Forelskelse ved første strøk
Når en helt spesiell musiker får et helt spesielt instrument – oppstår søt musikk.
1.april 2016 får Ludvig Gudim en telefon. Det er fiolinlærereren hans Stephan Barratt-Due som ringer for å fortelle en nyhet som virker mistenkelig god, datoen tatt i betraktning: Anders Sveaas Allmennyttige fond vil støtte ham ved å låne ham en helt spesiell fiolin.
– Jeg trodde det var en aprilspøk, sier Ludvig Gudim.
Men han blir forsikret om at nei, det er det ikke. Og dessuten: Det er en Stradivarius fra 1710.
– Da holdt jeg på å dåne!
I kammersalen på Barratt-Due Musikkinstitutt pakker han opp fiolininen, og spiller.
– Alt fra første tone så forelsket jeg meg, jeg tror jeg øvde 7-8 timer den dagen, sier Ludvig.
Siden deres første møte har de to vært uadskillelige. Ikke bare fordi de åpenbart har funnet tonen, men også fordi det følger noen betingelser med lånet.
Ludvig må ikke forlate fiolinen noe sted eller bringe den i situasjoner som kan utsette den for fare. Uten om han selv er det bare familen og Stephan Barratt-Due som får lov å ta hånd om den.
– På skolen har jeg «straden» under pulten, og jeg har den alltid på ryggen når jeg går og sånn. Jeg sykler aldri med den, og prøver ikke å løpe med den heller. Hvis jeg har dårlig tid må jeg heller miste toget liksom.
Siden Ludvig må ha den med over alt, havner han i situasjoner hvor det kanskje virker litt rart å bære rundt på en fiolinkasse.
På opptak med tysk TV i forkant av solistkonkurransen «Eurovision Young Musicians», som i år finner sted i Köln, var fiolinen med. Ikke fordi den skulle spilles på, men fordi han skulle ha spilletimer etter opptakene. Siden Ludvig bor i Ås og går på skole i Oslo, kan han ikke bare stikke hjem om og overlate den til familien, om han skal foreta seg noe som fiolinen ikke har godt av å være med på.
– Det har vært problem et par ganger, hvis det er bursdag eller et annet, da kommer mamma eller pappa inn til byen for å hente den, jeg tar den ikke med på fest for å si det sånn.
Sammen med instrumentet er Ludvig mye ute på reise. I 2013 ble han tatt opp på «The Perlman Music Programme» i New York for unge stryker-talenter, og der tilbringer han opptil ti uker i året. Ellers er han med på mesterklasser og konkurranser hjemme og utenlands.
Akkurat nå er han i Köln for å delta i «Eurovision Young Musicians». Ludvig vant den norske Virtuos-konkurransen i vår, og nå skal representere Norge. De elleve deltakerene fra ulike europeiske land har vært en uke sammen for å forberede seg til konkurransen. Stephan Barratt-Due har også tatt turen hit for å være sammen med ham under begivenheten, og for å gi ham noen spilletimer før han skal på scenen.
– Ikke press! Bruk en mer fornuftig tyngde på buen din. Du vet jo at når du ikke presser, så får du større klang, sier Stephan Barratt-Due til eleven sin.
Ludvig forklarer at man kan komme i skade for å drepe klangen hvis man er for tung på buen og presser for mye. Stradivariuser og andre eldre instrumenter av den kvaliteten er spesielle ved det at man ikke trenger å spille med så mye kraft for å få ut klangen. Man må bare lete seg fram det stedet der den gir mye lyd, forklarer Ludvig, og det kan være mye vanskligere på eldre instrumenter enn på moderne.
– På stradivariusen må man finne «the sweet spot» og så kan man bare la den synge. Det er et fantastisk instrument hvis man klarer å spille på det, sier Ludvig.
En uke med prøver og forberedelser til konkurransen i Köln er snart til veis ende. Sammen har fiolinen og Ludvig en velfortjent hvil – før de sammen skal skinne på scenen.