Har holdt koken hos unge i over 40 år

På Manhattan i New York høres tonene fra ei låt amerikanerne tror de kjenner igjen. Men de skjønner ikke teksten.

«Je skar laga surfbrett i kryssfinèr.
Skar laga surfbrett på sløyden», synges det til en melodi som kan minne om Beach Boys fra 1960 og 1970-tallet.

Men det er Vazelina Bilopphøggers. I leiligheten sitter Jørgen Sibbern (32).

– Vi kjører fortsatt Surfbrett som allsang på julebord, forteller 32-åringen som har digga de litt rare totningene fra han var liten.

Han jobber i reklamebransjen i New York. Snart flyr han til Oslo ens ærend for å få med seg Vazelinas avslutningskonsert.

Bandet han snakker om har solgt over en million plater. Men i høst legger de instrumentene på hylla. Og det gjør de foran et fullpakka Oslo Spektrum.

Mange av de som har sikra seg billett er unge. De digger Vazelina.

Det litt rare bandet er til og med hit på TikTok.

Hvordan har de klart å holde seg aktuelle så lenge i en bransje der folk fort blir glemt?

For å finne ut det må vi gå 43 år tilbake i tid.

Bygdetullinger i byen

31. juli 1979, NM i rock i Jordal Amfi i Oslo:

1500 unge amatørmusikere fra hele landet har konkurrert seg fram til finalen.

Scenen de skal på nå kan gi dem mulighet til å leve av musikken.

Det håper også noen gutter fra Toten. De kaller seg Baiage. De spretter rundt på scenen og korer på «Kjerringa flaug oppi hallingdala. Flæskesvor og fenalår».

Målet deres er først og fremst å underholde. Gitaristen, som har på seg en gulldress mora har sydd, er lederstjerna.

Eldar Vågan heter han. Han skal Musikk-Norge få høre mye fra de neste åra.

Noen i salen rister kanskje på hodet over «galskapen» de ser. Men ikke de som har reist fra Toten.

– Det er vi som kan det. Heia Toten, sier noen jenter som blir intervjuet av NRK.

Det blir bare sjetteplass i NM i rock. Men jentene skal få rett i at ikke bare de i salen, men hele Norge skal bli bedre kjent med noen av de gærne gutta her.

Starten på et eventyr

«Hallingsprætten» i Oslo er bare starten på et litt rart eventyr, som i løpet det neste året blir Vazelina Bilopphøggers.

Noen måneder etter totningene sjokkerte Oslo-folket, er flere av dem samla på romjulsfest hos Arnulf Paulsen.

Han er en av to på Kapp med langt hår, liker å kjøre bil og har spilt trommer. Og så er han bilopphøgger.

I stua til Høgger’n hører de på Rock Billy Boogie av Robert Gordon. De finner på norske tekster til Gordon-låtene.

Kjente gamle rockelåter med tulletekster på totendialekt. Det vil Eldar Vågan spinne videre på.

Han vil starte nytt band som skal stille i NM i rock, med navnet Vazelina Bilopphøggers.

De som var mest aktive på festen blir med i bandet som kommer seg til NM.

Der klarer de ikke å overbevise fagjuryen, men de sjarmerer journalister og publikum.

Oppskriften de går etter er tullete innhold med profesjonell innpakning. Imaget er svart dress, hvit skjorte, hatt og slips.

Når de får kontakt med Audun Tylden i plateselskapet PolyGram tar det av. Sjøl om det var en del andre musikksjangre enn rockabilly som var pop i 1980.

De topper hitlistene med «Gi meg fri i kveld». Singelen selger 10. 000 eksemplarer.

– Det var jo en salgssensasjon, forteller Eldar Vågan.

Så kommer den første LP-plata, «24-timers service». Den selger 100.000 eksemplarer.

Det stopper ikke der. De neste åra kommer de med en plate hvert år.

Først ler folk AV dem. De er bygdetullinger i byen. Etter hvert ler folk MED dem. Både unge og gamle.

Over en million plater blir solgt de neste 40 åra. Med det noen ville si er låter med tulletekster, mens andre mener det ligger en dypere mening i.

Om litt ensomme bygdekarer

Litteraturkritiker i Klassekampen Bjørn Ivar Fyksen, som har doktorgrad i nordisk litteraturvitenskap, får seg en musikalsk overraskelse når han som ung flytter til Oslo på midten av 1990-tallet.

Hadelendingen har vokst opp med Vazelina. Han blir målløs når totningene er en gjenganger på høyttaleren på nachspiel hos de akademiske vennene i byen.

– Jo færre kvinner, jo mer høylytt og utagerende dansing, sier han.

Han mener det er et mannsunivers i låtene. De fleste kvinnene er uoppnåelige kjønnsobjekter, som hovedpersonen betrakter på avstand.

Ofte handler det om litt ensomme bygdekarer.

Men de gjør ikke narr av de ensomme.

– De setter seg i situasjonen og sparker ikke nedover, sier han.

Han mener det gjøres med stor kjærlighet og viser til albumet «11 år uten kvinnfolk» som kom i 1992. I coveret står det:

«Som vi vet hjelper det å sette ord på tanker når livet går en imot».

På 1990-tallet er det ikke så mange som snakker høyt om psykisk helse.

Eldar Vågan skriver de fleste tekstene. Han hevder det ikke er så komplisert.

Det viktigste er at det svinger og låter bra.

– Har du sagt to setninger har du sagt alt, sier han.

«Det beste i livet er gratis» er kåret til den beste låten til Vazelina av lokalavisa Oppland Arbeiderblad.

Den handler om en fyr på Toten som sitter alene på lørdagskvelden i huset med bikkja si. Han har gjeld oppover øra etter å ha kjøpt huset.

Kanskje det er en situasjon også unge i dag engasjerer seg i?

Eldar Vågan har ikke svar på hvorfor de klarer å holde på de unge gjennom flere generasjoner.

– Vi har bare vært oss sjøl hele vegen, sier han.

Men det blir tatt noen grep som sørger for at unge skal huske dem lenge.

Ny generasjon Vazelinafans vokser opp

I 2000 dukker det opp en julekalender på TV 2 som er ganske annerledes enn den barna har sett før.

«Vazelina Hjulkalender» holder barna klistra foran TV'n.

Der følger de med på hvordan det går når julenissen faller gjennom et hull i ozonlaget, og havner på høggeritomta på Toten. Der bor det fem ungkarer. De lever av å høgge biler og spille musikk.

Julekalenderen hadde i snitt 672 000 seere første sesong. Det er mer enn dobbelt så mange som realityserien Paradise Hotel har hatt i sine beste sesonger. «Vazelina Hjulkalender» går i reprise i flere år.

Det er de som var barn i første sesong som er unge voksne nå.

Huka tak i en metallvokalist

Smellet fra en effekt på teaterscenen setter en stopper for at vokalist Viggo Sandvik kan fortsette i bandet, som reiser land og strand rundt gjennom hele 80 og 90-tallet.

I flere år prøver han å synge med pipelyden i øra, som tinnitusen fører til.

– Det var et helvete, forteller han i podkasten Eventyret om Vazelina Bilopphøggers.

Sjøl om han egentlig ikke vil slutte har han ikke noe valg.

– Det var en forferdelig avgjørelse å ta, forteller han.

Hvordan skal de komme seg videre uten en så markant frontfigur?

Jakta på ny vokalist fører dem på veger de ikke har prøvd før. Der de når en ny gruppe unge voksne.

Høsten 2005 får den tidligere vokalisten i flere metalband Kjetil Foseid en telefon han aldri trodde han skulle få.

«Morn det er’n Eldar Vågan fra Vazelina Bilopphøggers. Du skjønner at’n Viggo skal slutte» lyder det i telefonen.

Da begynner ting å koke litt for metalvokalisten fra Kongsvinger. Han og vennene satt ofte på vorspiel og spilte Vazelina. Nå har han mulighet til å bli den nye vokalisten.

– Jeg fant ut at detta må vi bare prøve, sier han.

I januar 2006 kommer nyheten om at Viggo slutter og Kjetil tar over. Det utløser mediestorm.

Kan han erstatte en vokalist med så mye karakter på scenen, og så særegen stemme?

Om det er store sko å fylle, fører det Vazelina til ei scene ingen hadde trodd de skulle stå på.

Roa ned metallfans

I 2017 vil tungmetallfestivalen Tons of Rock ha Vazelina Bilopphøggers til å avslutte festivalen.

Da det blir kjent raser debatten. Vazelina på en metallfestival?

24. juni 2017, Fredriksten festning i Halden:

Kvart over ett på natta er det klart for Vazelina Bilopphøggers på Tons of Rock.

Et kvarter før de skal på er det ikke et menneske i teltet. Når de setter i gang er det ikke plass til alle som vil inn.

