Berit Cardas

– Det å undervise unger i musikk tar tid. Du kan ikke feie over musikk og bare høre gjennom og tro du skal få noe ut av det, mener Berit Cardas.

Foto: Henning Gulli / NRK

– Livsviktig å lære klassisk musikk

– Noen burde åpne opp kraniene deres. Klassisk musikk gjør dem smartere, mener korleder og fiolinist Berit Cardas.

Konsertfiolinisten Berit Cardas daler utmattet, men glad ned i sofaen i dirigentgarderoben på NRK. Hun har gjennomført siste prøve med fullt orkester og 180 barn. De fleste kunne ikke synge i fjor på denne tiden. Sammen skal de holde konsert i Operaen om bare to dager.

Hun er opptatt av å lære barn som er ukjent med klassisk musikk å bli glad i denne musikken, fordi det gjør dem bedre til å kjenne igjen god musikk som voksne.

– All musikkopplevelse er basert på at du har et element av noe du kjenner igjen, at du har erfaringen «Åh, den har jeg hørt før, den er fin», sier Berit Cardas.

Det å glede seg over fin musikk, har å gjøre med selve forventningen om at nå kommer det virkelig fine stedet i et musikkstykke eller i en låt, forklarer hun.

– Når vi hører introen til en poplåt på radioen, er det den som gjør at vi vet at nå kommer den fine delen av sangen snart. Kroppen produserer lykkehormoner 15 sekunder før høydepunktet. Dette har blitt målt – mennesker er blitt sendt gjennom maskiner og man har målt reaksjonen på hva som skjer når de hører på forskjellig musikk.

Det er denne erfaringen hun vil bygge opp hos barneskole-elevene hun har lært opp i klassisk musikk siden i fjor vinter.

– Jeg mener at hvis du ikke fyller opp banken din av musikalsk erfaring, vil du sjelden få fullt utbytte av musikk du hører, sier Cardas.

Se video og hør barna synge:

Fjerdeklassinger uten spesiell musikalsk bakgrunn lærte klassisk sang og musikk av fiolinisten Berit Cardas. Nå går Åsne Emsell Larsen, Aurora Kjøl Malde og Håkon Johannson i femte klasse og fremfører klassiske storverk i Operaen.

Slik klarer 180 skolebarn å fremføre klassiske storverk med fullt orkester.

– Bieber er litt bedre enn Mozart

En uke tidligere øver to av femteklassingene i koret på å spille klassiske storverk på fiolin. De har øvd på å både synge og spille siden de var nesten ferdig med tredjeklasse på barneskolen.

– Hva er det du gjør feil nå? Den der spiller altfor sakte, utbryter Aurora Kjøl Malde og flytter fiolinen under haken.

– Eller det er du som spiller altfor fort, svarer venninnen Åsne Emsell Larsen mens hun stryker buen over fiolinstrengene.

– Jeg er ikke blitt så god på «1812 ouverturen» ennå, klager Aurora og titter bort på Mac`en med YouTube-videoen som akkompagnerer dem.

Det er kort tid igjen til den store konserten i Operaen, og de er enige om at nå gjelder det å tenke fokus og huske tekstene. De har brukt mange skoletimer i tillegg til hjemme-treningen.

– Noen ganger øver vi hele dagen på fele. Da blir det slitsomt, sier Aurora.

Gåsehud

Det er mye å huske på. Røde og oransje tøybiter skal plasseres i lommene og dras ut synkront på nøyaktig den samme takten. Her øver Åsne Emsell Larsen.

Foto: Henning Gulli / NRK

De har fått streng beskjed av korleder og fiolinist Berit Cardas om å ikke fikle med håret eller gjespe når de om få dager står på scenen i Den Norske Opera. Konserten har fått navnet «Gåsehud», og det var Cardas som dro dette i gang. Hun har tidligere undervist barn i klassisk musikk, fordi hun mener det er verdifullt.

Til vanlig hører venninnene mest på popmusikk. Kygo, Alan Walker og Ariana Grande er favoritter. Justin Bieber er også god til å synge, mener de.

– Hvis man tar Justin Bieber litt roligere og klassisk litt fortere, er de omtrent like flinke. Jeg tror kanskje Justin Biebers musikk er litt bedre enn Mozart, tror Åsne.

Selv om noen av de klassiske tekstene er på både gammel gresk og russisk, er ikke det noe problem. De har lært seg akkurat mange nok ord.

– Det hadde vært litt lettere hvis vi hadde forstått hva ordene betyr, sier Aurora mens hun forsøker å oversette et av de greske ordene på Google Translate på Mac`en på spisestuebordet, men finner det ikke.

– Kanskje de er så gamle at de ikke brukes mer – det er jo veldig gammel musikk.

Aurora Kjøl Malde

– Det blir sikkert litt skummelt. Men jeg har stått ganske mange ganger på scenen før, på avslutninger, sier Aurora Kjøl Malde.

Foto: Henning Gulli / NRK

– Det er gøy

Alle de 180 barna fra i alt tre skoler på Østlandet, har øvd både hver for seg og sammen siden i fjor vinter. Ingen av dem har mye erfaring med å synge eller spille – i alle fall ikke klassisk musikk.

På Fernanda Nissen skole i Nydalen i Oslo øver elevene fra Uranienborg skole, mens skolen deres pusses opp. Håkon Johannson har pause etter å ha gjort unna flere timer med sangøving og koreografi med skolekameratene. Han spiller i band og visste lite om opera.

– Det er veldig gøy. Jeg synger litt og liker pop best, sier Håkon Johannson.

Favoritt-artisten er Michael Jackson.

– Det er vanskelig å velge en favorittlåt, men jeg liker« Beat it,» «Bad» og «Thriller».

Hva med Mozart da?

– Jeg hadde hørt om ham hjemme, men aldri sett noen videoer på YouTube.

Det han er mest redd for at skal skje når de klassiske låtene skal framføres i Operaen, er å falle ned fra scenen. Jeg har vært i operaen før, men ikke der inne vi skal synge, forteller han.

Gåsehud

Håkon Johannson (i midten) øver noen dager i flere timer på sangene og koreografien sammen med hele koret.

Foto: Henning Gulli / NRK

– Gjør dem smartere

I ukene før konserten må de siste finessene sitte. Alle kan tekstene utenat, og selve melodiene. Men koreografien og rekvisitter som lys og fargede skjerf som skal beveges i takt, er ikke helt på plass ennå. Fiolinistene på Slattum skole i Nittedal øver på å få «1812 ouverturen» til å sitte. Uttale og diksjon på sangtekstene på gresk og russisk kan fortsatt perfeksjoneres.

– Følg munnen min». Ikke tull med «t-en» når sangen ender på «t», hvisker Berit Cardas oppmuntrende til de unge sangerne.

Hun har nettopp tatt tre stykker i å gjespe. Det er litt tett luft.

– Nå trenger vi lysene, roper hun og alle får utdelt hvert sitt lys.

De må trene på å slå dem av og på samtidig, og for all del ikke miste dem i gulvet.

Berit Cardas

Den verdensberømte fiolinisten Berit Cardas har lært horder av barn å synge og spille klassisk musikk.

Foto: Henning Gulli / NRK

– Hvis dere mister lysene under forestillingen, må dere ikke forsøke å lete etter dem, roper hun utover rekkene med barn i gymsalen de øver i noen dager senere.

Cardas mener skolene i landet forsømmer seg når det kommer til musikkundervisning. Selv klarer hun til og med å få de mest umotiverte til å synge Mozart.

– Det gjør dem smartere og bedre i stand til å sette pris på all slags musikk som voksne, sier hun etter at øvelsen er ferdig.

– Musikk er ikke rekreasjon

Det er fredag før konserten. Koret har øvd sammen med KORK, fiolinisten Arve Tellefsen og solister fra Det Norske Solistkor i fire timer.

Gåsehud

Barnekoret øver sammen med Kringkastingsorkesteret i Store Studio på NRK.

Foto: Henning Gulli / NRK

Cardas har jobbet på skoletrinn hvor det har vært mye tettere mellom de gode sangstemmene. Hun er overrasket over hvor mange som har oppdaget stemmen sin det siste året.

– Unger som bare gryntet, synger nå som solister. Hverken vi eller foreldrene visste at de kunne dette. De har sunget med talestemmen sin før, den har lite omfang. Nå finner de hylelyden helt oppe i toppen, og treffe toner i et stemmeleie de aldri har brukt. Når de kommer i gang, har de ubegrenset stemme. De klatrer og klatrer og kunne sunget enda lysere. Det er noen få som har mørk stemme og aldri kan bli sopran, men de har funnet seg en annen oktav å synge i.

Gåsehud

– Det vel ingen som er født med en kunnskap om at klassisk musikk er ukult, mener Berit Cardas. Her fra generalprøven i Den Norske Opera i Oslo.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Hun tror barn har større evne til å lære musikk enn vi tror om dem. Men det er helt nødvendig å øve. Hun misliker at det eneste barn i dag blir ordentlig presset på, er fotball. Hun har inntil ti gutter bare fra den ene av skolene – Slattum – som hun mener har lært seg å synge på nivå med Sølvguttene.

– Det visste ikke jeg for et år siden, og ikke de heller. Nå synger de helt nydelig, helt klokkerent.

Cardas tror mange barn aldri blir oppdaget i skolen, fordi de aldri får teste ut stemmematerialet sitt.

– Det må trenes på fysisk, som alt mulig annet man bruker kroppen til. Jeg tror det er enormt mye å hente der.

Cardas misliker når musikktimer brukes til å se på YouTube og synge med, for da er det bare rekreasjon. Hun synes det må være lov å kjøre barna hardt og presse ordentlig.

– Vi må våge å kreve mer av dem. Jeg tror alle unger som driver med musikk har en enorm kilde inne i seg. Kraniet er skrudd igjen, og må åpnes opp. Det gjelder også de som ikke nødvendigvis har lett for å treffe tonene. De hører godt selv når de ikke treffer tonen, men muskulaturen deres er ikke godt nok utviklet.

I likhet med å spille fotball, blir man ikke god bare av å stå og observere ballen som ligger foran et åpent mål, understreker hun.

– Ingen idretts-trener hadde funnet seg i det. Det er først når du kan noe, at du får den virkelig store opplevelsen.

Gåsehud

Feler på rekke og rad på scenen i Operaen. På halvannet år har barna lært å spille avansert klassisk musikk.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Det er sikkert ti meter høyt

Det er dagen for konserten, og barna henter fiolinene som henger på rekke og rad på scenekanten i Operaen.

«Tenk om jeg mister buen nedfor scenekanten»

«Oj, det er sikkert ti meter opp til taket, minst»

Scenekanten er høyt over stolradene der publikum skal sitte, og kan føles som kanten av et stup for en artist på snaut en meter.

– Dette er sikkert den største konsertsalen jeg har vært i, sier Åsne entusiastisk.

– Det var nesten som jeg hadde sett det for meg, tilføyer Aurora og ser oppover balkongene i den store Hovedsalen.

Håkon har tatt plass på øverste halvdel av kor-tribunen. Alle barna er kledd i sort og rødt. Langt hår er flettet og nå gjelder det å få vist for publikum at musikken sitter. Klassisk har blitt like naturlig som pop-musikk.

Gåsehud

Håkon Johannson synes det er fint å synge avansert klassisk musikk. – Jeg tror de fleste på skolen hører på pop-musikk, sier han.

Foto: Henning Gulli / NRK

Berit Cardas har blitt godt kjent med barna og har lagt merke til at de går og nynner og traller på klassisk musikk utenom øvelsene. Noe har skjedd. Musikken har nådd inn. Hun stiller seg opp foran kjempekoret og orkesteret, og drar i gang generalprøven med et selvsikkert smil.

Hun er opptatt av at det tar tid å undervise barn i musikk.

– Du kan ikke feie over musikk eller bare høre gjennom og tro du skal få noe ut av det. Der er det veldig mange skoler som må jobbe med det. De aner ikke at det tar et år å lære seg et konsertprogram. De aner ikke at hvis jeg skal spille en solokonsert på fele, så tar det måneder med mange timer om dagen også for meg å lære.

Cardas reagerer imidlertid på det hun synes er for mye snakk om at unger skal være så talentfulle. Selv nekter hun for å drive med talent-dyrking.

– De er i denne alderen de er mest mottakelig. Jeg har ingen ambisjoner om at disse skal nå langt, men lære at musikk er livsviktig.

Dokumentar om prosjektet Gåsehud, der 180 fjerdeklassinger skal lære seg å fremføre klassiske mesterverk av kjente komponister. Målet er en stor konsert på Operaens hovedscene, med KORK og Det Norske Solistkor. Igangsetter og primus motor Berit Cardas har jobbet i flere måneder med barna, som både synger og spiller fiolin i kjente verk som Halleluja-koret til Händel og Tsjaikovskijs 1812-ouverture mm.