I fremtiden kan mobilen redde livet ditt

Se for deg at du om femten år befinner deg i en tunnelbrann. Det utvikler seg raskt og situasjonen er uoversiktlig. Hvor skal du løpe for å komme deg ut? Du tar opp telefonen og får beskjed om hvordan du best mulig skal komme deg ut i live.

– Dataprogrammet er smartere enn oss, og kan tolke datamateriale på en helt annen måte enn vi kan med hjernene våre, sier professor Ole Christoffer Granmo.

I en av Universitetet i Agders avdelinger, ligger CAIR. Her jobber 20 forskere med å utvikle kunstig intelligens som skal gjøre store endringer i hverdagen vår. Instituttet har ikke eksistert lenge. Faktisk under ett år.

– Vi vil sprenge grenser for hva som er mulig, sier Granmo.

Global visjon

I en alder av ti år, ble Granmo fascinert av tanken på kunstig intelligens. Yrkesvalget var enkelt. Men få av de rundt ham trodde det kunne være noe å leve av den gangen – nå leder han forskningssenteret i Grimstad.

Her jobber han blant annet med fremtidens brannmenn, og hvordan man skal kunne redde flere liv i en krisesituasjon.

Vi står i krisehåndteringsrommet på universitetet. Veggene er hvite, men det hvite synes nesten ikke på veggen til høyre. Seks store skjermer viser tydelig grafikk av forskningen. Det er bilder av branner.

­

­

– Innen 15 år tror jeg vi vil se en stor endring i mange bransjer, også i krisehåndtering, sier Granmo.

Han sier det er stor forskjell på hvordan et menneske reagerer og hvordan en kunstig intelligens reagerer i kriser.

– Den kunstige intelligensen kan hente inn informasjon fra mobilen. Mobilen er full av sensorer som temperatursensorer og lydsensorer.

Visjonen er et globalt system som får erfaringsdata fra hele verden. Tenk hvor mye den kan lære, hvis den kan lære fra krisesituasjoner over hele verden, sier han.

­

­

– De må være svært oppmerksomme på detaljer. Den kunstige intelligensen kan være med i sanntid og fange opp det, forteller Granmo.

Ved hjelp av kamera og sensorer ikke bare på brannmenn, men også inne i bygningen, skal den kunstige intelligensen regne ut den beste evakueringsmåten. Dataprogrammet skal lære fra tusenvis av tidligere branner, og kunne avgjøre hvor mange personer det er i hvert rom, hvor brannen startet og ikke minst hvor brannen vil spre seg de neste sekundene og minuttene.

– Den kunstige intelligensen skal også ha tilgang til en simulering for brann, slik at den kan øve seg på ulike scenarioer.

Ved Universitetet i Agder har de prøvd ut den kunstige intelligensen i en øvelse. Den har fått navnet Smart Rescue. De prøvde både med og uten den. Og det var helt klart den kunstige intelligensen som fant den beste evakueringsmåten, sier Granmo.

– Målet var å få hjelp av kunstig intelligens til å raskest mulig evakuere. Den gangen var det manuelt programmert, men nå er den selvlærende. Selv om vi bruker all kunnskapen vi har til å forhåndsprogrammere, blir den ikke så bra som nå når den kan lære selv.

Den selvlærende versjonen av dataprogrammet, Smart Rescue 2.0, kan dermed finne veien til den beste evakueringsmåten på egenhånd. Den tilegner seg informasjon helt selv – uten hjelp fra forskerne.

I desember 2017 ble dataprogrammet Alpha Zero lansert. I løpet av 24 timer lærte den seg sjakk helt selv og nådde et nivå ikke engang verdensmesterne kunne slå. Granmo forteller at de bruker samme prinsipp i utviklingen av systemet som skal redde flere liv i branner.

– Vi må gå tilbake å se på loven

Granmo mener kunstig intelligens vil forbedre samfunnet og øke livskvaliteten vår på sikt. Ved hjelp av systemene nevnt ovenfor mener han vi kan dele kunnskap bedre og ta bedre avgjørelser.

Andre er derimot mer skeptisk til den raske utviklingen. For med kameraer overalt i bygninger og hjelp fra informasjon telefonen vår gir, vet maskinene veldig mye om oss.

Teknologirådgiver Eirik Solheim i NRK Beta har jobbet mye med kunstig intelligens og holder foredrag om temaet. Han sier det er flere utfordringer knyttet til så mye bruk av sensorer og kamera.

– Det er alltid en utfordring, og vi får stadig vekk flere overvåkningskameraer rundt omkring. Og det er nettopp den evigvarende faren om hva som skjer hvis disse dataene kommer på avveie, sier han.

Solheim snakker ivrig om kunstig intelligens. Han mener det er det mest spennende innen teknologi nå, men synes også det er litt skremmende.

Han lener seg frem i sofaen. Teknologirådgiveren mener det er realistisk at man kan bruke kunstig intelligens slik forskerne ønsker i branner. Også at mobilen kan hjelpe til å redde liv.

Hvis man samler all informasjonen, så kan den på samme måte som i bygningen, hjelpe til med å redde mennesker. Så hvis det er en krisesituasjon kan alle disse mobilene begynne å snakke sammen og snakke med krisesystemer, forteller han.

Solheim sier de kan gjøre det både i en bygning, men også i et bybilde. Her kan den se hvor det er mange mennesker, og hvor det er færre folk. Ut ifra informasjonen kan den ta en avgjørelse på for eksempel hvor det må evakueres først.

Men han mener det også kan by på utfordringer som gjør at vi til og med kanskje må se på lovverket vårt på nytt.

Det at vi har overvåkningskamera er en ting, men nå er disse kameraene mye smartere og kan gjøre mye mer enn før, påpeker Solheim. Når vi har basert lovene på kamera som tar opptak av et område på en relativt dum måte, er det helt annerledes enn når kamera gjør det på en intelligent måte, sier han.

– Det vet nøyaktig hvem og hvor mange som er i området og mer. Da må vi kanskje gå tilbake og se på de reglene vi laget.

Ole Christoffer Granmo forteller at de jobber med personvernbevarende maskinlæring for å hindre at informasjon skal komme på avveie. Han sier det alltid er en avveining, og at ting må fornyes fordi kunstig intelligens åpner for nye muligheter og perspektiver.

– Personvernbevarende betyr at data krypteres så det ikke kan brukes til noe annet enn det bestemte formålet, sier han.

Dette er ikke et usansynnlig scenario i fremtiden. Fordi systemene blir mer og mer korrekt. Kanskje blir de til og med mer korrekt enn oss om noen år?

– Det gir god beslutningsstøtte for oss i fremtiden, sier overlege ved anestesiavdelingen på Sørlandet Sykehus, Tor Oddbjørn Tveit.

Sørlandet Sykehus tok for et og et halvt år siden i bruk en kunstig intelligens som i løpet av sekunder leser seg gjennom pasientjournaler. Den finner ut hva vedkommende er allergisk mot. Dataprogrammet brukes før pasienter skal til operasjon. I starten var det kun en test for å se hvilken virkning det hadde- og det fungerte bra. I dag er systemet i daglig bruk.

Visjonen er at man i fremtiden bruker samme teknologi til diagnostikk av fysiske og psykiske lidelser. Dataprogrammet skal fores med informasjon, lære av den og holde seg oppdatert på ny litteratur i helsesektoren for å kunne stille rett diagnose. Og ser Tveit inn i glasskulen, er dette kanskje bare snakk om ti – femten år frem i tid.

Forsker ved Sørlandet sykehus, Geir Thore Berge, sier kunstig intelligens brukes for å forsterke menneskelige evner.

– Det brukes ideelt bare for å forsterke det som datamaskiner kan gjøre bedre enn mennesker. Datamaskinen kan lese og forstå store mengder med informasjon meget raskt, noe som vi mennesker vil bruke mye lengre tid på, forteller han.

Tveit og Berge sier det likevel er flere hensyn å ta ved å bruke kunstig intelligens i helsevesenet. Det ene er at man har og gjøre med mennesker. Legene har ikke råd til å gjøre feil. Informasjonen må være hundre prosent korrekt.

– I helsevesenet er en feil, en for mye, sier Berge.

Det andre er at pasientinformasjon er taushetsbelagt – de må sørge for at informasjonen ikke kommer på avveie.

– Også handler det om etikk. Vi må ha kontroll på det som utvikles, sier han.

I dag har de allerede planer om å utvide systemet som er i bruk. Søk etter tegn for selvmordsrisiko blant annet og å se på komplikasjoner og hvordan legene kan løse dette bedre og lære av det.

De ønsker en trygg og god utvikling, med et redskap som ikke bare kan finne enkeltlidelser, men hjelpe med å finne rett diagnose og se hele pasientens sykdomsforløp.

– Vil maskinen kunne ta en bedre avgjørelse enn legene i dag?

– Det vil kunne hjelpe oss til det. Fordi fremfor alt så er det det stor hastighet i det som foregår i maskinlæring, og en enorm evne til å samle store mengder data. Det vil være vanskelig for et menneske å gjøre det på samme måte, understreker Tveit.

Det kunstig intelligente dataprogrammet de jobber med kan komme til å endre arbeidsdagen dramatisk for regnskapsførere.

– For noen forsvinner hele yrket, men det gjelder for noen få av de. Regnskapsyrket er et av de yrkene vi tror kommer til å bli automatisert nesten helt ved hjelp av kunstig intelligens, forklarer Goodwin og setter seg ned i kontorstolen.

– Men er det bra for oss å miste så mange arbeidsplasser?

Goodwin svarer raskt. Ja det er det, sier han. Fordi alternativet er å si nei til teknologiske fremskritt og det kan vi ikke gjøre i Norge, mener han. Men Goodwin ser utfordringene. En fremtid som kanskje kan føre med seg mer arbeidsledighet.

– Men det kommer helt klart nye jobber. Og hvis det er sånn at vi får mange arbeidsledige blir det jo mer fritid, det synes jeg høres flott ut, sier han og smiler.

De ser en helt annerledes hverdag enn vi har i dag i fremtiden. For regnskapsføreren betyr det å kanskje bare overvåke regnskapet – men for sjåfører betyr det selvkjørende biler og busser. Yrket kan forsvinne. For andre vil den kunstige intelligensen kun endre noen arbeidsoppgaver – for eksempel i vannkraft med beslutningsstøtte.

Bernt Viggo Matheussen, jobber som forsker ved CAIR og er avdelingsleder ved Agder Energi. Han sier det er jobbet mye med å løse slike problemstillinger både i Norge og i Sverige, men at de i dag ser at kunstig intelligens har bedre evne til å løse utfordringene i vannkraftbransjen enn dagens teknologi.

– Jeg tror vi ser på en fremtid med mer effektive måter å drive vannkraftsystemene våre på. Jeg tror vi får mer energi ut av vannet og har enda bedre kontroll i flomsituasjoner.

Matheussen sier det ikke vil bli slutt på flom i fremtiden - men at man kan minimere skadene på en bedre måte. Den kunstige intelligensen kan regne på vannmengdene og gi beskjed om hva som må gjøres.

Denne teknologien er rett rundt hjørnet. Om mellom et halv år og et år håper han at de har begynt å teste det ut. Og lykkes testingen, vil en av arbeidsoppgavene til dagens produksjonsplanleggere forandre seg. De vil kunne støtte seg på informasjonen fra den kunstige intelligensen - og kanskje ta bedre avgjørelser for energien vår enn vi gjør i dag, tror Matheussen.

På tross av at dette systemet vil endre arbeidsoppgavene produksjonsplanleggere gjør i dag, tror ikke Matheussen det vil føre til arbeidsledighet. Det vil gi nye jobber.

– Jeg er ikke bekymret for det, avslutter han.