Da Trude traff tidsånden

Norges mest populære kokebokforfatter har stappa full kalender. I fjor høst ga hun ut «Den store airfryer-kokeboka». Nå har hun solgt over 57.000 eksemplarer. Sammenligner du med norske kokebøker eller bare bøker generelt:

Det tallet er ellevilt.

Den ene norske boka som solgte over 50.000 i fjor, var en krim av Jo Nesbø. En kokebok-debut i denne størrelsen er ekstremt sjelden.

Trudes timing var perfekt. Oppskriftene hennes handler om matlaging i airfryer – en maskin som har inntatt en god del norske kjøkken de siste årene. Og som enkelte blir lidenskapelig opptatt av.

Det gjelder i høyeste grad Trude.

Da alt så som mørkest ut, snudde denne dingsen livet hennes på hodet.

Mitt første måltid

I dag er første gang jeg skal smake airfryer-mat. Trude mener jeg har vært ganske treig.

Selv om hun er travel om dagen, henter hun meg på Bergen lufthavn. Praten i bilen går unna fra første sekund.

– Jeg reiser så sjelden som mulig, jeg har bedt forlaget og managementet mitt om å klumpe oppdragene sammen. Jeg er alenemor, sant, hun lille er vant til at jeg er hjemme.

Dette med management er ganske nytt i Trudes liv. Hun har samme selskap som Pia Tjelta, Petter Northug og Sophie Elise, blant annet. På forrige Oslo-besøk var hun på terrassefest.

– Så sitter jeg der og drikker vin med Atle Pettersen, ja, eller, han drikker ikke vin, da, og der er Fredrik Skavlan, og ... Det er jo helt kokko, sant?

Trude Eide Straume ler. Vi kommer ut av Knappetunellen og ser veien til Sotra – som Trude egentlig kommer fra – før vi krysser brua til Askøy. Vi parkerer foran Askøy Kjøkkensenter, Trudes andre hjem.

Nå skal hun frelse meg også.

Et sabla kaos, men snart ferie

Mens hun åpner bagasjerommet (tre airfryere her), forklarer hun at det er litt kaos om dagen.

– Angelica, datteren min på ti, hun er så lei. «Kan du ikke bare ha en vanlig jobb, mamma?» sier Trude.

Den nye kokeboken ble ferdig i forrige uke («Den store airfryerkokeboken 2») med alt den krevde av rot og tidsbruk. Ikke bare må selve maten lages, alt skal styles pent før hun tar bildene. Iblant låner hun plass her hvor de selger nye kjøkkeninnredninger, for å ha et sted å jobbe.

I dag er oppgaven å forklare meg airfryerens fantastiske egenskaper. For ja, jeg har vært litt skeptisk. Norske kjøkken er fulle av utstyr vi strengt tatt ikke trenger. Er ikke dette bare en dille, en ny brødbakemaskin?

– Nei, dette er fremtidens matlaging, mener Trude.

Offshore-entusiasten

Airfryer er et engelsk lånord. Noen har forsøkt seg med det fornorskede alternativet luftfrityr. Men dét ordet bruker ikke Trude, og hun forklarer hvorfor mens hun rigger seg til i kjøkkenbutikken.

– Jeg kaller det ikke luftfrityr fordi det har ikke noe med frityr å gjøre, sier hun.

Det er luft som steker maten, ikke kokende olje. Hun sprayer bare litt olje i bunnen for at ikke ting skal sette seg fast, forklarer hun. Inni meg tenker jeg likevel at følelsen av frityr, på en sunnere måte, må være noe av denne maskinens store appell?

Jeg hjelper til med å pakke ut mozzarella-sticks. Dagens lunsj blir søtpotet-fries, kremost/jalapeños-kuler og sprø ostepinner. Jeg er sulten allerede.

– En kan jo slenge alt i airfryeren, sant? Omelett til frokosten, rundstykker fra fryseren, havregrøt, lompepizza ... Ungene kan bruke den selv etter skolen, sier hun.

Jeg begynner å ane hvordan så mange har blitt glad i matstilen til Trude. Alt ser og høres lett ut når hun setter i gang.

Driftig har hun alltid vært, sier de som kjenner henne.

Allerede som kokkelærling drev Trude en pizzeria på Sotra. Så flyttet hun til Stavanger, jobbet på kantiner og restaurantkjøkken. Men noe utenfor byen lokket sterkere: oljeplattform. Som kokk for offshorearbeidere fant Trude drømmejobben.

– Vi var en gjeng som trivdes i lag, stemningen og miljøet var fantastisk, sier hun.

Trude la mye innsats i jobben; hun la opp maten som på fin restaurant, hun klekket ut nye oppskrifter for å lure i nattskiftet litt sunnere kost. Og offshoremiljøet elsket henne tilbake.

– Det var unikt å føle den entusiasmen, hun var like opptatt av hvert måltid, sier tidligere kollega Tone Karin Slettebø.

I 2013 fikk Trude datteren Angelica. Det var slutt med barnefaren, han bodde i utlandet. Men Trudes mamma Grethe Eide Straume var overlykkelig over å bli mormor. Det var hun som badet Angelica den første gangen og tok den første trilleturen.

Da datteren var to år og Trude dro på jobb i Nordsjøen igjen, kom mormor Grethe hjem til den lille familien og bodde der sammen med barnebarnet.

Sjokket

Trude panerer ostepinner i egg og knust nachos. Mens hendene jobber, fortsetter hun å fortelle livshistorien sin.

Tilbake i 2015 elsket hun fortsatt jobben på sjøen, men hadde en periode kjent smerter i kroppen. Medic (sykepleieren) om bord mente hun trengte mer oppfølging og ordnet en legesjekk i land.

Trude kom hjem en torsdag. Etter å ha klemt datteren og barnebarnet, dro mormor Grethe hjem til seg selv. Hun var 55 år gammel, frisk og glad.

Lørdagen døde hun.

Trudes verden raknet både følelsesmessig og praktisk. Det var som et mareritt som familien ikke helt klarte å våkne fra. Legetimen gikk med til å skaffe en sykemelding for livskrisen. Men senere, da begravelsen var overstått og livet på sitt vis gikk videre, ble en ting tydelig: Kroppen fungerte enda dårligere.

Hun, kokken, slet med å skru opp korken på en melkekartong. Å holde en kniv eller kna en deig kunne hun bare glemme. Hendene var hovne som klubber.

Da hun endelig kom til revmatolog, fikk hun diagnosen sin. Psoriasisartritt er en kronisk leddgikt hvor kroppen får betennelser i senefestene, som gir smerter og tidvis kuler/svulster.

Lange sykmeldingsperioder ble avløst av arbeidsavklaringspenger. Kokkeyrket virket umulig å gjenoppta.

Trude lagde mat de dagene hun klarte, andre dager måtte hun hvile. Men lidenskapen ble ikke borte, og hun fulgte mange matblogger. Særlig de amerikanske var på denne tida fulle av skryt til et nytt instrument: airfryeren. Etter en god del nerding kjøpte Trude sin første maskin i 2017.

Så ble sykdommen verre.

En godt timet blogg

Sommeren 2018 havnet Trude på sykehus med CRP (infeksjonstall) i taket. Mens datteren på fem år ble passet av naboer og kjente fra barnehagen, lå hun i sykesenga og avlyste sin egen 40-årsfeiring.

Nå var sykdommen på et stadium som snart kunne gjøre henne blind. På dette tidspunktet tenkte Trude: Nå må det vel snart komme en opptur.

Forverringen gjorde Trude kvalifisert til en ny type medisin. Da hun begynte å få den, ble kroppen og hendene litt lettere å leve med. Men ikke nok til å tåle arbeidslivet som kokk.

– Det må da være noe jeg kan brukes til, sa jeg. Det å bli erklært 100 prosent ufør ville jeg sett på som et nederlag, sier Trude.

Hun havnet på 70 prosent ufør. Sykdommen hennes er slik at hun kan jobbe en dag, kanskje to – så må kroppen hvile. Den beste muligheten å fungere er å styre tiden sin selv. Det var vanskelig å finne en deltidsjobb som passet.

70 prosent uføretrygd er ikke mye penger. Som alenemor kunne Trude ligge våken og planlegge framover for å holde utgiftene nede. Hobbyer, klær, mat, alt koster.

Å eksperimentere med airfryeren var et stort lyspunkt. Med husholdning på bare to passet det bra å ikke lage store porsjoner. Familie og venner begynte å høre mye om den nye maskinen og fikk stadig smake retter hun komponerte.

