Hopp til innhold

Kvensk kulturminne ofres for trafostasjon

En trafostasjon skal bygges rett over et kvensk kulturminne fra 1700-tallet. Et overgrep, sier leder av Kvensk Råd.

Slik ser den 300 år gamle tjæremila i Alta ut

Slik ser den 300 år gamle tjæremila i Alta ut

Foto: Alf E. Hansen

Snøen har nylig lagt seg på bakken og det knaser under beina på et følge som er på befaring på Skillemoen i Alta. Furuskogen står tett.

For over 300 år siden var denne skogen full av røyk, og lukta av varm tjære bredte seg i hele dalen. Lukta og røyken kom fra en såkalt «tjæremile», der man utvant tjære.

Rester etter en slik tjæremile er på stedet der man nå vil sette opp en transformatorstasjon, som skal stå ferdig bygd i 2019. Det reagerer flere på.

– Det er et overgrep

Anne-Gerd Jonassen, leder av Kvensk råd

Anne-Gerd Jonassen er leder i Kvensk råd og mener dette er et overgrep

Foto: Alf Harald Martinsen / NRK

– Det er et overgrep mot den kvenske kulturen. Jeg skjønner ikke dette. Her er det svære områder, så hvorfor skal de absolutt plassere denne trafoen oppå denne tjæremila. Det er nesten en demonstrasjon fra dem som har plassert den der, sier leder Anne-Gerd Jonassen i Kvensk råd.

Hadde dette vært et samisk kulturminne ville stedet automatisk vært fredet, dersom den var 100 år gammel eller eldre. Men som et kvensk kulturminne, er det andre regler som gjelder.

– Det er et unntak i lovverket som ingen andre har. Det er en skam at et over 300 år gammelt kulturminne, ikke kan tas vare på en ordentlig måte. Vi har ikke så mange av dem, sier Alf Hansen i Fortidminneforeningen i Finnmark.

Medlem av Fortidsminneforeningen i Finnmark, Alf Einar Hansen

Medlem av Fortidsminneforeningen i Finnmark, Alf Einar Hansen

Foto: Alf Harald Martinsen / NRK

Blir ikke fredet

– Man er kjent med dette kulturminnet, men har valgt likevel å legge trafoen på dette området, sier direktør for konsesjonsbehandling i Norges vassdrags- og energidirektorat NVE, Rune Flatby.

Han understreker at de følger kulturminnelovens bestemmelser om utgravninger og dokumenterer kulturminnene på en skikkelig måte.

– Man må gjøre en avveining om man skal gå utenom disse kulturminnene. Det gjør man ofte, men noen ganger er det riktig å måtte berøre noen av dem, som i dette tilfellet, sier Flatby.

Kulturminnet er dokumentert for ettertiden, men trafostasjonen blir ikke flyttet.

– I det øyeblikket det står en trafobygning på plassen, eksisterer det heller ingen minner fra kulturen. Bygget kunne vært flyttet noen meter, slik at kulturminnet fortsatt ble bevart, sier Alf Hansen.

– Finne en annen løsning

Leder av Energi og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen (V) sier det alltid er beklagelig når kulturminner går tapt.

– Her bør man bestrebe seg på å finne en annen løsning. For det er ingen tvil om, på generelt grunnlag, at altfor mange kulturminner forfaller og går tapt, sier Elvestuen.

Han mener vi da blir flinkere til å ivareta vår historie og ivareta kulturminnene i Norge.

– Jeg synes dette er en sak som aktualiserer forskjellsbehandlingen av kvenske og samiske kulturminner, noe vi bør gjøre en vurdering av å endre, sier Elvestuen.

Befaring til tjæremila i Alta

Befaring for å se på tjæremila vinterstid, før det kommer et bygg oppå det 300 år gamle kulturminnet.

Foto: Alf Harald Martinsen / NRK

Flere nyheter fra Troms og Finnmark