfra, med et stort epletre i hagen. Hvorfor valgte jeg epletre? undrer han seg i dag.

For i hagen til Jens Pedersen i Vestre Jakobselv helt øst i Finnmark, mot Barentshavet fantes det ikke mange epletrær. Heller ikke i dag, med Barentshavet rett ut er det vanskelig nok å få hardføre trær som rogn og bjørk å vokse seg stor.

Så ned på egen kultur

Så hvorfor tegne epletrær når han skulle beskrive hagen hjemme?

Jens Pedersen vokste opp i en tid der egne kultur, egen historie, ikke var mye verdt. Det var ingen stolthet rundt den kvenske og samiske historien i nord, «tre stammers møte», den gang slik man kan se i dag. Den gang skulle dette ties i hjel. På skolen lærte de ingenting om lokal kultur og historie.

Det var det norske som gjaldt, folk skulle bli norsk. Da Jens vokste opp etter krigen var fortsatt fornorskningspolitikk som hadde pågått i hundre år effektiv. For politikken hadde virkninger til lenge etter krigen.

Det gikk på finsk og norsk

Ved siden av huset til Jens og Leena ligger «gammelhuset», der Jens vokste opp som en av åtte barn.

På kjøkkenet minnes han samtalene rundt bordet, det gikk på to språk, norsk og kvensk, eller finsk som de kalte det.

– Her blei det snakka finsk og norsk. Mamma og pappa snakka finsk seg imellom og vi barna snakka norsk oss imellom. Og når de henvendte seg til oss var det alltid på norsk, det var helt gjennomført. Sånn skulle det være, sånn var det her i huset og i alle andre hus her i Vestre Jakobselv, sier han.

Jens sier foreldrene var redde for at de ikke ville lære seg norsk godt nok. De var redde for «halvspråklighet».

– I dag vet vi at lærer du ett språk så lærer du fort ett til, sier han.

Jens forstår foreldrenes valg, sitt i lyset av slik det var den gang. Det var ikke foreldrenes skyld, men myndighetenes.

– Det er egentlig en selvfølge, myndighetene sa det hele tiden. Det var det riktige, sånn skulle det være, sier han.

Jens sier han aldri ba om å få finsk eller kvensk opplæring i skolen til seg selv. Ingen ba om det. Som følger av fornorskningspolitikken trodde alle at et språk, og dermed norsk, var det beste.

Først seinere fikk han en bevissthet rundt dette

– Det er først på 80-tallet når jeg får egne barn og frem til i dag at jeg ble oppmerksom på «sporene» fra fornorskingen som ennå er i skolene og hos utdanningskontorene og myndighetene, sier han.

I beretningen til Sannhets- og forsoningskommisjonen skriver han:

«Jeg hadde fått egne barn og forstod at også jeg hadde en kulturell bakgrunn og et språk som var verdt å videreføre. Det føltes svært viktig at også min bakgrunn fra Jakobselv og Finnmark skulle videreføres til mine barn».

Fornorskning i nyere tid

Jens Pedersen fikk oppfordringer om å sende sin beretning til kommisjonen.

Kommisjonen blei oppretta ettet at det i 2017 det blei enighet på Stortinget om behovet for en sannhets- og forsoningskommisjonen, eller «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» som er det offisielle navnet. Året etter blei det klart at tidligere helseminister for KrF, nå generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten skal lede kommisjonen.

I sin beretning skriver Jens Pedersen om det han mener er konsekvenser av fornorskningspolitikken til opp til nyere tid. Han mener å ha registrert en stor motstand mot kvensk synliggjøring og nevner flere eksempler, som skilt med kvenske navn som blei fjerna og problemer med å få kvenske navn godkjent i den nye Varangerhalvøya nasjonalpark.

Han nevner også da Vadsø kommune skulle få nye adresser og nye veinavn. Han skriver: «Det var en stor overraskelse at et av våre forslag, Kuja, et navn som er blitt brukt i over 160 år førte til en underskriftsliste og mange henvendelser. Navnet var ikke ønsket. Argumenter var at det var et kvensk/finsk navn som var vanskelig å skrive og uttale. Og vi bodde i Norge og her skal det bare være norske navn!»

Det endte likevel med at kommunestyret godkjente navnet.

Får støtte fra andre kvener

Jens Pedersen foreslår flere tiltak overfor kommisjonen.

Det viktigste tiltaket er imidlertid at kongens unnskyldning kommer, slik samene fikk det allerede i 1997 da kong Harald V beklaga fornorskingspolitikken som den første på vegne av norske myndigheter. I sin tale til Sametinget sa han:

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»

Mange kvener er uenig i utsagnet om at den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk og mener at også kvenene må regnes med og burde vært anerkjent som urfolk blant anna fordi de slo seg ned i Troms og Finnmark før grensene blei trukket.

Uavhengig av det venter kvenene på unnskyldningen fra kongehuset, det bekrefter også leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru.

– En offentlig unnskyldning til kvenene for fornorskningen og den urett som har vært gjort mot kvenene har vært snakka om i kvenske miljøer i mange, mange år. Det er et sterkt ønske i kvenske miljøer om at dette skal komme og jeg tror det vil ha en veldig stor betydning for kvenene at det kommer i den revitaliseringsprosessen som vi er i i dag. Det vil lette en byrde fra de kvenske skuldrene, sier hun.

Jens Pedersen sier det handler om å bli ferdig med fornorskningen.

– For å kunne bli ferdig med det så må man gjøre det sånn som man har gjort i forhold til samene og til partisanene, at en offisiell unnskyldning kommer fra Kongen. Det kan skape en slags forsoning til slutt, og føre til en sterkere ansvarliggjøring av myndighetenes arbeid med kvensk språk og kultur, sier Jens Pedersen.

Han er glad for at det blei satt ned en kommisjon som skal granske urett begått mot samer, kvener og norskfinner i forbindelse med fornorskningen.

– Jeg håper at det ikke bare blir noe de skriver ned og det blir arkivert bort. Men det tror jeg ikke, jeg tror det blir et resultat.

Sekretariatsleder Liss-Ellen Ramstad i Sannhets- og forsoningskommisjonen har senddt følgende kommentar til saken:

«På vegne av Sannhets- og forsoningskommisjonen takker jeg for alle innspill om tiltak. Kommisjonen er i en fase der man dokumenterer historien og konsekvensene. Etterhvert vil vi se på forslag som kan fremme fortsatt forsoning.»

NRK Kvensk har også sendt en henvendelse til kongehuset, men ikke fått svar.