Hopp til innhold

Zwart vurderer å vrake Norge i ny storfilm

Harald Zwart vurderer å vrake den norske fjellheimen som bakteppe for sin film om den norske krigshelten Jan Baalsrud. – Slik regelverket nå er, blir Norge for dyrt, mener stjerneregissøren.

Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud i Arne Skouens film, "Ni liv" . Foto: Aage Storløkken

Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud i Arne Skouens oscarnominerte film «Ni liv». Nå skal Harald Zwart lage en ny filmatisering av Jan Baalsruds flukt over Lyngsalpene, men vurderer å vrake Norge som innspillingssted.

Foto: Storløkken, Aage / SCANPIX

Harald Zwart

Filmregissør Harald Zwart ber politikere få fortgang i prosessen med å legge økonomisk til rette for filmproduksjoner i Norge.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Filmen «Ni liv» om den norske krigshelten Jan Baalsrud ble oscarnominert da den kom i 1957, og er en av våre største filmklassikere.

I fjor ble det kjent at regissør Harald Zwart og manusforfatter Petter Skavlan skal lage en Hollywood-produksjon om krigsheltens dramatiske flukt gjennom de nordnorske Lyngsalpene.

Men muligens blir det ingen norske fjell å se i den nye filmatiseringen.

Siden Norge ikke har insentivordninger (se faktaboks), varsler Zwart at han trolig vil legge sin Hollywood-produksjon til New Zealand eller British Columbia i Canada, hvor det er mye mer lønnsomt å gjøre opptak.

– Dette er en film jeg ønsker å filme i Norge, men det er veldig vanskelig å argumentere overfor investorer når de sier at det finnes fjell på New Zealand som ser nesten like ut. Særlig når en innspilling der er en tredjedel av prisen i Norge, sier Harald Zwart i et videoklipp som skal benyttes under et seminar om insentivordningen, arrangert av Norsk Industri, LO og Virke.

Vil påvirke politikerne

Zwart og manusforfatter Petter Skavlan kommer nå med en oppfordring til de norske politikerne om å vedta insentivordninger fortest mulig. En slik mulig ordning er nå ute på høring, men filmfolkene ønsker fortgang i saken.

– Lyngen og Nord-Troms er ufattelig vakkert, og vi skulle gjerne vist frem naturen der. Det gir noe at filmen blir tatt opp der norsk historie faktisk skjedde. Det ville også være en fin mulighet for dyktige norske filmarbeidere som sjelden får bryne seg på internasjonale produksjoner, sier Skavlan.

Innspillingen av Baalsrud-filmen vil trolig starte en gang neste år, og duoen håper en ordning er i boks før det.

– Nå har de fått på plass at folk kan kjøre Segway og i 110 km/t på motorveien, så regjeringen viser at de kan svinge seg fort rundt. Kan vårt prosjekt være en pådriver for å få gjennom insentivordningen, er ingen ting bedre enn det, sier Skavlan.

Tror ikke på forrige rapport

På mandagens seminar om insentivordningen legges det frem en ny rapport som konkluderer med at det vil lønne seg for norsk økonomi å tilby støtteordninger til dem som vil filme i Norge.

Hilde Solheim.

– Det vil være lønnsomt for Norge med en insentivordning, mener Hilde Solheim i Virke.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Rapporten er et motsvar til Utredning av insentivordninger for film- og TV-produksjon, som ble laget av Oslo Economics på oppdrag for Kulturdepartementet. Den forrige utredningen konkluderte med at det ikke er lønnsomt å tilby økonomisk støtte til filmselskap som vil legge sin produksjon mellom norske fjell og fjorder.

Hilde Solheim i Virke mener at den forrige rapporten konkluderer feil.

– 27 land i Europa gir insentiver til film og TV, og de sier det er lønnsomt. Så har vi fått en analyse som har med seg den informasjonen, men som sier at dette ikke vil lønne seg for Norge. Det tror vi ikke på. Vi vil konkludere for at det vil være lønnsomt også for Norge, sier Solheim.

Hun mener en ny filmordning vil være samfunnsmessig økonomisk.

– Vi betaler ut mindre penger enn det vi får av inntekter til Norge. Når en produsent bruker 100 millioner kroner på Island på én uke, blir mesteparten av disse pengene igjen på Island, sier hun.

– Nå flagges mange norske produksjoner ut fordi Norge ikke har insentivordninger, og det gir tap av arbeidsplasser. Derfor ønsker vi å endre dette fra å være en liten sak for filmbransjen til å bli en næringspolitisk sak, sier Hilde Solheim i Virke.

Vil ha innspill

Kulturdepartementet sier i en kommentar at rapporten de har fått utført av Oslo Economics om insentivordninger for film og tv-produksjon nå er ute på høring med frist 7. august.

– Høringen er bredt lagt opp, og vi håper på mange gode innspill til den videre filmpolitikken. Både spørsmålet om insentivordning og de øvrige virkemidlene for filmbransjens rammevilkår vil behandlet i filmmeldingen som er planlagt våren 2015, heter det i en kommentar fra kulturminister Thorhild Widvey (H).

Norsk drama fra 1957.
Den 30. mars 1943 blir mannskapet på skuta Brattholm angitt og tatt i arrest av tyskerne. Bare Jan Baalsrud unnslipper, og en eventyrlig flukt begynner.
Med Jack Fjeldstad, Henny Moan, Alf Malland og Joachim Holst-Jensen. Regi: Arne Skouen. 
(12 år)

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober