– Åpent brev til Prinsessen: ta vare på de stygge andungene som lærer seg finsk.
Slik startet brevet som kongehuset, prinsesse Ingrid Alexandra og flere statsråder mottok for noen uker siden. Bak brevet, som også ble publisert på Nordnorsk debatt, står tre ungdommer som er bekymret for tilstanden til sine forfedres språk.
Tobias Eriksen (18) og Mathias Bergmo (19) sitter i styret i Kvensk Finsk Studentnettverk, ungdomsorganisasjonen under kvenorganisasjon Kvensk Finsk Riksforbund.
Nettverket arbeider med å tilrettelegge for mer samarbeid mellom finske-, kvenske- og tornedalske elever og studenter, men også for å forbedre situasjonen for det finske språket i Norge.
Derfor valgte ungdommene å sende et åpent brev til landets myndigheter.
– Vi vil øke bevisheten om den dårlige situasjonen til det finske språket i Norge, og at det finske språket er et like viktig språk som det kvenske, sier Tobias Eriksen.
Finsk er et viktig fellesspråk i Norden
Tobias Eriksen kommer fra Båtsfjord, en liten bygd i Øst-Finnmark. For han har det finske alltid vært en viktig del av livet. Moren er fra Finland, og språket har Eriksen studert siden første klasse.
– I tillegg ligger Båtsfjord i et grenseområde. Finland og det finske folket har alltid hatt en stor rolle i dette området, sier Eriksen.
Tobias Eriksen har lært finsk siden første klasse.
Foto: Kvensk Finsk RiksforbundI tillegg til det nære naboskapet har den finske kulturen og språket hatt en enorm innflytelse i Båtsfjord, Finnmark og hele Nord-Norge. Masseimmigrasjonen fra Finland og Tornedalen til Norge, som stort sett skjedd på 1700- og 1800-tallet, gjorde at Norge fikk en større finsktalende minoritet.
– Det finske språket ble et av Nord-Norges språk sammen med norsk og samisk, sier Eriksen, som også er etterkommere av den finske immigrasjonsbølgen som i dag blir kalt kvener og norskfinner av myndighetene.
– Derfor mener vi at finsk er et like viktig fellesspråk i de nordlige deler av Norden, som de skandinaviske språkene er i de sørlige delene av Norden.
Til tross for rollen og historien som det finske språket har i Nord-Norge, mener Eriksen at myndighetene ikke tar det finske språket på alvor.
– Derfor står vi i situasjonen hvor færre og færre elever velger finsk på skolen. Derfor står vi i fare for å miste en hel generasjon som kunne lært seg språket, selv om dette kanskje er viktigere enn noensinne, sier Eriksen.
– Finsk og kvensk må likestilles
På grunn av den bekymringsfulle situasjonen, valgte Eriksen sammen med Bergmo og Syrstad Collins å sende brevet til myndighetene.
Tobias Eriksen er aktivt med i Kvensk Finsk Riksforbund sitt arbeid. På bildet står han foran Holocaustsenteret i Oslo hvor han møtte Europarådet sammen med Rune Bjerkli, Ivar Dervo og Oiva Jarva.
Foto: Kvensk Finsk RiksforbundSelv om grunnskoleelever i Troms og Finnmark med kvensk/norskfinsk bakgrunn har rett til opplæring i finsk og kvensk, og fylkeskommunen tilbyr finsk på noen av de videregående skolene, mener ungdommene at satsingen ikke er god nok.
De mener at myndighetene i dag bare satser på kvensk, «Norges egne finske språk», som det står i brevet.
– Den ensidige og folkerettsstridige satsingen på det kvenske språket har ført til et dokumenterbart resultat: antallet elever som tar finsk har gått drastisk ned siden 2002.
– Hva mener dere med den ensidige satsingen?
– Vi føler at myndighetene rett og slett oppfordrer barn og unge til å heller lære seg kvensk enn finsk, sier Eriksen. Dette begrunner han blant annet med at kvensk er et av de offisielle minoritetsspråkene i Norge, og er inkludert i den nye språkloven. Det er ikke finsk.
Kvensk er definert som et av Europas mest truede språk. Det er et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli i Sverige og med nordfinske dialekter i Finland.
Andre østersjøfinske språk er blant annet samisk og estisk.
Kvensk ble anerkjent som et minoritetsspråk av norske myndigheter i 2005.
Er kvensk en finsk dialekt?
Før anerkjennelse foregikk det mange og grundige diskusjoner om kvensk kan oppfattes som et eget språk eller som en finsk dialekt.
