Hopp til innhold

– Det er flotte tiltak, men for lite penger

Troms og Finnmark fylkeskommune mener det må bevilges mer penger til de kvenske språksentrene. – De sliter med å få hjulene til å gå rundt, sier fylkesråd for næring og kultur Ronald Wærnes.

Kvænangen språksenter

De kvenske språksentrene sliter med for lite penger, Kvænangen kommune ber blant anna fylkeskommunen og Sametinget om flere stillinger til det tospråklige sentret i kommunen.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Det er i sin evalueringsrapport til Kommunal- og distriktsdepartementet fylkeskommunen oppsummerer med at det bevilges for lite penger til de kvenske språksentrene. Fylkesråd for næring og kultur, Ronald Wærnes, bekrefter at de eksisterende språksentrene sliter.

Spesielt de som kom inn for en totre år siden, de sliter med å få hjulene til å gå rundt, sier han.

Du kan lese hele rapporten her: Troms og Finnmark fylkeskommune sin rapport til departementet

Allerede før jul i fjor alarmerte de fem språksentrene om at de driver på et minimum.–Vi er i en ekstrem sårbar situasjon, sa fagleder Anneli Naukkarinen ved Porsanger kvenske språksenter.

Les også: Språksentre skal redde kvensk språk: – Vi driver på et helt minimalt nivå

Raymond Olufsen, Katriina Pedersen, Anneli Naukkarinen, Leif Bjørnar Seppola og Malene Stensrud Nilsen.
Raymond Olufsen, Katriina Pedersen, Anneli Naukkarinen, Leif Bjørnar Seppola og Malene Stensrud Nilsen.

Også i Kvænangen har språkkonsulent Kathriina Pedersen påpekt pengemangelen. For en måned siden sendte Kvænangen kommune en henvendelse til fylkeskommunen og Sametinget. De ber om at det bygges opp et større fagmiljø på det tospråklige sentret. Kvænangen språksenter er både kvensk og samisk språksenter, den samiske delen finansieres av Sametinget.

Ønske om nye språksentre

Det er et sunnhetstegn at det er større søknadsbeløp enn vi har hatt penger til, sier Wærnes om den økende interessen for kvensk språk og kultur. Men konsekvensen blir at pengesekken blir for liten.

Både i Tana og Alta ønsker kvenforeningene å få etablert språksenter som fylkeskommunen har måtta si nei til foreløpig.

Les også: – Vi må få gitt unge det kvenske språket

Tana kvenforening, noen av medlemmene
Tana kvenforening, noen av medlemmene

Begrunnelsen er blant anna at søknadene ikke er gode nok. Men fylkesråd Ronald Wærnes sier også det ikke er penger nok til å etablere nye sentre. De har måtta prioritere de eksisterende språk og kultursentrene.

Det er et tegn på at omfanget av midler er for lite i forhold til omfanget av aktiviteter, sier han.

Om det skal bevilges mer penger til språksentrene vil det gå ut over ordningen med prosjektstøtte.

Les også: Barn og unge prioriteres når potten deles

Linus kaottaa Karhu Rievun
Linus kaottaa Karhu Rievun

Fikk ansvar for å fordele pengene

Hvert år bevilges det penger til å revitalisere kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur. Fylkeskommunen fikk fra 1. januar 2020 ansvaret å forvalte disse såkalt nasjonale midlene.

I 2021 fikk fylkeskommunen rundt 11 mill. kroner til dette formålet. Litt over 5 mill. gikk til språksentrene og kvenavisa Ruijan Kaiku. Det vil si at de fikk 860.000 kr hver. Nesten 5,8 mill. gikk til ulike prosjekter, mens det var søkt om til sammen mer enn 10 mill. kr.

Ronald Wærnes, fylkesråd for næring og kultur Troms og Finnmark

Fylkesråd for næring og kultur, Ronald Wærnes, mener det må bevilges mer penger til språksentrene når Kulturrådet overtar forvaltningen av kvenkulturmidlene.

Foto: Laila Lanes / NRK

I sin rapport skriver fylkeskommune at begge disse formålene, prosjekttilskudd og driftstilskudd, er viktig og at det ikke er penger nok til begge formålene.

Kulturrådet overtar

Nylig blei det klart at Kulturrådet skal overta tildeling av pengene, bare to år etter at fylkeskommunen fikk oppdraget. Departementet begrunner det med en samla farlig vurdering. De viser blant anna til at det er i tråd med ønske fra Norske kveners forbund.

I en e-post viser departementet til at det bor kvener over hele landet, og at det både i nord og sør er et økende engasjementet for kvensk språk og kultur. «Kulturrådet forvalter allerede i dag to andre tilskuddsordningene til nasjonale minoriteter. Det er hensiktsmessig å samle alle tilskuddsordningene for nasjonale minoriteter på ett sted. Da kan søknader sees i sammenheng når det er aktuelt.»

Kriteriene for å få tilskudd er de samme som før.

Vadsø barnekor synger

Ved åpningen av Vadsø språksenter – Kväänin kielisentteri i 2019 sang barn fra Vadsø barneskole.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Wærnes forventer at signalene fra fylkeskommunen tas med i det videre arbeidet når Kulturrådet skal overta pengesekken.

Vi forventer at de øker rammene. Det er veldig mange gode formål. Vi ser at det har god effekt for det kvenske miljøet og det norskfinske miljøet. Det er flotte tiltak, men for få midler.

Til det svarer departementet: «Tilskuddet til kvensk språk og kultur er på 11,1 mill. kr i 2022. Departementet kan ikke si noe nå om forslag til statsbudsjett for 2023.»

Uavhengig av beslutningen om å flytte forvaltningen til Kulturrådet har departementet satt i gang en evaluering av «Målrettet plan 20217-2021».