– Meld inn kvenske kulturminner

​​​​​​Hun mener de kvenske miljøene selv har en jobb å gjøre for å sikre at kvenske kulturminner skal tas vare på. Og hun sier at det gir store muligheter for å kunne sikre at minnene blir tatt vare på.

Lørdag skal Nordhagen på årsmøtet til Norske Kveners forbund og orientere om jobben som gjøres med å ta vare på kvenske kulturminner.

Ikke automatisk fredning

NKF var skuffet da regjeringen i mars la fram forslag til endring i kulturminneloven og foreslo at samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre skulle få automatisk fredning, men ikke kvenske. I dag har alle andre enn samiske kulturminner automatisk fredning bare hvis de er fra før 1537.

Siden både Troms og Finnmark fylkeskommuner og Sametinget hadde gått inn for automatisk fredning av kvenske kulturminner, hadde NKF håpet på at regjeringen skulle følge dette opp og hadde bedt regjeringen om det.

De rettet spesielt kritikk mot klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) som for et par år siden hadde tatt opp saka skriftlig i Stortinget.

Som statsråd svarte Elvestuen i mars at han var fornøyd med måten kulturminnene skal sikres på.

– Vi skal kartlegge kvenske kulturminner bedre og sikre, ivareta og frede flere, sa Elvestuen.

Arbeidet som er på gang er det Riksantikvaren som står i spissen for.

Riksantikvaren har tatt ansvar

Riksantikvaren har satt i verk et prosjekt der de skal løfte fram de nasjonale minoritetenes kulturminner i 2017 og 2018. De startet med skogsfinnene i fjor og er godt i gang med kvenene/norsk-finnene.

• Les om Riksantikvarens prosjekt her: Kvener/norskfinner

Dette er et arbeid som fylkeskommunene jobber tett med. Det er Riksantikvaren som freder, mens fylkeskommunene kommer med innspill, har saksbehandlingen og også har ansvar for å ta vare på de fredede minnene.

I Troms fylkeskommune er det spesialrådgiver Bente Nordhagen som har ansvar. Hun forteller at de er i dialog med kommunene for å få løftet fram de kvenske kulturminnene. Sammen med Riksantikvaren har de vært på befaring i Storfjord og Nordreisa, etter innspill fra kvenske miljøer. Til sommeren skal de på flere befaringer.

Hun mener de har nokså bra oversikt over Nord-Troms.

– Det har vært kvenske bosetting ikke bare i Nord-Troms, men også i Midt- og Sør-Troms. Det er vel så interessant å få løftet fram den kvenske historien der. Den kvenske historien i Nord-Troms er ivaretatt, blant annet av Halti kvenkultursenter, og det er en sterk bevissthet i Nord-Troms, det er viktig å løfte fram bevisstheten i sørfylket, mener hun.

Derfor skal de på befaring til Sør-Troms til sommeren.

Nordhagen ber kvener og andre som er opptatt av å ta vare på kulturminner om å ta kontakt med kommunen der de bor.

Kommunene har ansvar

Gjennom KIK, Kulturminnekompetanse i kommunene, har kommunene fått et ansvar for å ta vare på kulturminner. Dette er en stor nasjonal satsing, et kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen.

Målet er å registrere og verdisette lokale kulturminner og utarbeide kulturminneplaner for kulturminner som ikke får automatisk vern.

Troms fylkeskommune jobber nå opp mot kommunene for å få dem til å utføre denne jobben, forteller konservator Randi Ødegård.

Hun forteller at alle kommuner med unntak av fire kommuner i Troms er godt i gang med å lage en kulturminneplan.

– Når man tenker på hvor store kommunene er og hvor mye spor av levd liv det er, så er ikke alle kommunene som klarer å ta tak i det, men mye av vårt arbeid er å få dem i gang.

Meningen er at kommunene så skal lage en handlingsplan på hvordan de skal gjøre dette.

– En del av disse kulturminnene skal på vedtak politisk skal bli kommunens kulturminner utad, sier hun. ​​​​​​

Og det er her Nordhagen mener at de kvenske miljøene må gripe anledningen. Hun etterlyser informasjon fra folk som vet om gamle bygninger som bør tas vare på.

– Spill det inn for kommune, få satt det på et kart, kartfesting er viktig. Hvis bare du veit om det og ingen andre så hjelper det jo ikke. Her er det store muligheter, sier Bente Nordhagen.

Men utfordringen er ofte å finne hva som er kvenske kulturminner og å skille det fra samiske og norske fordi folk har levd så tett på hverandre. Badstu eller sauna kan være kvensk, men det kan også være norsk. Hun sier det er vanskelig å vite hva de ser etter.

– Det var mye som kvenen hadde med, men som ikke bare er kvensk, men også brukt av andre. Om vi leter etter noe som er lagt bare av kvener som ingen andre i hele verden har håndtert, da finner vi ingenting, sier hun.

Registrerer samiske kulturminner

Sametinget er i gang med å registrere samiske kulturminner, og har blant annet vært i Lyngen. I Lyngen, som mange andre steder, har det vært en blanding av samisk, kvensk og norsk bosetting. Troms fylkeskommune har nå et godt samarbeid med Sametinget og har fått informasjon om de registreringer de blant annet har gjort rundt Lyngenfjorden, forteller Nordhagen.

En av utfordringene er å definere om et kulturminne er samisk eller kvensk, ofte er det en blanding.

– Vi har fått all informasjon fra Sametinget, vi er i dialog og diskuterer hva vi tror og hva de mener og sånt.

Til syvende og sist er det som regel eieren som avgjør, forteller hun.

– Når eier mener det er samisk, så blir det registrert som samisk. Det kan være en fordel at det blir registrert som samisk fordi da blir huset tatt vare på, da blir det fredet og da bli det tilgang til midler for å ta vare på det i ettertid.

Avtalen fylkeskommunen har gjort med Sametinget innebærer at de skal si ifra hvis de finner bygninger som ikke er samiske og som kan være kvenske.

• Les også: Vil berge siste rest av kvensk byggeskikk
• Les også: Kvensk kulturminne ofres for trafostasjon