– Mange kokker har kanskje motvilje mot et sånt apparat, men hun er åpen til sinns, sier pappa Thore Straume, en av de tidlige testkaninene. (Han har nå airfryer selv.)

En kompis satte opp blogg til henne, for å samle oppskriftene hun lagde og bildene hun tok på ett sted. Kanskje kunne det bli en fotobok til jul, en gave til venner og kjente, tenkte hun. Men bloggen begynte raskt å få kommentarer fra fremmede folk som ble inspirert av de kjappe, usnobbete matrettene.

Internett har sin egen logikk. Det samme har elektronikk-trender. Parallelt med at Trude gikk hjemme og fant nye bruksområder til sin airfryer, fikk stadig flere i Norge den samme dingsen i hus.

Og de trengte å finne ut hva de skulle lage i den. Airfryer-gruppen Trude startet på Facebook, hadde plutselig tusenvis av medlemmer. Brukerne diskuterte (mye) hjemmelaget pommes frites og rengjøring og delte tips om ulike bruksområder.

Så, i 2021, ringte Frisk forlag fra Stavanger.

Duften av smeltet ost om formiddagen

Jeg har nå lært hvordan airfryeren fungerer, men jeg har lært enda mer om matbloggingens/kokeboklagingens natur. Først og fremst: Ting tar tiiid. Trude og fotografen er ufattelig opptatt av detaljer; de diskuterer lyssetting og estetikk.

Innen retten er behørig fotografert, er den smeltede osten og søtpotet-chipsen kald. Men sprøtt og godt er det, jeg tar meg i å tenke på det Trude sa om å ha frosne ostepinner liggende klare i fryseren til kjapp panering/oppvarming. Det er jo veldig lettvint, da. (Så må en jo selv velge om det er verdt å betale tusenlapper og ofre benkplass for lettvintheten.)

Trude Eide Straume elsker at folk som bor alene, og særlig eldre mennesker, forteller henne at de nå lager seg skikkelig middag for første gang på mange år. Hun er ikke jålete, men hun er opptatt av én ting:

– Ekte råvarer, ikke posemat. Det er så mye dyrere å kjøpe halvfabrikata, og det er et folkehelseproblem at vi spiser for mye dårlig mat, sier hun.

«Den store airfryerkokeboka» kom ut i september 2022. Uføretrygdede Trude ville ikke gjøre noe feil og ringte Nav.

– Dette blir ikke noe problem, du kommer ikke til å tjene så mye at du må avkorte trygden, mente de.

Da hun i april år begynte å få royalty-inntekter fra salget, sto det plutselig 2,3 millioner på konto. Da måtte Trude ringe Nav på nytt.

Drømmen om et hjem

Før jeg forlater Askøy, viser hun meg rekkehuset i «lyckliga gatan», som Trude kaller stripa der hun og Angelica bor. Den store drømmen er å kjøpe et eget hus.

– Jeg ønsker meg større kjøkken, et hjemmekontor. Å kunne jobbe uten å måtte pakke ned kamera hver gang, og bo et sted ungen min har plass til besøk av venner, sier hun.

Eneboligene på oversiden av veien koster sine millioner. Men det er i dette nabolaget hun har et nettverk, folk som hjelper til med å passe datteren når Trude reiser av gårde for å være Airfryer-Trude. Eller når hun er syk og må hvile.

For selv om det går bra nå, vet ingen hvordan verken salget av airfryer-bøker (som det nå finnes mange av) eller leddgikten vil oppføre seg fremover. Trude er pragmatisk:

– Det er nå fremtiden skal sikres.

Det er en del greier på gang utover 2023 som kan bety «bedre inntekter enn bøkene, for å si det sånn». Snart kommer hennes egen kolleksjon med airfryer-utstyr. Angelica har lyst til å begynne på fotball, hun skal begynne i femte klasse, mamma skal følge opp.

Det er dette som er suksess: å gi datteren en best mulig hverdag. Trude Eide Straume kommer til å gi jernet så lenge helsa holder.

Det er som på foreldremøtet borte på skolen her tidligere i vår, da det ble spørsmål om hvem som skulle ta ansvar for 17. mai-organiseringen: De fleste så ned eller bort.

Trude rakte opp hånda.

***

Flere saker om mat og drikke (eller det motsatte) som kan være av interesse: