Låner ut scene til upopulære meninger

Som daglig leder for Eldorado bokhandel har Christian Skrede (40) lånt ut scener til nesten fire tusen arrangement de siste årene. Stort sett har det gått rolig for seg, men forrige uke ble det bråk.

Årsaken var at organisasjonen Ekte Nyheter skulle holde et arrangement på Eldorados hovedscene. En av de inviterte talerne var østerrikske Martin Sellner – en mann som befinner seg langt ute på høyresiden, og som representerer en organisasjon som kaller seg «Den identitære bevegelsen».

– Martin Sellner står for noe av det mest problematiske tankegodset vi finner i dagens Europa, og Eldorado bokhandel gir ham nå en propagandaplattform, sa Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter til Klassekampen.

Flere truet med boikott av bokhandelen, noen antydet til og med bruk av smørsyre mot lørdagens arrangement, og vektere måtte stoppe et forsøk på hærverk. Det dukket også opp artikler om Skredes fortid. «Eieren av Eldorado bokhandel har fortid som aktiv nynazist» skrev Radikal Portal på sine nettsider.

Skrede og Eldorado sjekket om de var innenfor lovens grenser med advokat Jon Wessel-Aas, og fikk også støtte fra leder av Fritt Ord, Knut Olav Åmås, for å la ytterliggående meninger få plass i offentligheten.

Åpen scene

Noen dager etter striden møter NRK Christian Skrede i Eldorado bokhandel i Oslo. Fortsatt henger det igjen noen klistermerker fra helgens aksjon på bygningen, men hovedpersonen selv er ved godt mot. Han vil gjerne si hva han tenker om bokhandelens ansvar som tilrettelegger for det frie ord. Og så vil han si noe om sin tid i nynazistiske organisasjoner – om veien inn og ut.

– Ser du hvor åpent det er her? Hvis noen ønsker å holde et kontroversielt foredrag hos oss, så vil jeg at folk skal se ytreren, sier Christian Skrede.

Han har akkurat vist veien til hovedscenen, hvor Ekte Nyheter holdt det omstridte arrangementet forrige uke. Scenen ligger åpent til, blant hyller med bøker fra små og store forlag. Her kan bokhandelens vanlige kunder høre alt som blir sagt gjennom høyttalerne.

– Du vil få nettrollene frem i lyset?

– Nei, jeg ønsker ikke at Eldorado skal være et sted hvor folk kan komme med hat-ytringer, men jeg prøver etter beste evne å legge til rette for et bredt spekter av meningsytringer.

Skrede finner frem iPaden sin, og trykker seg inn på en liste over hvilke organisasjoner som har holdt foredrag i bokhandelen det siste året. Se her, sier han og peker på noen av navnene som dukker opp; Scientologikirken, Radikal portal og Ekte Nyheter. Men også Røde Kors, Oslostudentenes Tennisklubb og mange flere.

Skrede er åpenbart stolt over bredden.

– Jeg vil ikke at folk med upopulære meninger skal gjemme seg bort i en kjeller. Og jeg vil heller ikke at de skal måtte betale for retten til fritt ord. Derfor er det helt gratis å låne denne scenen, sier han.

– Som bokhandel har vi momsfritak. Det betyr at 20 prosent av lønnen min er finansiert av staten. Dermed har vi en opplysningsplikt. Vi må være med på å legge til rette for ytringer, legger han til.

Nøytral grunn

Men har ikke Skrede et ansvar for hvilke meninger som kommer ut av høyttalerne i bokhandelen? Og hva med bøkene han gir plass til i hyllene? Må han stå ansvarlig for innholdet i dem også?

På den nevnte iPaden tikker det hver måned inn sinte e-poster fra folk som mener det er uhørt at Eldorado bokhandel har en egen hylle med utgivelser fra Scientologikirkens grunnlegger L. Ron Hubbard. Bøkene er farlige, skriver folk. Skrede er uenig. Han mener det er viktig at det finnes en nøytral grunn – en bokhandel – hvor man kan bla i disse bøkene.

Noen sinte e-poster tåler han. Boikott også. Men da det forrige uke utviklet seg til hærverk og trusler om bruk av smørsyre, ble han både trist og skamfull. Han kjente igjen virkemidlene fra da han selv var tenåring. Han var med på det samme, men med et annet fortegn.

Selv om Skrede ikke har snakket høyt om det før, har det ikke vært en hemmelighet at han var et aktivt medlem i nynazistiske organisasjoner fra han var 16 til 20 år. Det er naturligvis ikke noe han har flagget veldig høyt, da han nå tar stor avstand fra livet han levde på midten av 90-tallet. Derfor gjorde det ekstra vondt da Radikal Portal gjorde en kobling mellom forrige ukes kontroversielle foredrag og Skredes fortid.

– Jeg ble forferdelig lei meg da jeg så den saken. Det var vondt å oppleve at fortiden min ble brukt mot meg for å så tvil om mine motiver, sier Skrede.

Han rister oppgitt på hodet, før han forteller videre om et prosjekt han er i gang med i bokhandelen. En hel avdeling skal handle om høstens stortingsvalg. Der skal besøkende få informasjon om alle partiene som stiller liste. Etter valget skal avdelingen utvides med informasjon om en rekke religiøse organisasjoner. Uenighetens fellesskap, kaller Skrede prosjektet.

– Det vi ønsker å få til her, er at folk kan studere ting på nøytral grunn, gjentar han, og forklarer hvorfor han mener det er viktig å la alle stemmer bli hørt:

– For å trekke linjer til meg selv: hadde jeg hatt en åpen scene hvor jeg som 17-18-åring kunne kommet med mine latterlige holdninger, så tror jeg tiden min i det nynazistiske miljøet ville blitt atskillig kortere.

– Kanskje jeg er naiv, men basert på egen erfaring tror jeg man blir veldig alene av sterk fordømmelse, sier han.

Mistet jobben

Skrede setter seg ned. Han vil forsøke å sette ord på hva som gjorde at han i slutten av tenårene ble det han selv beskriver som høyreekstrem. Det startet med rivalisering, krangel og bråk mellom norske og fremmedkulturelle elever på Ila ungdomsskole. Men den unge Skrede, eller Paus som han da het til etternavn, hadde ikke noe forhold til rasisme-begrepet før de voksne begynte å bruke det. «Ingen rasister på Ila skole» ble et slagord.

– Vi hadde aldri tenkt på det som en slik kamp, men vi tok de voksne ordene til oss og begynte å identifisere oss med dem.

Etter hvert kom Skrede i kontakt med flere ungdommer som tilhørte den ytterliggående høyresiden, men han så aldri på seg selv som nynazist.

– Jeg understreket flere ganger at jeg ikke var det. Men samfunnet lukket seg for meg, jeg ble mer isolert. Da var det lett å bli ekstrem.

I 18-årsalderen fikk Skrede en gyllen mulighet til å komme seg bort fra miljøet. Etter å ha gjort en god jobb på et matbutikk på Grünerløkka, ordnet sjefen det slik at han fikk et stipend for å begynne på kjøpmannskole. Men før dette kom i stand, kom det et krav fra SOS Rasisme om at han måtte slutte i butikken.

– De truet med boikott. Da jeg satt i kassen hendte det ofte at folk kom inn og spyttet meg i ansiktet. Og flere ganger etter jobb fikk jeg juling. En gang ble jeg overfalt av en stor gjeng med kjetting og tåregass.

Det ble såpass mye bråk at Skrede mistet jobben i matbutikken. Han flyttet til Sandvika og gikk enda lenger inn i det nynazistiske miljøet.

– Jeg hadde kanskje blitt spart for de to siste årene i dette miljøet om jeg ikke hadde blitt dyttet bort fra resten av samfunnet, sier han nå.

Forsoningen

Redningen fra det nynazistiske miljøet var et år i militæret. Skrede kom inn i Heimevernets jegertjeneste i Finnmark. Der fikk han flere nye venner og begynte for alvor å lese bøker. Da han kom tilbake til Oslo opplevde han det høyreekstreme miljøet som mindre interessant. Etter hvert trakk Skrede seg helt ut.

– Finnes det en avgjørende historie som gjorde at du brøt kontakten med det nynazistiske miljøet?

Skrede tenker seg godt om, før han rister på hodet.

– Det avgjørende er å lese bøker, reise, få seg jobb og bolig. Topper man det med en kjæreste, så er man i mål, smiler han.

– Veien ut av ekstreme miljø kan ofte handle om å få en følelse av at man er en del av et større fellesskap, legger han til.

– Siden du nevner bøker; finnes det en bok som har fått stor betydning for deg?

– Ja! «Forsoningen» av Fred Uhlman. Det norske forlaget som gir den ut var utsolgt for noen år siden, men jeg fikk dem til å trykke opp et nytt opplag mot at jeg kjøpte fem hundre eksemplar, gliser han

– Hva er det som er så bra med den boken?

– Det er balansen, stemningen og rytmen i boken. Temaet er alvorlig, hendelsene er grusomme, men likevel klarer Uhlman å identifisere det mellommenneskelige. Det er fantastisk at det er mulig å skrive en så stor roman på bare 80 sider.

Og så, nesten som tatt ut av en film, kommer en eldre dame inn i Eldorado bokhandel idet NRK er på vei ut. Hun sier at hun er på utikk etter en bok. Den heter «Forsoningen», sier hun, og da sliter Skrede med å skjule sin begeistring.

Han småløper bort til hyllen hvor boken befinner seg og plukker med seg et eksemplar. Den eldre damen takker, før hun går mot kassen, men Skrede stopper henne før hun får betalt.

– Den boken skal du ikke betale for. Den skal du få, sier han.

• Les også:

Demonstrerte mot høyreekstremist. 50–100 demonstranter møtte opp foran Eldorado Bokhandel i Oslo i dag i protest mot besøk av høyreekstremist, og ropte «ingen rasister i våre gater». Les saken

• Se debatten om Eldorado og ytringsfrihet fra Dagsnytt 18: