Da Joakim ble dårlig av nyhetene, sluttet han å sjekke dem

For tre år siden meldte mediene om mangel på likkister i Nord-Italia. Koronaviruset drepte for fote og var ute av kontroll. Nå nærmet det seg oss.

Folk taklet denne informasjonen på ulike måter.

– Jeg fikk panikk, sier Joakim Eriksen (37).

Å følge med på nyhetene gjorde ham varm av engstelse og uro. Han sjekket dødstallene i nettavisene flere ganger om dagen, slet med å konsentrere seg på jobben, var irritabel og kjente på pustebesvær.

Til slutt var det noen som spurte: «Skal du ikke bare drite i de nyhetene hvis du blir så stressa av dem?»

Joakim er en av stadig flere som logger av nyhetene. Hvem har skylda – og kan de lokkes tilbake?

Hver tredje unngår nyheter

De siste årene har dramatiske verdenshendelser stått i kø. Nordmenn er blant de mest nyhetskonsumerende i verden, og bruken av mediene har vært høy.

Likevel ser forskere at flere og flere mistrives med eget konsum av nyheter. Blant unge voksne nordmenn har interessen for nyheter falt de siste årene. Så mange som hver tredje nordmann unngår nyheter aktivt, enten ofte eller iblant.

De fleste som blir nyhetsunnvikere, sier det er fordi nyhetene har en negativ effekt på humøret deres. Nesten like mange svarer at de er utslitt av mengden med nyheter, viser funn fra Reuters Digital News Report.

Professor i medievitenskap Brita Ytre-Arne forsker på dette temaet ved Universitetet i Bergen. Hun sier at det å unngå nyheter fordi verden er skummel og vanskelig har vært der lenge, men at fenomenet nå får mer fokus.

– Den kontinuerlige infostrømmen kan være overveldende og føles slitsom. Måten de digitale nyhetene fungerer med direktesendinger, pushvarslinger og kontinuerlig oppdatering hele tiden, er helt klart med på å skjerpe denne følelsen. Folk beskriver det som å drukne i nyheter, sier hun.

Flere av dem NRK har vært i kontakt med som forsøker å skjerme seg fra nyhetene, sier at behovet for å slå av nyhetene startet under pandemien. Nyhetsvegring har blitt en slags «long covid» for dem.

– Det vi så under den første koronanedstengingen, var at folk hadde en utrolig intens nyhetsbruk. Pandemien var en så gigantisk, rar og uventet ting at man bare ville suge til seg alt av informasjon. Etter ganske kort tid opplevde folk at det ble for mye, sier hun.

Mange begynte å skjerme seg fra nyhetene i større eller mindre grad.

Joakim Eriksens strategi har vært såpass steinhard at han ikke kan huske sist han sjekket forsiden på en nettavis.

På lagerjobben på Kjeller utenfor Lillestrøm ikler han seg lydisolerende hodetelefoner for å stenge ute nyhetssendinger på radio. Om kollegene begynner å snakke om krigen i Ukraina i lunsjpausen, ber han dem pent om å skifte tema. Om de ikke hører på ham, forlater han gjerne rommet.

Angrepskrigen i Europa har ikke vært et favorittema for ham. Han forteller om ubehaget da han ved et uhell leste at alle bør ha jod-tabletter hjemme som en del av atomberedskapen.

For selv om han prøver å leve i et nyhetstomt vakuum, slipper det inn noen luftbobler her og der.

– Det er begrenset hvor mye man kan unngå å få med seg når man er en del av samfunnet. Jeg kan bare glemme å tro at folk ikke skal snakke om krigen i Ukraina rundt meg, så jeg plukker selvsagt opp litt om hva som skjer, sier han.

Trusselen mot folkehelsa

Blir det krig mellom Nato og Russland? Eller kanskje Kina? Eller blir det «bare» sabotasje på gassledninger og cyberangrep? Før det kommer det sikkert et terrorangrep, og resten av tida blir det klimakatastrofe. Shit, nå er det noen som sier at fugleinfluensa er den neste pandemien. Som om jeg ikke har problemer nok med økonomien min fra før av. Og se her ja, dette er de ti tegnene på at man har kreft, og når jeg kjenner etter, så har jeg det mest sannsynlig allerede.

Sånn kan man se for seg den indre monologen til en bekymret, skrollende sjel som lar seg spyle av de dårlige nyheters hageslange.

Svært få (om noen) sivilisasjoner i verdenshistorien har bydd på bedre levevilkår enn Norge anno 2023. Likevel er mange av oss urolige, kanskje fordi vi har så mye å miste?

Mer enn halvparten av Norges unge voksne kjenner på bekymringer for fremtiden, som økte priser, klimakrise og krig. Over 12.000 nordmenn står i kø for å få psykisk helsevern, noe som er en økning på over 30 prosent på et par år, meldte P4 sist måned.

Hos paraplyorganisasjonen Rådet for psykisk helse er generalsekretær Tove Gundersen opptatt av hva som plager nordmenn. Angsten for nyheter er et tema som er mer aktuelt for dem enn noensinne.

– Veldig mange av reaksjonene jeg får, handler om dette. Mange kjenner at de må skåne seg fra elendigheten fordi de blir slitne av det. Det er en trussel mot folkehelsa, sier Gundersen.

Problemet oppstår når man ikke har en velfungerende sorteringsmaskin i hodet til å skille reell og ikke reell fare. Da oppstår det et behov for å bruke av-knappen når den ene krisen avløser den andre, forklarer hun.

Even Haugen (34) fra Tromsø er en annen som har valgt det.

– Tidligere leste jeg nyheter hver dag, men jeg ble bare negativ eller redd for at ting skulle ramme meg. Jeg kan ikke gjøre noe med verden og hvordan den er, og vil heller minske de negative inntrykkene, slik at det ikke påvirker mitt humør i hverdagen, forklarer han.

Han har fått høre fra kompiser at han kunne utstråle irritasjon, svare kort og være mer innesluttet i perioder hvor han bekymret seg over ting han hadde lest i nyhetene.

Til daglig jobber han som baseleder på SFO, og han kjenner på at han har et ansvar for å holde seg oppdatert på ting som skjer i samfunnet.

– Jeg skjønner at det er viktig i mitt yrke. Kanskje burde jeg prøve litt mer å følge med, å finne en balanse. Men det er så mye på nettavisene som er «clickbaits». Mennesker elsker negativitet og dramatiske, store overskrifter, sier han.

Tove Gundersen er skeptisk til taktikken om å skygge fullstendig unna nyhetene.

– Som et samfunnsbevisst menneske ligger det en forpliktelse i å følge med på hva som skjer og følge myndighetenes råd. Da er det viktig å sjekke nyhetene og se hvilke anbefalinger som myndighetene gir, sier hun.

Gundersens beste råd er å lage en plan for hvor ofte man skal sjekke nyhetene. Hun anbefaler å gjøre det to–tre ganger daglig, slik at man kan bygge et naturlig og avslappende forhold til dem. Man får ikke ro i kroppen ved å sjekke nyhetene ofte.

Dette gjelder en del som bor eller er mye alene, fordi de ikke har en som distraherer dem og sier «legg bort mobilen». Om vi ikke klarer å begrense oss, kan vi bli overveldet og redde. Da lar vi nyhetene styre livene våre, forklarer hun.

Samtidig retter Gundersen en pekefinger mot mediene og deres ansvar for å ikke skremme folk unødig. Hun synes at de aller fleste har blitt mer saklige, men anklager Dagbladet for å krisemaksimere og bruke et dramatisk språk for å tiltrekke seg lesere.

– Jeg kan forstå hvorfor de gjør det. Men i et folkehelseperspektiv, i en situasjon hvor det faktisk er sånn at den psykiske helsa er under press i Norge i dag, bør man være forsiktige med det. Ellers risikerer vi at folk trekker seg bort fra den typen informasjon som det er vesentlig at de får, sier Gundersen.

Den nye journalistikken

Dagbladet har fått både kjeft og stor vekst i trafikken etter at de for noen år siden fant fram noen enda kvassere hjelpemidler i tabloidverktøykassa: større bokstaver, sterkere farger, «Akkurat nå»-banner og korte, dramatiske titler. I sum gir forsida en følelse av stor dramatikk.

Nyhetsredaktør Frode Hansen har hørt kritikken før og er ikke enig i at Dagbladet er en trussel mot folkehelsa.

