Ikke lett å få kvensk navn på plass

Nord-Varanger kvenforening er utålmodig. Foreningen vil ha ut brosjyre med kvenske stedsnavn både på selve nasjonalparken og på en rekke steder inne i parken.

– Denne saken treneres, hevder leder Jens Pedersen.

Han mener det er en uvillighet til å ta inn noe som berører kvenske forhold.

Har norsk og samisk navn, men ikke kvensk

Sist sommer reiste Språkrådet navnesak for de kvenske navnene på Varangerhalvøya og Varangerfjorden. Navnekonsulenten for kvenske stedsnavn i Språkrådet, Irene Andreassen foreslo navnene:

• Varenkinvuono eller Varinkinvuono for Varangerfjorden
• Varenkinniemi eller Varinkinniemi for Varangerhalvøya

Andreassen hadde da innhenta navnene gjennom intervjuer med lokale informanter.

Forslaget blei lagt ut til høring i Vardø i sommer og i Vadsø i november. Også Båtsfjord har hatt saken ute på høring, men endelig vedtak er ikke gjort. Berlevåg har valgt å ikke uttale seg fordi de ikke har kvenskspråklig kompetanse i kommunen. Berlevåg kommune inngår heller ikke i Varangerhalvøya nasjonalpark, skriver rådmannen i en e-post.

I dag har nasjonalparken samisk navn i tillegg til norsk. Den heter Varangerhalvøya Nasjonalpark/ Várnjárgga álbmotmeahcci.

• Les også: 1800 kvadratkilometer ble nasjonalpark

Varangerhalvøya nasjonalparkstyre avviser påstanden fra Jens Pedersen om at de er uvillig til å ta inn kvenske navn. I en e-post skriver styreleder Catrine Rosanoff Aronsen:

– Varangerhalvøya nasjonalparkstyre har vedtatt at man i tillegg til norsk og nordsamisk navn ønsker at offisielt kvensk navn på Varangerhalvøya fastsettes.

Styret legger vekt på at dette er en kulturell smeltedigel hvor kvensk, norsk og nordsamisk kultur møtes.

Arbeidet med å få inn kvensk er i gang, men det tar litt tid å få dette på plass, sier hun.

Må godkjennes og inn i navneregister

Og det er en omfattende prosedyre. Dette reguleres av lov om stadnamn (iverksatt 1.7.1991).

Det må gjennomføres en navnesak etter denne loven dersom det offentlige ønsker å bruke et kvensk navn, og skrivemåten av navnet ikke er avklart. Gjennom det får navnet en offentlig skrivemåte.

– Navnesaker kan ofte ta lang tid å gjennomføre, opplyser Aud-Kirsti Pedersen, stedsnavnsansvarlig i Kartverket for Nord-Norge.

Etter denne loven har Kartverket ansvar for å fastsette skrivemåten til blant annet naturnavn, sier Pedersen.

– Varangerhalvøya er et område, ei halvøy, «en stor bit natur» og dermed et naturnavn. Kartverket må først fastsette skrivemåten av det kvenske navnet før andre offentlige organ kan ta det i bruk.

Når skrivemåten av et navn er fastsatt, blir navnet ført i Sentralt stedsnavnsregister, et register alle kan søke i via www.norgeskart.no. Her ser man hvilken skrivemåtestatus navnet har. Om det har «godkjent» eller «vedtatt», kan det brukes av det offentlige.

Da loven ble iverksatt i 1991, fantes det allerede mange navn i stedsnavnsregistret, særlig norske og samiske stedsnavn. Men før loven kom, var det svært få kvenske stedsnavn i offentlig bruk.

– Med lov om stadnamn fikk vi et rettslig grunnlag for å ta inn i offentlig bruk også kvenske stedsnavn. Kvenske stedsnavn skulle skrives ut fra rettskrivingsreglene som gjelder for kvensk. Kvenske stedsnavn som fantes i offentlig bruk før loven kom, kunne være skrevet i samsvar med norske rettskrivingsprinsipper, sier Pedersen.

• Les også: Kan komme på verdensarvlista

  

Brosjyre på norsk, samisk, engelsk og tysk

Varangerhalvøya nasjonalparkstyret ga i fjor sommer ut en brosjyre på norsk, nordsamisk, engelsk og tysk. En nordsamisk versjon har vært naturlig å lage fordi «nordsamisk reindrift benytter hele verneområdet som sommerbeite og nordsamiske navn er naturlig å ha ekstra fokus på», skriver styret.

