Hopp til innhold

Stort monument over krigen satt opp i Holmenkollen

Etter å ha jobbet med prosjektet Roseslottet 2020 i tre år, kan kunstner Vebjørn Sand nå endelig se at monumentet over de fem krigsårene snart er ferdig.

Illustrasjon av Roseslottet slik det er tenkt å se ut ferdig

Stort monument over krigen satt opp i Holmenkollen. Illustrasjon: Sandbox AS.

Illustrasjon: Sandbox AS / Sandbox AS
Vebjørn Sand står bak monumentet over krigen Roseslottet i Oslo.

Ved Frognersteren i Oslo har de nå reist den siste av fem master, som er en del av kunstverket Roseslottet 2020. Hele prosjektet skal være ferdigstilt 8. mai - 75 år etter frigjøringen av Norge i 1945.

– Installasjonen består av fem konstruksjoner, som skal symbolisere de fem krigsårene og forskjellige sider ved motstandskampen. Disse skal bli lyssatt, og vil kunne ses fra Oslo sentrum og omegn, forklarer Vebjørn Sand. Han er kunstnerisk ansvarlig og daglig leder for prosjektet.

Monumentet skal stå i Holmenkollen i ett år.

Har fått kritikk

Vebjørn Sand har måttet tåle kritikk for prosjektet. Han har fått låne tomten gratis av Oslo kommune, men det vil koste penger å besøke installasjonen. Det har fått kritikk fra foreningen Norske billedkunstnere.

– Det blir alltid forskjellige synspunkter på ting, det er klart det. Men dette skal være et stort kunstverk, som skal være for alle. Vi må ha en liten inngangsbillett, rett og slett for å få dette til å gå rundt økonomisk.

Vebjørn Sand foran kunstverkene i Roseslottet

Vebjørn Sand foran kunstverkene i Roseslottet.

Foto: Runa Leinan / NRK

Hundre malerier

I tillegg til de fem konstruksjonene, så har Sand malt omtrent hundre bilder med inspirasjon fra okkupasjonen og motstandskampen i Norge. Disse maleriene blir en del av kunstprosjektet Roseslottet.

– Jeg har brukt tre år og 40 år på å male disse bildene, som vi kunstnere bruker å si. Det er fordi det ligger mange, mange år med trening og studier for å få til teknikken som kreves for å kunne lage så mange bilder på relativt kort tid.

Illustrasjon av Roseslottet 2020, slik det er tenkt å se ut ferdig.
Illustrasjon: Sandbox AS / Sandbox AS

Sand forteller at han har fått dykke ned i et spesielt fotoarkiv med bilder som har gitt han inspirasjon. I tillegg har han reist landet rundt de siste par årene for å snakke med tidsvitner, som Sand har portrettert og fortalt historien til. Tidsvitnene skal også hedres under åpningsseremonien 8. mai.

– Jeg har fått hjelp av Tore Greiner Eggan med å få tilgang på et fotoarkiv med hundre og femtitusen bilder som tyskerne tok under krigen. Da kom jeg inn i en verden og tenkte at her var det fantastisk mye for å få en tidskoloritt og ideer til å utvikle bilder.

Prosjektet har fått navnet Roseslottet, etter inspirasjon fra den tyske motstandsbevegelsen Den hvite rose. Prosjektet er et samarbeid mellom kulturlivet, staten og privat næringsliv.

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images