Er kvensk en finsk dialekt?
Over en lang periode hadde kvensk utviklet seg uavhengig av språkutviklingen i Finland, og til slutt var forskjellene så store at man kunne snakke om forskjellige språk.
Kvensk vs. Finsk
Kvener og finlendere kan forstå hverandre, men det største hinderet for forståelse angår ordforråd knyttet til moderne liv og samfunn.
departement (n.) / departementti (k.) / ministeriö (f.)
regel (n.) / reekeli (k.) / sääntö (f.)
statsminister (n.) / staatinministeri (k.) / pääministeri (f.)
Kvensk språk omtaltes av kvenene/norskfinnene på mange måter.
Utenom kvensk/kväänin kieli, hører man ofte begrepene kainun kieli, våres språk, kjøkkenfinsk, Skibotn-/Alta-/ Varangerfinsk el.l., eller rett og slett bare finsk.
Antallet språkbrukere er usikkert, og anslag varierer mellom 2000 og minst 10 000 ifølge utdanningsdirektoratet.
De fleste av disse språkbrukerne er imidlertid eldre, og derfor er det nå stor fare for at språket kan dø ut.
Eriksen mener at finsk og kvensk bør likestilles slik at det finske språket også hadde blitt et minoritetsspråk i Norge, som det for eksempel er i Sverige.
– Kvensk er jo gammelfinsk som man brukte da den finske immigrasjonsbølgen kom til Norge, men som ikke har utviklet seg som det moderne finske språket i Finland. Finsk er en grunnmur for det kvenske språket, og er dermed en del av det kvenske.
Tobias Eriksen er aktivt med i politikk. I dag er han leder i AUF Finnmark.
Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementetHan peker også på at det er mange i det kvenske/norskfinske miljøet som føler seg mer finsk enn kvensk.
– Mange med kvensk/norskfinsk bakgrunn identifiserer seg mer med finsk enn kvensk. Derfor er det problematisk at myndighetene har tatt en så ensidige holdning.
– Finsk i Norge er ikke verneverdig
Det er imidlertid mange som er uenige med Eriksen og innholdet av brevet. Forholdet mellom finsk og kvensk har alltid vært en debatt i det kvenske/norskfinske miljøet, også lenge før kvensk ble anerkjent som et eget språk i 2005.
Forkjempere for det kvenske og norske myndigheter mener at det språket, som den finske immigrasjonsbølgen tok meg seg til Norge og som i en lang periode har utviklet seg mer eller mindre uavhengig av språkutviklingen som skjedde i Finland, er språket til kvenfolket.
Hilde Skanke, daglig leder i Kvensk institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, er en av de. Hun kan ikke forstå hvorfor finsk, majoritetsspråket i Finland, bør bli et offisielt minoritetsspråk i Norge.
Daglig leder i Kvensk institutt, Hilde Skanke, mener at finsk aldri bør bli et minoritetsspråk i Norge.
Foto: Annikken Pedersen / Kvensk institutt/Kainun institutti– Det er ikke verneverdig. Finsk er et nasjonalspråk i Finland, og er veldig lett tilgjengelig for alle som bor i Norge og ønsker å lære seg det.
Hun kan godt forstå hvorfor finske elever føler at de ikke får nok språkopplæring. Ifølge henne bør undervisning i både finsk og kvensk styrkes i skoleverket. Hun kan allikevel ikke forstå hvorfor de skylder på det kvenske språket.
– Det er unødvendig å si at det legges mer til rette for å velge kvensk enn finsk. Alle barn som ønsker å ta kvensk i grunnskolen, har dessverre ikke mulighet til det, og kvensk er eksempelvis ikke et alternativ i videregående skole i dag som det finske er, sier Skanke.
Hun ser ingen logisk grunn til å gi finsk et minoritetetsspråkstatus i Norge.
– Det eneste truede språket av disse to språkene er kvensk. Finsk blir aldri et truet språk som trenger ekstra oppfølging og tiltak, sier Skanke.
Kvensk institutt sine nasjonale oppgaver er å etablere og drifte et kvensk språkråd samt å drive opplysningsarbeid om språk og kultur. Instituttets formål er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur og fremme bruken av kvensk språk i samfunnet.
Foto: Laila Lanes / NRKNRK har også tatt kontakt med Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for å høre hvorfor finsk i utgangspunktet ikke ble likestilt med det kvenske, selv om begge språk hadde en så viktig rolle i miljøet.