– Vi formidler hva som skjer når det skjer. Tabloidavisens DNA er fengende og korte titler. De skal pirre og være oppsiktsvekkende, men naturligvis også dekkende. Selvsagt vil det være tilfeller hvor vi ikke treffer, og det skal vi være oppmerksomme på. Det viktigste vi gjør, er å sørge for at leserne er fornøyde. Og den enorme digitale veksten vi har, tyder jo på det, sier han.

Det at folk rømmer fra nyhetene har skapt stor uro i mediehusene. I en undersøkelse blant medieledere over hele verden svarer 70 prosent at trenden med nyhetsunnvikere bekymrer dem.

Hansen er opptatt av at tilliten til mediene er sterk i Norge, men er enig i at nyhetsvegring er urovekkende.

– De siste årene er det harde nyheter som har dominert, men da må mediene også passe på å la lyspunkter være en del av miksen.

Balansen mellom å ikke skremme unødig og faktisk fortelle hva som skjer i verden, kan være utfordrende for mediene. I dagene før Russland angrep Ukraina i februar i fjor var det ytterst få stemmer i mediene som trodde på noen invasjon. Samtidig sa amerikansk etterretning at det kom til å skje. Skulle mediene ikke ha videreformidlet amerikanernes advarsler for å unngå å skape frykt?

Få medier vil svare «ja» på det spørsmålet. Nyhetsunnvikelsen skal heller møtes med det internasjonale «buzz»-begrepet «konstruktiv journalistikk».

NRKs nyhetsdirektør Helje Solberg forklarer at dette er journalistikk hvor man passer på å spørre etter løsninger og håp, bringer fram nye ideer, innovasjoner som fungerer, hvem er pionerene, har noen gjort noe ekstraordinært, hva er det neste. Det er mange svar man ikke får dersom man ikke spør etter dem.

Et ferskt eksempel var å fortelle at krigen i Ukraina har framskyndet det grønne skiftet. I tillegg finnes spesialer som NRK Lyspunkt og TV 2s nyhetssending Gode nyheter.

– Er konstruktiv journalistikk det samme som «snill» journalistikk og gladsaker?

– Nei, konstruktiv journalistikk er ikke det samme som gladsaker. I dette begrepet ligger det en erkjennelse av at den overveldende negativiteten i nyhetsflommen, med katastrofer og krig, ikke gir et tilstrekkelig nyansert eller sant bilde av verden. Men vi skal selvsagt fortsatt bringe løpende nyheter om det som skjer og avdekke kritikkverdige forhold, sier hun.

Filteret

Selv om Joakim kan kjenne seg alene med uroen, har han et utmerket filter til det som skjer der ute, nemlig kjæreste og samboer Veronica Berg (36).

Hun er rolig som skjæra på tunet og tar verdens gang med ro.

– Jeg er veldig flink til å skyve ting vekk og tenke at det ikke kommer til å skje oss noe. Jeg vet også at Joakim reagerer veldig annerledes. Så jeg sier ingenting om hva som skjer på nyhetene, med mindre det er noe han absolutt bør vite, sier hun.

– For det går jo ut over min hverdag at han blir stressa.

Joakim er sjeleglad for at han har Veronica.

– Jeg hadde nok vært mer tilbøyelig til å skaffe hjelp hvis jeg ikke hadde hatt en samboer som følger aktivt med. Det gjør det lettere å akseptere denne situasjonen.

I stedet for å høre på radio, går det i podkaster og musikk på Spotify. I stedet for å sjekke nyhetene på mobilen, bruker han sine digitale pauser til Snapchat eller å lage tegninger på mobilen med en digital penn.

– Jeg får vel en SMS fra myndighetene eller beskjed fra Veronica dersom det skulle skje noe som jeg må forholde meg til, sier han.

– Hva skal til for at du begynner å sjekke nyhetene igjen?

– Jeg tror egentlig ikke at det skjer. Det er en ønskedrøm å finne en kanal for sånne hyggeligere nyheter. En geit som sitter fast i heisen eller noe sånt. Det skjer jo mange rare ting i verden som ikke bare er det elendigste av det elendige.

Anbefalt videre lesning: