Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto har reagerer på at regjeringen ikke vil gi automatisk fredning til kvensk kulturminner når de er fra 1917 eller eldre.
Dette kan fram da regjeringen i statsråd for en uke siden la fram forslag til endring av kulturminneloven. Der blir det foreslått at samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre skal være automatisk fredet, men det skal ikke gjelde kvenske.
Elvestuen engasjerte seg da en 300 år gammel tjæremile i Alta ble ødelagt i forbindelse med bygging av ny kraftlinje fra Balsfjord til Skaidi.
Han ba da om en faglig vurdering av hvilke behov det var for egne regler for kvenske kulturminner.
Han sier han fikk et svar den gangen og viser til at Riksantikvaren har et pågående prosjekt opp mot nasjonale minoriteter som også gjelder kvenske kulturminner.
– Kvenske kulturminner og kartlegging og bevaring er en prioritert oppgave hos Riksantikvaren og også for meg, sier han til NRK Kvääni.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vil ikke uttale seg om enkeltsaker, men lover bedre vern av kvenske kulturminner.
Foto: Olav Juven / NRKPå spørsmål om han vil sørge for at Riksantikvaren griper inn ved tilfeller som tjæremila i Alta svarer han:
– Hvilke enkeltsaker som vil oppstå er vanskelig for meg å forutse, men at vi vil ha en innsats både for å kartlegge kvenske kulturminner bedre og for å sikre og ivareta og frede, det kommer vi til å gjøre.
Samiske og kvenske ofte sammen
Samiske kulturminner har vært automatisk fredet hvis de var eldre enn 100 år, dette har sammenheng med at samene er anerkjent som urfolk.
– Det vi nå gjør i samråd med Sametinget er å lage en innskrenkning på det ved at man setter grensen ved 1917 og ikke en automatikk ved 100 år, sier han.
Norske Kveners Forbund og Sametinget mener det kan være vanskelig å skille samiske og kvenske kulturminner fordi de er svært sammenvevd gjennom lang tids sameksistens.
Elvestuen mener det må være en faglig vurdering å skille disse.
– Er det tvil så går jeg ut fra et det vil være en del av noe som blir automatisk fredet. Dette vil jo i stor grad henge sammen med historien til de som har kulturminnene, men det må være en faglig vurdering, det er vanskelig for meg å vurdere, sier han.