På e-posten skriver KDD at da kvensk fikk status som minoritetsspråk i Norge, var vurderingen at finsk i Norge ikke oppfyller kriteriene i artikkel 1 i Europeisk pakt om regions eller minoritetsspråk. Det vil si at finsk ikke ble sett som det språket som tradisjonelt var brukt av kvenene/norskfinnene.
Skanke er enig med KDDs vurdering.
– Det er gammelfinsk, som i dag blir kalt kvensk, som kvenene hadde meg seg i Norge da de kom hit.
– Finsk har alltid vært kvenenes språk
Rune Bjerkli, generalsekretær i KFR, reagerer kraftig på uttalelsene til Kvensk institutt og KDD. Som Eriksen, mener han at finsk alltid har vært det tradisjonelle språket til kvenene/norskfinnene.
– Det er finske bibler og religiøse tekster som har vært det skriftlige grunnlaget for det meste av alt finsk språk siden 1548. Den såkalte moderniseringen av det finske språket i Finland gikk også utover finner i Finland.
Han mener at de kvenske arkivene som finnes, faktisk er fulle av finsk språk.
– De verneverdige arkivene er jo stort sett på finsk. UiT Norges arktiske universitet har de kvenske arkivene fulle av finsk språk. I Helsinki finnes lignende arkiv med finsk språk fra Norge.
Rune Bjerkli er generalsekretær i moderorganisasjonen til studentnettverket.
Foto: Kvensk Finsk RiksforbundHan vil også peke på at finsk er et offisielt minoritetsspråk i Sverige, samt at majoritetsspråk som tysk er et minoritetsspråk i Danmark.
– Om et språk er mer truet eller «verneverdig» er irrelevant for det finske språkets status i Norge. Dette uavhengig av språkets status andre steder.
Bjerkli mener det er på tide at Kvensk institutt og myndighetene også respekterer folk som betrakter finsk som sitt språk og de som ønsker å lære seg finsk.
– Man har fått det kvenske språket inn i lover og forskrifter, man har opprettet kvenske språksentre og institutt. Men norske kvener ønsker ikke det kvenske språket, og derfor er det få som velger å lære kvensk i skolen.
Flere velger finsk enn kvensk
Bjerkli viser til Utdanningsdirektoratet (UD) sin grunnskolestatistikk 2021/22 som for første gang inkluderte elevtallene for både finsk og kvensk. Ifølge statistikken valgte 380 elever finsk for skoleåret 2021-22, og kun 46 kvensk.
Tobias Eriksen, som akkurat fullført videregående skole, mener at tallene er bevis på at finsk også er kvenenes/norskfinnenes språk.
– Grunnskolestatistikken viser at en stor majoritet tar finsk. Rundt 90 prosent av de som enten velger finsk eller kvensk, tar faktisk finsk.
– Og det samme viser vår stipendordningen. Unge i Troms og Finnmark vil heller lære seg finsk enn kvensk, fortsetter Eriksen.
Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund har to år delt ut «Suomen apuraha», finsk stipend, til elever på videregående skole og ungdomsskolen. Målet er at ordningen skal motivere flere til å lære seg finsk, men også kvensk og meänkieli.
– I år delte vi ut 30 stipender, 21 til elever på alle klassetrinn i videregående skole, samt ni stipender til elever i 10. klasse. 29 av disse har finsk på timeplanen.
– Hva betyr disse tallene?
– At flere ungdommer vil lære seg finsk enn kvensk. Derfor er det viktig at også finsk blir prioritert i framtiden.
Tobias Eriksen selv har også mottatt «Suomen apuraha» stipendet.
Foto: Kvensk Finsk RiksforbundEriksen vil understreke at han er glad for at elever kan velge selv om de vil lære seg finsk eller kvensk. Men da må språkene være likestilt.
– Myndighetene må satse på begge språk, ikke bare på et av dem. Slik tar de vare på hele minoriteten, ikke bare halvparten.
Han selv mener at det hadde vært mer praktisk å lære seg finsk først, og så lære seg kvensk. På den måten får man både et levende kommunikasjonsspråk, og et språk som er en sterk identitetsmarkør.
– Da kan vi kommunisere med våre familiemedlemmer og venner som også snakker disse språkene i Finland og Sverige. I tillegg er det viktig med et godt samband med Finland, spesielt når Finland blir medlem av Nato.
Navnet på en av underskriverne av innlegget er i ettertid fjernet av NRK, siden vi har fått informasjon om at vedkommende ikke var blitt informert om eller hadde samtykket til at innlegget ble signert med vedkommendes navn.