Vazelina avslutter med «Skinnmagre høner» og danser «fugledansen», som var trendy på 1980-tallet. Da er det full jubel i teltet.

Kjetil Foseid mener Vazelina klarer å endre hele sinnsstemninga til et nytt konsertpublikum med unge og eldre metallrockere.

I stedet for slåssing blir det allsang rundt på hele teltplassen.

24-åring med eget Vazelina-museum

Fra 2017 merker Vazelina at konsertpublikummet begynner å bli yngre. Da har «Vazelina Hjulkalender» gått i reprise på TV 2 i flere år.

I 2018 fyller de det populære konsertlokalet Rockefeller to ganger.

– Vi spilte i to en halv time. Allsang hele vegen. Da begynner du å skjønne litt. For det var ikke 70-åringer som var der, forteller vokalist Kjetil Foseid.

At en ny generasjon Vazelinafans har fått rotfeste, er et lite museum i Asker bevis på.

24-årige Robin Nikolaisen har samla på ting som har med Vazelina å gjøre siden han var 7 år.

Tak og vegger prydes av LP-plater, og rundt omkring står trommesett, orgel, gitarer, spett og slegger som Vazelina har brukt på scenen gjennom 40 år.

På ungdomsskolen i Bærum klarte han å påvirke flere til å høre på Vazelina, sjøl om de egentlig mente det var tull.

Nå, som han er voksen, blir han overraska over at Vazelina-låter kommer på løpende bånd når han er på fester.

Men hvorfor gjør de det?

24-åringen tror det er fordi det er tidløse tekster som det er lett å kjenne seg igjen i.

Men han er ikke enig i at det er så dype tekster. Han tror det er som all annen kunst. Man kan legge hva man vil i det.

Er der de unge er

Ungdom sørger også for at de gamle rockerne fra Toten er en hit på sosiale medier. Det er der de unge holder seg oppdatert.

På TikTok er det 1,3 millioner visninger på emneknaggen Vazelina Bilopphøggers.

22-årige Ruben Olsrud fra Løten har laget en side med humor-memes ut av Vazelinas verden på Facebook.

«Høgger Memes» har 23 000 følgere.

Han tror Vazelina er en del av det som går igjen i 30-årssykluser i musikken. Unge liker det som var popkultur og mote da foreldrene var ungdommer.

22-åringen mener Vazelina sjøl er et eksempel på det. De var i en retrobølge med 50-tallsmusikk på 1980 og 1990-tallet.

Mens ungdommene holder liv i låtene til Vazelina på nye plattformer, trapper gamlekara ned.

Over halvparten av bandet er pensjonister. Det begynner å bli litt for fysisk anstrengende å stå som et ellevilt rockeband i to timer.

Billettene til siste konsert i Oslo Spektrum 8. oktober ble revet vekk på tre minutter. Og det er ikke mange billetter igjen til de to ekstraforestillingene.

Drar fra NY for Vazelinakonsert

Jørgen Sibbern er en av de unge som har sikra seg billett.

7. oktober setter 32-åringen seg på flyet fra New York til Oslo.

– Da konserten dukka opp var det ikke snakk om at jeg ikke skulle dit, sier Jørgen.

Det var ikke julekalenderen som fanga han i Vazelinas verden. Men noe han som 8-åring fant gjemt langt inne i en skuff, i barndomshjemmet til mora da de flytta til Elverum.

Der fant han kassetter med Vazelina. Da han hørte på var han solgt.

– Tekstene er jo rimelig lette å forstå i alle aldre, men de får mer tyngde med alderen, sier han.

Så i en periode der punk og gangsterrap fenga mange av vennene hans på skolen, var en Vazelina-fan født.

Da han noen år etter flytta med familien til Oslo, syntes de nye vennene hans det var rarere at han hørte på Iron Maiden enn Vazelina.

– Folk har alltid vært åpne for Vazelina, sier han.

Mens det bare var morsomt da han var 8 år, er det noe nostalgisk og hjemkjært å høre på det nå.

Derfor flyr han til Oslo ens ærend for å få med seg avslutningskonserten.

– Jeg er jo spent, men jeg er jo aldri redd for at de gutta der ikke skal nå opp til forventningene, sier han.

Han tror Vazelina lever videre etter de siste tonene er spilt i Oslo Spektrum 8. oktober.

– De lever så lenge vi spiller dem, sier Jørgen Sibbern.