Zwart vurderer å vrake Norge i ny storfilm

Harald Zwart vurderer å vrake den norske fjellheimen som bakteppe for sin film om den norske krigshelten Jan Baalsrud. – Slik regelverket nå er, blir Norge for dyrt, mener stjerneregissøren.

Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud i Arne Skouens film, "Ni liv" . Foto: Aage Storløkken

Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud i Arne Skouens oscarnominerte film «Ni liv». Nå skal Harald Zwart lage en ny filmatisering av Jan Baalsruds flukt over Lyngsalpene, men vurderer å vrake Norge som innspillingssted.

Foto: Storløkken, Aage / SCANPIX

Harald Zwart

Filmregissør Harald Zwart ber politikere få fortgang i prosessen med å legge økonomisk til rette for filmproduksjoner i Norge.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Filmen «Ni liv» om den norske krigshelten Jan Baalsrud ble oscarnominert da den kom i 1957, og er en av våre største filmklassikere.

I fjor ble det kjent at regissør Harald Zwart og manusforfatter Petter Skavlan skal lage en Hollywood-produksjon om krigsheltens dramatiske flukt gjennom de nordnorske Lyngsalpene.

Men muligens blir det ingen norske fjell å se i den nye filmatiseringen.

Siden Norge ikke har insentivordninger (se faktaboks), varsler Zwart at han trolig vil legge sin Hollywood-produksjon til New Zealand eller British Columbia i Canada, hvor det er mye mer lønnsomt å gjøre opptak.

– Dette er en film jeg ønsker å filme i Norge, men det er veldig vanskelig å argumentere overfor investorer når de sier at det finnes fjell på New Zealand som ser nesten like ut. Særlig når en innspilling der er en tredjedel av prisen i Norge, sier Harald Zwart i et videoklipp som skal benyttes under et seminar om insentivordningen, arrangert av Norsk Industri, LO og Virke.

Vil påvirke politikerne

Zwart og manusforfatter Petter Skavlan kommer nå med en oppfordring til de norske politikerne om å vedta insentivordninger fortest mulig. En slik mulig ordning er nå ute på høring, men filmfolkene ønsker fortgang i saken.

– Lyngen og Nord-Troms er ufattelig vakkert, og vi skulle gjerne vist frem naturen der. Det gir noe at filmen blir tatt opp der norsk historie faktisk skjedde. Det ville også være en fin mulighet for dyktige norske filmarbeidere som sjelden får bryne seg på internasjonale produksjoner, sier Skavlan.

Innspillingen av Baalsrud-filmen vil trolig starte en gang neste år, og duoen håper en ordning er i boks før det.

– Nå har de fått på plass at folk kan kjøre Segway og i 110 km/t på motorveien, så regjeringen viser at de kan svinge seg fort rundt. Kan vårt prosjekt være en pådriver for å få gjennom insentivordningen, er ingen ting bedre enn det, sier Skavlan.

Tror ikke på forrige rapport

På mandagens seminar om insentivordningen legges det frem en ny rapport som konkluderer med at det vil lønne seg for norsk økonomi å tilby støtteordninger til dem som vil filme i Norge.

Hilde Solheim.

– Det vil være lønnsomt for Norge med en insentivordning, mener Hilde Solheim i Virke.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Rapporten er et motsvar til Utredning av insentivordninger for film- og TV-produksjon, som ble laget av Oslo Economics på oppdrag for Kulturdepartementet. Den forrige utredningen konkluderte med at det ikke er lønnsomt å tilby økonomisk støtte til filmselskap som vil legge sin produksjon mellom norske fjell og fjorder.

Hilde Solheim i Virke mener at den forrige rapporten konkluderer feil.

– 27 land i Europa gir insentiver til film og TV, og de sier det er lønnsomt. Så har vi fått en analyse som har med seg den informasjonen, men som sier at dette ikke vil lønne seg for Norge. Det tror vi ikke på. Vi vil konkludere for at det vil være lønnsomt også for Norge, sier Solheim.

Hun mener en ny filmordning vil være samfunnsmessig økonomisk.

– Vi betaler ut mindre penger enn det vi får av inntekter til Norge. Når en produsent bruker 100 millioner kroner på Island på én uke, blir mesteparten av disse pengene igjen på Island, sier hun.

– Nå flagges mange norske produksjoner ut fordi Norge ikke har insentivordninger, og det gir tap av arbeidsplasser. Derfor ønsker vi å endre dette fra å være en liten sak for filmbransjen til å bli en næringspolitisk sak, sier Hilde Solheim i Virke.

Vil ha innspill

Kulturdepartementet sier i en kommentar at rapporten de har fått utført av Oslo Economics om insentivordninger for film og tv-produksjon nå er ute på høring med frist 7. august.

– Høringen er bredt lagt opp, og vi håper på mange gode innspill til den videre filmpolitikken. Både spørsmålet om insentivordning og de øvrige virkemidlene for filmbransjens rammevilkår vil behandlet i filmmeldingen som er planlagt våren 2015, heter det i en kommentar fra kulturminister Thorhild Widvey (H).

Norsk drama fra 1957.
Den 30. mars 1943 blir mannskapet på skuta Brattholm angitt og tatt i arrest av tyskerne. Bare Jan Baalsrud unnslipper, og en eventyrlig flukt begynner.
Med Jack Fjeldstad, Henny Moan, Alf Malland og Joachim Holst-Jensen. Regi: Arne Skouen. 
(12 år)

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.