Hopp til innhold

To millioner i bot for valglekkasje

Over to millioner kroner kan det koste norske medier å publisere valgdagsmålinger før klokken 21 i kveld.

Aviser
Foto: Eva Susanne Drugg / NRK

For første gang overvåker Medietilsynet mediene på valgdagen, for å se at de ikke lekker valgdagsprognoser og meningsmålinger.

Millionbot

Gudbrand Guthus som er ansvarlig for Meditilsynets valgovervåking, forteller til NRK at de på valgdagen saumfarer de mest sentrale aktørene innen norsk radio, tv, internett og aviser for å kontrollsjekke.

For dem som lekker valgdagsmålinger er prisen høy. Medietilsynet kan ilegge foretak som bryter forbudet et overtredelsesgebyr på inntil to millioner kroner.

Ny oppgave

Det er første gang denne jobben faller på Medietilsynet. Stortinget bestemte i mai i år at Medietilsynet var bedre egnet som medieovervåker enn Kommunaldepartementet som hadde denne rollen før.

– Vi er vant med på å følge med på det som skjer i media, vant til å føre tilsyn og å håndheve. Dette er et annet formål enn det vi normalt har, så man kan si at det er motforestillinger mot at vi skal gjøre dette, men det er en oppgave som vi har fått og som Stortinget vil at vi skal gjøre, sier Guthus.

Stemmekonvolutt
Foto: Ingrid Mathilde Langvik / NRK

Skal ikke påvirke

Forbud mot å offentliggjøre valgprognoser og -resultat gjelder fra natt til søndag frem til mandag kveld klokka 21.

Begrunnelsen er at mediene ikke skal være med på å påvirke velgerne når avstemmingen foregår og at det skal være rolige og verdige forhold under avstemmingen.

Mediene har lov til å offentligjøre meningsmålinger som er foretatt senest lørdag, på søndag og mandag. Det som ikke er tillatt er å komme med valgmålinger som er foretatt på valgdagene søndag og mandag.

Politisk innhold, som debatter, er fortsatt lov å offentliggjøre, selv om mange mediebedrifter oppfordrer redaksjonene til å dempe de politiske utspillene.

– Ja, vi ser ikke på det i det hele tatt. Det er ikke noe forbud mot det i valgloven, slik at det er fritt opp til den enkelte redaksjon hvordan de vil gjøre det, sier Guthus.

Gjelder også privatpersoner

Forbudet mot å offentliggjøre valgdagprognoser gjelder alle norske foretak, samt privatpersoner. Likevel er det bare foretak som kan bli bøtelagt for overtredelser, forklarer Guthus.

Han tror ikke Medietilsynet vil finne lovbrytere når de gjennomgår norsk media på valgdagen.

– Vi har en beredskap som gjør at vi kan ta noen dersom det er overtredelser, men vi mener at dette forbudet er såpass godt kjent at vi tror ikke vi kommer til å ta noen.

Kulturstrøm

  • Monet-maleri under hammeren

    Claude Monets maleri «Le Grand Canal» ble solgt for 56 millioner dollar – over en halv milliard norske kroner – på Sotheby's i New York.

    Maleriet er ett av flere verk den franske kunstneren malte fra Venezia tidlig på 1900-tallet. Salget av «Le Grand Canal» gjør det til det dyreste av Monets Venezia-verk.

    Claude Monet-maleriet Le Grand Canal
    Foto: NIKLAS HALLE'N / AFP
  • Zelenskyj talte til Cannes-festivalen

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte via video til filmfestivalen i Cannes, som opna tysdag.

    – Til slutt vil hatet forsvinne, og diktatorane vil døy, sa han i den overraskande talen under opninga av den 75. filmfestivalen i Palais des Festivals i Cannes.

    I talen refererte han til makta av filmen under andre verdskrig, og han nemnde spesifikt Charlie Chaplins film «Diktatoren», som gjorde narr av nazileiaren Adolf Hitler.

    – Vi treng ein ny Chaplin i dag for å bevise at filmen ikkje har mista stemma si, sa han i talen, som han fekk ståande applaus for.

    Krigen i Ukraina blir eit dominerande tema på festivalen, og ein dag er reservert for ukrainske filmskaparar. Dokumentarfilmen «Mariupolis 2» av den litauiske filmskaparen Mantas Kvedaravicius som vart drepe av russiske styrkar i april, blir vist spesielt. (NTB)

    Volodymyr Zelenskyj taler til filmfestivalen i Cannes 17. mai 2022
    Foto: Vianney Le Caer / AP