Brosjyren inneholder også noen kvenske navn, men en del av disse fantes ikke i Sentralt stedsnavnsregister.

– Kartverket har gått igjennom brosjyren og funnet mange feil, både når det gjelder skrivemåter og saksbehandlingsfeil – altså at navnene ikke har vært klargjort til offentlig bruk. I løpet av våren vil vi ta dette opp i et brev til Miljødirektoratet, sier Pedersen.

Når det kvenske navnet på Varangerhalvøya lar vente på seg, er det Språkrådet som ikke har fått gitt sin tilråding fordi de venter på Berlevåg og Båtsfjord kommuner.

Så fort Språkrådet har gitt sin tilrådning, vil Kartverket følge opp tilrådinga og fastsette skrivemåten med vedtak.

– Det er en grei navnesak, så det burde ikke være problem med å få den gjennomført, sier Pedersen. Hun føyer til at det vil være tilstrekkelig at to av de fire kommunene som har fått den til kunngjøring, har behandla den.

Vil ha satsing på kvensk

Nord-Varanger kvenforening er utålmodig i saken. De tok allerede i 2016 opp spørsmålet om kvensk navn på nasjonalparken og mener de ikke fikk respons. Dette avviser styreleder Rosanoff Antonsen. Hun sier de tok inn kvenske navn på byer og bygder, navn som allerede var godkjent.

Når det gjaldt navn på hele området så var problemet at det ikke fantes et offisielt kvensk navn da.

Nord-Varanger kvenforening vil ha en større satsing på kvensk i området. Leder Jens Pedersen skriver i en e-post:

– Nord-Varanger kvenforening har bedt om at kvenske stedsnavn kommer med på kart over nasjonalparken. Vi har bedt om at når det skiltes ved de tre inngangsportene og ved informasjonsskilt skal det også skiltes på kvensk. Kart skal inneholde kvenske navn (Ikke som i dag at det mangler fullstendig). Og brosjyrer skal trykkes på kvensk.

I et møte like før jul la de fram sine ønsker for nasjonalparkstyret. Jens Pedersen er ikke fornøyd med responsen fra styret. For å få fortgang i saken, har de bedt om at det opprettes navnesak med 17 navn i nasjonalparken.

Dette er navn på navn på elver, daler og annet, som:

• Jakobselvkroken – Annijoenmukka
• Skallelva – Kallijoki i Vadsø eller
• Komagelva – Komajoki
• Grythaugen – Patarunturi i Vardø for å nevne noen.

Navneforslagene er sendt ut på høring i Vadsø og Vardø.

– Dette mener jeg er nasjonalparkstyrets oppgave å gjøre siden de forvalter parken. Men vi har nå gjort det, sier han.

Neppe klar i tide

Styret sier at de jobber for å øke synligheten av kvensk kultur.

– Vi har fått flere gode innspill, men det vil ta tid da vi vil avvente til nasjonalparken får tildelt kvensk navn, skriver Rosanoff Antonsen.

Når navnet er godkjent må Miljødirektoratet godkjenne det supplerende navnet og endre navn på verneområdet i verneforskriften.

Seksjonssjef Knut Fossum i Verneområdeseksjonen sier de vil gjøre en endring dersom vernestyret ønsker det og navnet er godkjent.

Men Nord-Varanger kvenforenings ønske om at det innen sommeren skal finnes en kvensk brosjyre, eller kvenske navn i brosjyren og på skilt i terrenget, blir neppe innfridd.

Selv om nasjonalparkstyret sier at de ønsker seg dette.

– En nylansering av brosjyren samtidig som at nasjonalparken får fastsatt kvensk navn hadde vært flott. Kanskje vil Nasjonalparkstyrets strategi for synliggjøring av kvensk kultur i vernearbeidet ende med at man lager en kvensk versjon av hele nasjonalparkbrosjyren, skriver Rosanoff Antonsen.

Aud-Kirsti Pedersen i Kartverket sier de nok vil ha det kvenske navnet på Varangerhalvøya klart innen sommeren. Men alle de andre navnene som inngår i brosjyren vil det ta lengre tid å få ferdig saksbehandla.